Giske vil ikke avskilte lærere

– Hvis kommunene allerede nå har begynte å bruke de nye kompetansekravene til for eksempel å lønne lærere lavere, da er det innført en ordning Stortinget ikke er blitt varslet om. Jeg forstår at Utdanningsforbundet reagerer når tusenvis av dem som i dag underviser i skolen plutselig ikke lenger er formelt kvalifisert til å undervise etter loven. Vi kan ikke plutselig avskilte tusenvis av lærere, sier Giske.

– Utdanningsforbundet er kritisk til at de nye kompetansekravene er gitt tilbakevirkende kraft. Hva mener du om det?

– Vi er for nye kompetansekrav til lærerne. Stoltenberg II-regjeringen innførte kompetansekrav i undervisningsfagene for nyutdannede lærere i 2012. Men disse kravene gjaldt bare lærere som har fullført lærerutdanningen sin etter 1. januar 2014. Vi støttet ikke Høyres forslag om at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, påpeker Giske.

– Utdanningsforbundet hevder at lærere som søker seg til nye stillinger, kan få problemer. Hva er din kommentar til det?

– Det ser ut til at kompetansekravene som er innført fra 1. august 2015, kan ha slike uavklarte og uheldige konsekvenser for den enkelte lærer, skolen og skoleeier, sier Giske, som er leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Utdanningsforbundet påpeker at lærerne er pålagt å ta videreutdanning for å fylle de nye kompetansekravene, men siden staten ikke er pålagt å fullfinansiere videreutdanningen, får de ingen rett til å ta denne videreutdanningen. Hva mener du?

– Jeg er opptatt av de økonomiske konsekvensene for kommunene. Det er ikke tatt høyde for disse videreutdanningsutgiftene i forslaget til statsbudsjett. Uten tilstrekkelig finansiering kan vi ikke pålegge lærerne å gjennomføre videreutdanningen. For hvis noe er pålagt, da må arbeidsgiver ta regningen. Det er et vanlig prinsipp i arbeidslivet, sier Giske.

To konkrete forslag

Trond Giske og fire andre stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet står bak representantforslaget som ble levert 21. oktober. De andre er Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen.

Representantene ber regjeringen legge fram en sak i Stortinget der de redegjør for mulige konsekvenser av innføringen av de nye kompetansekravene. De forlanger også en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres.

Representantene vil også at det åpnes for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014, skal få vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag.

Realkompetanse

Giske foreslår at det må gis en mulighet til å vurdere realkompetanse og andre overgangstiltak for å sikre en god implementering av kompetanseløftet i den norske skolen.

– Dere foreslår at lærerne skal få vurdert sin realkompetanse og at de eventuelt skal få mulighet til å bli godkjent uten å delta i videreutdanning. Er det nødvendig å vurdere realkompetansen til nesten 40.000 lærere med allmennlærerutdanning?

– Det kan vi begynne å diskutere når vi nærmer oss 2025. For regjeringen har bestemt at kravene skal innføres over ti år. Det er også innført en mulighet til å utvide fristen til 2030, sier Giske.

– Hva med å beholde dagens unntaksbestemmelse i stedet, slik Utdanningsforbundet foreslår?

– Unntaksbestemmelsen skal i alle fall gjelde i ti år, sier Giske.

Han påpeker at det ikke er bygd opp tilstrekkelig kapasitet i universitets- og høyskolesektoren til å videreutdanne så mange. Det gjør det problematisk for lærere å få tatt den videreutdanningen de trenger for å oppfylle de nye kompetansekravene, så raskt som det regjeringen nå ser for seg.

Høyre peker på kommunene

Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre sa på Politisk kvarter i NRK i dag at kommunene må ta ansvar for videreutdanningen av lærere og sørge for at skolene får nok lærere som oppfyller de nye kompetansekravene.

– Vi stiller krav til kommunene. Og det er ingen straff å sitte på skolebenken, sånn som Giske framstiller dette. Videreutdanning er en flott mulighet for lærerne, sa Vinje.

Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet mener regjeringen legger opp til en avskilting av lærerne. Hun er heller ikke fornøyd med Arbeiderpartiets forslag. Hun mener den grunnutdanningen dagens lærere har er god nok.

Giske vil at nye lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, men det er måten kompetansekravene innføres på, han forlanger en utredning av.

Les også: Handal: – Lærere diskvalifiseres gjennom nye kompetansekrav