Frp foreslår å gjøre «lærer» til en beskyttet tittel
Å gjøre «lærer» til en beskyttet tittel bør inn i en ny regjeringsplattform, mener Frp. Det er musikk i Venstre-leder Trine Skei Grandes ører.
– Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram at yrkestittelen «lærer» bør bli beskyttet for de lærerne som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning. Dette ønsker jeg skal bli regjeringens nye politikk, sier Frps Roy Steffensen til NTB.
Han er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og reagerer på at alle kan kalle seg lærer, i motsetning til advokat eller lege.
– Det mener jeg er feil, og jeg ønsker å heve statusen til yrket og for dem som skal gi ungene våre kunnskap, understreker Steffensen.
– Følt oss alene
Venstre-lederen kunne ikke vært mer enig i behovet for å øke lærernes status.
– Hvis du skal øke statusen, kan ikke alle gå rundt å kalle seg lærere, forklarer Grande til NTB.
– Det er fint når vi opplever at Frp kommer oss i møte på et område vi har følt oss litt alene på, sier hun.
Samarbeidet på borgerlig side blir annerledes enn i forrige periode, fordi KrF foreløpig har sagt nei til regjeringsdeltakelse eller en ny samarbeidsavtale.
Men Venstre drøfter nå å gå inn i regjeringen, og en avklaring er ventet før jul.
KrF-krav om lærernorm
Samtaler mellom Venstre og Høyre og Frp om en mulig regjeringsdeltakelse pågår parallelt med budsjettforhandlingene på borgerlig side, hvor også KrF er med.
KrF krever der en lærernorm på skolenivå på maks 15 elever per lærer til og med 4. klasse og 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn.
Steffensen ser ingen motsetning mellom kravet om lærernorm og det å gjøre «lærer» til en beskyttet tittel.
– En norm vil i begynnelsen trolig føre til enda flere lærere uten kompetanse, men det bør ikke være til hinder for at man beskytter tittelen samtidig. Beskytter man tittelen, vil de som ikke er lærer måtte ha en annen tittel, sier han.
To ulike problemstillinger, mener Grande.
– Så mange lærere som vi mangler, blir en lærernorm fort en «voksennorm», konstaterer hun, med henvisning til at mange av de nye i klasserommene vil måtte være ufaglærte.
Ikke posisjoner, men politikk
Foreløpig handler sonderingene mellom Høyre, Frp og Venstre etter det NTB forstår ikke om posisjoner, men om å avklare politikk med tanke på en eventuell felles plattform.
Budsjettprosessen er årsaken til at sonderingene for tiden går på lavgir, forklarte statsminister og Høyre-leder Erna Solberg til NTB for vel en uke siden.
– Vi snakker sammen, men det er ikke så mange konklusjoner, er Grandes knappe kommentar onsdag.
Uansett om Venstre går inn i regjeringen eller ikke, vil den være avhengig av KrF eller andre for å få flertall i Stortinget.
Skatt og klima
Budsjettforhandlingene vil trolig gi en pekepinn om hvilke problemer som må løses for at Venstre skal kunne gå inn i regjeringen.
For å skaffe rom for egne satsinger på 15 milliarder kroner i sitt alternative budsjett har Venstre lagt til en del miljø- og klimaavgifter, som dieselavgift. Det er neppe musikk i Frp-politikernes ører.
Frp-leder Siv Jensen har for sin del uttalt at kampen mot eiendomsskatten er «ualminnelig viktig» for partiet i sonderingene. Samtidig har Steffensen tidligere tatt til orde for at fraværsgrensen, med noen justeringer, bør inngå i en regjeringsplattform.
(©NTB)
