Torbjørn Røe Isaksen i engasjert prat med elevene på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han vil gjerne fortsette som kunnskapsminister, og fortsette arbeidet for yrkesfagene. Foto: Hans Skjong / Utdanning.
Isaksen vil fortsette yrkesfagsatsingen i fire nye år
Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) rakk så vidt å vinne valget før han gikk ut i pappapermisjon. Han mener det er viktig at prosjekt Solberg får fortsette sin yrkesfagsatsing.
– Jeg synes vi har kommet godt i gang, men det er mye som må gjøres. Sånn overordnet sett mener jeg vi er i ferd med å få en bedre diskusjon enn vi hadde for noen år siden, det var en periode der mitt inntrykk var at diskusjonen bare handlet om frafall, nå har vi fått en diskusjon mer om hvordan yrkesfagene skal styrkes, sier kunnskapsministeren til Yrke.
Han mener det er tre spor regjeringen har fulgt for yrkesfagene, og som den vil fortsette med.
– De to viktigste tingene vi har gjort er yrkesfaglærerløftet, sette i gang det, en strategi for videreutdanning og rekruttering, så er det løftet for fag-skolene. Fagskolene og yrkesfaglærerne er i mange år nærmest blitt oversett, og da jeg kom inn i departementet var det ingen systematisk politikk i hvordan man skulle investere i yrkesfaglærerne og fagskolen, sier Isaksen.
Lærersønnen
Det er mange spekulasjoner rundt hvem som blir kunnskapsminister i Erna Solbergs andre regjering. Flere aviser mener Isaksen kan være interessert i et bytte, eller at andre fra andre partier vil inn i departementet.
Lærersønn Isaksen understreker at han har lyst til å fortsette.
– Jeg tror når man ser de fire årene under ett, så er det viktig å si at jeg er sulten på mer. I de åtte årene som var før oss, så kom det en stortingsmelding på slutten av perioden som hadde mye bra i seg, men så skjedde det lite før det, sier Isaksen.
Han er tidligere blitt omtalt som Høyres kronprins, og kommentatorer har påpekt at han muligens vil søke seg over til andre utfordringer for å bygge seg opp som en framtidig statsminister.
I samtalen med Yrke blir Isaksen imidlertid ivrig når han snakker om hva som gjenstår å gjøre for yrkesfagene.
– Bare for å ta yrkesfaglærerløftet, der er det masse igjen. Det settes i gang videreutviklingstilbud, jeg vil gjerne ha flere av dem som er enda mer programspesifikke og utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet, sier Isaksen.
– På lærlingsiden har vi økt tilskuddet fem ganger, vi har innført en lærlingstrategi for første gang, og krav om lærlinger på alle relevante prosjekter som det offentlige kjøper inn, sier han.
Penger løser ikke alt
Høyre-mannen erkjenner også at det ikke er alle utfordringene med å få nok læreplasser kan løses med mer penger og økte tilskudd.
– Vi har ikke godt nok materiale til å si noe om hvem som faktisk mangler lærlingplass. I noen fag er det et underskudd på lærlingplasser, og det er mye som tyder på at det er uklart hvem som har ansvar for å skaffe nye lærlingplasser. Dette er nøkkelen. Det hjelper ikke å garantere ungdommer læreplass, hvis det ikke er noe innhold i det, sier Isaksen.
– Men burde det ikke være ganske lett å få klarhet i hvem som har det ansvaret?
– Det skulle man jo tro, men sannheten er at det ansvaret er for uklart. Eleven har selv litt av ansvaret, også. Vi trenger en tydeligere plassering av det ansvaret, sier Isaksen.
Han mener det er avgjørende å få bedre analyser av hvem som sliter med læreplasser hvor. Og at fylkene må bli tøffere til å kutte fag eller plasser selv om det betyr at færre får førstevalget.
– Dette er egentlig noe vi først har begynt å pirke i det siste året. Etter tre år begynte vi å stille spørsmål ved hvorfor vi ikke så mer resultater av å øke lærlingtilskuddet, sier Isaksen.
Isaksen mener han har et ansvar for å snakke opp yrkesfagene, men også for å drive politikk og påpeke feil og mangler. Han gir bygg- og anleggsbransjen skryt for å ha tatt tak som motarbeider en utvikling i useriøs retning.
– Det er viktig for å unngå et stempel som en bransje med sosial dumping og så videre, sier Isaksen.
Yrke like viktig som master
– Jeg tror en av grunnene til at statusen til yrkesfagene blir lavere, er at yrkesfag ofte snakkes om i samme åndedrag som frafall og at norsk presse skriver ekstremt lite om fagutdanning og norsk arbeidsliv. Da får man ikke fram norsk fagarbeidertradisjon og hvor viktig det er for en kommune å ha kvalifiserte folk, sier Isaksen.
Isaksen har et slagord om at yrkesutdanning er like viktig som mastergrad.
– I neste periode, skal vi gå gjennom alle yrkesfagprogrammene. Vi skal også gå gå gjennom alle læreplanene, og en av mine kjepphester er at kunst og håndverk er blitt alt for teoretisk, og leder mot en studieforberedende vei i stedet for et praktisk fag. Det er ganske interessant å prøve å gjenreise det praktiske, sier Isaksen.
Det skal også utarbeides nye læreplaner for yrkesfagene. Da er det viktig at så mange som mulig gir sine innspill.
– Det er en diskusjon jeg håper skal gå på alle klasserom og i alle verksteder, sier Isaksen.
