Får barnehage-
barna bleiefrie
i toårsalderen

– Det tidligste jeg har erfart, var en på 1,5 år som sluttet med bleie. Men de fleste slutter når de er rundt to år, etter litt trening, sier pedagogisk leder Therese Mikkelsen. 

– Vi tilbyr alle å sitte på potte eller do i forbindelse med hvert bleieskift. De aller fleste barna vil det, sier hun.

Therese begynte å arbeide i barnehage i 1993. Siden 2009 har hun jobbet i Sognsveien barnehage i Oslo. Hun begynte tidlig å sette bleieslutt på agendaen.

– Jeg liker å jobbe med de minste barna. Det å gjøre dem til selvstendige individer og gi dem mestring er en del av jobben min. Å sitte på potte og tisse klarer de aller fleste tidlig. Ikke hver gang, men stadig oftere. 

Barnas foresatte er med på notene, anskaffer potte hjemme og går inn for å hjelpe barna med å bli bleiefrie: – Vi tar det opp i utviklingssamtaler. Foreldrene stiller seg som oftest positive til å innføre lignende rutiner hjemme, sier Therese. 

– Skal barnet få søsken, kan det av og til være viktig å forsøke å slutte med bleien i god tid før det nye barnet kommer. Lar det seg ikke gjøre, er det ofte like greit å vente til litt etter at det nye barnet er født. 

Veier avfall 

Sognsveien barnehage har åtte avdelinger. Én uke i året holder de klimauke. Da veier de avfallet ved hver avdeling for å dokumentere mengden søppel de produserer. 

– Da produserer vår avdeling betydelig mindre enn de andre småbarnsavdelingene. I fjor var fire av de seks toåringene våre bleiefrie. Når vi skifter åtte-tolv bleier mindre per dag, blir det betydelig reduksjon i avfallsmengden i løpet av en uke. 

Ekstra klær og sko 

Når Therese Mikkelsen og de andre på avdelingen merker at bleien er tørr mellom skiftene, lufter de muligheten for å ta av bleien helt med foreldrene. 

– Vi setter aldri i gang uten at foreldrene har godkjent det. Det krever ofte litt flere klesskift og ekstra sko i barnehagen. Noen uhell må en regne med, men det pleier å gå kun kort tid – noen dager eller et par uker – så har barna kontroll. 

– Det kan bli litt mer jobb for oss en periode, men det tar vi gjerne. Jeg tror det er til barnets beste å kunne si ifra og gå på do selv. 

Lesestund 

Avdelingens bad har tre potter og et toalett med sete for barn, slik at de små kan sitte komfortabelt. Når Therese sier til barna at de skal gå på badet, finner de selv frem potter og gjør seg klare for en hyggelig stund. 

– Her er det en bleie som må skiftes først, sier Therese etter at hun har snust ut i luften. 

Med kjappe grep skiftes en bæsjebleie mens to andre barn står og venter. Bleiene blir tatt av, og tre småbarn setter seg ned på hver sin potte. Therese finner frem en bok. 

– Jeg pleier som oftest å sitte ned og lese, synge eller snakke med barna mens de sitter på potta. Har noen gjort noe i potta, sier vi at det var bra, men vi gjør ikke et stort nummer ut av det. De litt større barna sitter på wc med ekstra do-ring, de som vil får prøve det. 

Rimeligere uten bleier 

Jentene slutter ofte med bleie litt tidligere enn gutter, men guttene følger som regel like etter.

– Det hadde nok vært enklest for meg at barna gikk med bleie, men det ville ikke vært det beste for dem. Det er i barnas interesse at vi gjør dette. Når de klarer nye ting, vil de stadig prøve å mestre andre ting, sier Therese.

– I tillegg til at jeg tror at det er bra for barna å bli bleiefrie, er det jo også bra for miljøet og for familienes økonomi. 

 På do ved hvert bleieskift

I Forskerspiren Montessoribarnehage i Trondheim jobber de også systematisk med å få barna bleiefrie. 

En av pådriverne er barnehagelærer Cathrine Henriksen. Hun jobber i en avdeling med barn på to og tre år. 

– Før jul var 10 av 12 barn bleiefrie på min avdeling. Det har blitt en kultur hos oss at vi setter alle barn på do ved hvert bleieskift. Vi har små toaletter som passer for dem. Slik unngår vi overgangen fra potte til do, som kan være et unødvendig mellomsteg, sier hun. 

Foreldrene i barnehagen blir informert om rutinene og er positivt innstilt til å følge opp hjemme. Det å få truse på kan være stas for barn som er i ferd med å slutte med bleier. 

– Men ikke ta trusen utenpå bleien. Den bør være forbeholdt til når de klarer å gå uten bleie, understreker Cathrine. 

Hvis barna har med truser i barnehagen, pleier hun oppfordre dem til å droppe bleie. 

– Da kan jeg si noe sånt som: «Oi, har du med truse i dag? Da må vi prøve å gå uten bleie.» Jeg ser at enkelte unger stolt viser frem trusene de har fått når de har sluttet med bleie, så det er helt tydelig en milepæl for de fleste barn å bli bleiefrie. 

Cathrine oppfordrer også foreldre til ikke å vente til sommeren med å kutte ut bleiene.

– Det kan være fint å gjøre det om våren. Da innarbeides gode rutiner og trygghet på at de mestrer dette, i god tid før de eventuelt skal skifte avdeling på høsten. Venter man til ferien, kan det bli mye nytt for barna når de kommer tilbake til barnehagen. Da kan prosessen med bleieslutt kanskje bli lengre, er min erfaring. 

Når barna slutter med bleier, er det ofte litt mer hektisk i barnehagen.

– Vi springer frem og tilbake til badet en god del når det er barn som nettopp har lagt bort bleien. Vi har en litt lang korridor bort til badet. Det blir litt trim, men det gjør vi gjerne. Vi mener det er viktig for barnet å lære å gå på do tidlig, sier Cathrine Henriksen. 

Hun er skeptisk til at barn bruker bleie til de nærmer seg skolealder.

– Min erfaring er at det er lettere å få de yngre barna til å slutte med bleie enn de som er på storbarnsavdeling. De større barna kan være mer skeptiske og uttrykke mer motvilje.

Hennes råd er å gjøre overgangen så naturlig som mulig. 

 – Ofte sier man at man skal gå og skifte bleie. Jeg tenker at man heller kan si at man skal «gå på badet» og gjøre det å sitte på potte eller do til en del av rutinen.

 – Hvor tidlig begynner du å sette barna på do? 

– Når de begynner i barnehagen. Ingen andre avkom i dyreverden vil tisse og bæsje på seg, babyer vil nok ikke det de heller. I enkelte kulturer er barn tørre veldig tidlig. Det er ingenting i veien for at norske barn ikke skal være det, også, sier Cathrine.

Hun trekker også frem miljøaspektet. Færre bleier betyr mindre søppel. 

– Det gjør også hverdagen i barnehagen mye lettere når mange av barna har sluttet med bleie, og vi ikke trenger å bære ut like mye søppel, sier Cathrine Henriksen. 

Gode råd til bleieslutt

Det bør være kort vei for barnet når det må forte seg på do. Slik får ikke barnet i like stor grad følelsen av å måtte avbryte andre ting det holder på med, for å gå på do.

Badet bør være stort nok til å romme et skap eller en kommode med skiftetøy til barna, plassert slik at de selv kan finne frem det de trenger. Ved å gi barna mulighet til å være selvstendige og vise dem at voksne har tillit til dem i prosessen, vil de ha større sjanse for å tro på seg selv og å lykkes.

Doene bør være små i størrelsen, tilpasset barnas høyde. Har man ikke slike, bør det finnes en stabil krakk der, som gjør barna trygge når de setter seg.

Potter kan også brukes. De skal stå på badet ved siden av doen, ikke tas med andre steder i rommet.

Gjør det til en rutine at barna vasker hender etter dobesøk, uansett resultat. En lav vask med enkel tilgang til såpe og tørkepapir sørger for selvstendighet også her.

Kilde: Montessori Norges nettsted