Høyre vil gjøre én lærer på hver barneskole til spesialist i tidlig lese- og skriveopplæring, men vil ansette en eneste ny lærer for å gi elevene denne opplæringen, poengterer utdanningsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap). Ill. foto: Paal Svendsen
Høyre kopierer Aps skolepolitikk
Høyre går til valg på lånte ideer og løsninger i skolepolitikken.
Utdanning presenterte 10. august Høyres skoleløfter for neste stortingsperiode. Det må ha vært en enkel jobb å lage skoleløftene ettersom de er en blåkopi av tiltakene Arbeiderpartiet allerede har innført i Osloskolen. Se bare her:
1. Intensivopplæring: Høyre vil innføre en «intensivopplæring av elever som blir hengende etter». Dette gikk Arbeiderpartiet til valg for to år siden, og forrige skoleår var intensivoppfølgingen i gang i Osloskolen. Intensivoppfølging innebærer at elever som trenger ekstra tid og faglig oppfølging med læreren får dette, uten at vi setter i gang utredninger og spesialundervisning. PP-tjenesten har i samarbeid med skolene laget egne intensivkurs for elevene som vi ruller ut på stadig flere skoler.
2. Spesialister i lese- og skriveopplæring: Høyre vil gjøre én lærer på hver barneskole til spesialist i tidlig lese- og skriveopplæring. Byrådet har allerede ansatt 120 nye lærere som utelukkende arbeider med lesing, skriving og regning på 1.–4. trinn, som en støtte til de øvrige lærerne. Disse kommer i tillegg til lærerne KrF har fått gjennomslag for i budsjettforlikene på Stortinget. Det som skiller Arbeiderpartiet og Høyre, er at Høyre oppsiktsvekkende nok ikke vil ansette en eneste ny lærer for å gi elevene bedre lese- og skriveopplæring. Dermed kan konsekvensen av Høyres skoleløfte være at klassene blir større fordi lærere nå skal tas ut i egne spesialfunksjoner.
3. Nedre grense for skolekvalitet: Høyre vil innføre en «nedre grense for skolekvalitet», og gi skolene «hjelp til å løfte kvaliteten». Det nedsettende uttrykket «nedre grense for skolekvalitet» er ikke måten vi i Arbeiderpartiet snakker om norske skoler på. Men vi erkjenner at ulike skoler også har ulike utfordringer. Derfor har byrådet alt innført det vi kaller «positiv forskjellsbehandling». Det innebærer at skoler med svake resultater eller spesielle utfordringer får ekstra faglig oppfølging, lederstøtte og ekstra ressurser.
Høyre sier også at de har mål om 50 prosent barnehagelærere, men dette har allerede Arbeiderpartiet slått fast i Oslo og er på full vei mot. Høyre vil videre lovfeste en kommunal plikt til å «banke på dører» for å få innvandrerbarn til å bruke barnehagen. En merkelig ting å lovfeste, men oppsøkende arbeid er like fullt viktig for å få flere inn i barnehagen. For da Arbeiderpartiet overtok etter Høyre i Oslo, sto 5500 barn utenfor barnehagefellesskapet, og byrådet har derfor satt i gang en egen rekrutteringsoffensiv.
Høyre sier de har nye ideer og bedre løsninger, men i realiteten er det lånte løsninger partiet nå går til valg på i skolepolitikken. Mer problematisk er det at partiet samtidig overser to fundamentale utfordringer som Røe Isaksen etterlater seg som kunnskapsminister: at det har blitt mindre populært å søke lærerutdanning, og at skolen har for få lærere til å følge opp hver enkelt. Begge deler er forutsetninger for nesten alt annet i skolen, og noe velgerne kan sette øverste på dagsordenen til en ny kunnskapsminister om de stemmer fra Jonas Gahr Støre som statsminister. Det viktigste i skolen må bli det viktigste i skolepolitikken.