Trond Giske mener praktiske ferdigheter er for lite vektlagt i skolen

Innføring av den «Den praktiske skolesekken» er en del av Arbeiderpartiets skolesatsing.

– Grunnskolen har de siste årene blitt stadig mer tilpasset elever som har tenkt å velge studiespesialiserende på videregående. Det skjer selv om vi vet at rundt halvparten av elevene kommer til å velge yrkesfag, sier Trond Giske.

Målet er også at «Den praktiske skolesekken skal bidra til å få ned frafallet på yrkesfagene.

– Leder for Ludvigsen-utvalget, professor Sten Ludvigsen, sier at skolen må tørre å velge noe vekk. Nå foreslår dere noe nytt inn. Hvorfor det?

– Vi foreslår ikke et nytt fag, men en mer praktisk tilnærming til de fagene elevene allerede har. «Den praktiske skolesekken» skal bidra til å gi alle elever nye måter å nå de eksisterende kompetansemålene på. Vi vet jo at mange elever forstår teori bedre hvis de får prøve seg praktisk.

– Skal lærerne bare sette i gang med dette, eller får de etter- og videreutdanning i å lære elevene praktiske ferdigheter?

– Her er det bare å sette i gang. Mange lærere i grunnskolen er allerede gode på å la elevene ta i bruk praktiske ferdigheter i fag. Men dette skal handle om mer enn de praktisk-estetiske fagene. Derfor bør dette inn i flere fag på lærerutdanningene. I tillegg bør det være mulig å tilby etter- og videreutdanning i hvordan man kan ta i bruk praktiske ferdigheter i flere fag, sier han.

Vil gjøre «å utforske og skape» til en sjette ferdighet

– Vi har også tenkt å innføre en ny, sjette grunnleggende ferdighet i å utforske og skape, sier Giske.

– Hvilke skoletrinn skal ta i bruk «Den praktiske skolesekken»?

– Arbeiderpartiet vil ha en skole med mer praktisk læring helt fra første klasse på barneskolen. «Den praktiske skolesekken» skal være en nasjonal satsing, der målet er å gi elever i hele grunnskolen bedre kjennskap til hva fag- og yrkesopplæring er. For å få det til, er det behov for et tettere samarbeid mellom skolen og arbeidslivet. Vi vil også ha økt satsing på gründerskap og elevbedrifter, sier Giske og fortsetter:

– I første omgang mener jeg det er viktigst å satse på ungdomstrinnet. For når elevene kommer hit, øker teoripresset og karakterpresset. Det har ført til mindre vekt på praktiske ferdigheter. Ungdomsskolen må bli like attraktiv for elever som har tenkt seg på yrkesfag som elever som har tenkt seg på studieforberedende. Der er vi ikke i dag, sier Giske.

Han er også opptatt av at færre elever lærer seg praktiske ferdigheter hjemme: – De som ikke har foreldre eller andre voksne rundt seg som er i praktiske yrker vet for lite om yrkesfagene.

– Da Kristin Halvorsen (SV) var kunnskapsminister, fikk hun innført valgfag på ungdomstrinnet. Det er også blitt populært med arbeidslivsfag? Holder ikke det?

– Fortsatt sliter vi med at en av fire elever faller fra på videregående. Det er flest gutter som sliter. Mange tiltak har blitt satt i verk for å få ned frafallet og nå ser vi en svak framgang, men vi langt fra i mål. Derfor mener jeg at dette er et viktig grep, sier Giske.

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 73 prosent av elevene som startet på videregående i 2011 fullførte i løpet av fem år. Økningen er på 0,3 prosentpoeng fra året før. Andelen elever som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, har lenge ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent. Årets tall er best på 17 år, skriver Kunnskapsdepartementet.

Trond Giske er ikke imponert. Han påpeker at dersom tallet på elever som fullfører øker i dette tempoet, vil man være i 2060 før man har funnet de grepene som får hele kullet til å fullføre.

– Skal det følge penger med «Den praktiske skolesekken»?

– Ja, forslaget er en del av Arbeiderpartiets skolesatsing som vi skal bruke 10 milliarder på, sier han.

Forslaget om å innføre «Den praktiske skolesekken» fikk god mottakelse fra blant annet Skolens landsforbund da det ble fremmet på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Satsingen ble vedtatt og ligger nå som et eget punkt i programmet.

Ap vil ha samarbeid med arbeidslivet fra barneskolen

– Arbeiderpartiet var pådriver for innføring av «Den kulturelle skolesekken». Da satsingen ble evaluert av Rokkan-senteret i Bergen for noen år siden, sa elevene at de var mer opptatt av å delta i kulturaktivitetene selv enn å bare være passive tilskuere. Det har også kommet kritikk av at prosjektene er for lite rettet mot skolens kompetansemål? Hva med «Den praktiske skolesekken»?

– Et av målene med «Den praktiske skolesekken» er at elevene skal få bli kjent med ulike fag og yrker, slik at de kan ta mer kvalifiserte valg. Vi vil at elever skal få mulighet til å besøke bedrifter og at bedriftene skal få mulighet til å presentere sine bransjer og yrker for elevene. Så må det være opp til kommunene å tilpasse innholdet til sitt lokale arbeidsliv. I tillegg skal skolemyndighetene bidra med å systematisere gode opplegg som skoler over hele landet kan ta i bruk, og skolene må selv knytte bruken av praktiske ferdigheter opp mot kompetansemålene i fag, sier Giske.

Han ønsker ikke at statlige myndigheter skal detaljstyre bruken av «Den praktiske skolesekken».

– Hvorfor vil dere ha bedriftene inn i skolen?

– Skal vi få nok fagarbeidere i framtiden, må flere fullføre og bestå på de yrkesfaglige programmene. Vi har tro på at fagfolk som formidler stolthet og glede over eget fag vil kunne virke motiverende. I tillegg blir det viktig å få opprettet nok læreplasser på videregående slik at flere får mulighet til å fullføre en fagutdanning, sier Giske og legger til:

– I Oslo er vår skolebyråd, Tone Tellevik Dahl, allerede i gang med å innføre «Den praktiske skolesekken» som en del av arbeidet med å introdusere yrkesfag for elever i grunnskolen.

Får full støtte fra Høyre

– Satsingen på å ta i bruk mer praktiske ferdigheter i skolen er noe det er bredt flertall for på Stortinget, dette er helt i tråd med Ludvigsen-utvalgets innstilling. Dette er noe vi er i gang med å gjennomføre med den fagfornyelsen som regjeringen samarbeider med utdanningssektoren om, sier Henrik Asheim, skolepolitisk talsperson for Høyre og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Så uansett hvem som får regjeringsmakt etter valget, så vil dette forslaget bli fulgt opp?

– Ja, dette forslaget er helt i tråd med det vi ble enige om på Stortinget da vi behandlet stortingsmelding 28, «Fag – fordypning – forståelse», og strengt tatt ikke noe Arbeiderpartiet kan ta æren for, sier Asheim.

– For Høyre har entreprenørskap og gründerskap alltid vært viktige satsingsområder i skolen. Nå jobber vi med å rydde i kompetansemålene for å få til mer dybdelæring, økt bruk av praktiske ferdigheter og et tettere samarbeid med arbeidslivet helt fra barneskolen.