Skolebyråden i Oslo er imponert over hva dramapedagoger får til

I likhet med teater- og dramapedagogene er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), lei av å vente på sentrale myndigheter. Det sa hun da hun innledet på Drama- og teaterpedagogenes todagers konferanse i Oslo sist uke.

– Det Bogstad skole i Oslo har fått til ved å gjøre drama til et obligatorisk fag på timeplanen, er å hjelpe elever til å utforske ulike sider av seg selv. Mange barn er ensomme eller utrygge i relasjoner. Noen har ikke fått så mange muligheter til å oppleve mestring. For disse barna kan drama være en særlig viktig støtte i deres lek og utforskning, sa byråden i sin innledning på dramakonferansen.

I ny rammeplan for barnehagene er ett av målene å motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, samt gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer. Det samme mener Thorkildsen det bør legges til rette for i skolen.

– Det å oppleve at noen er glad i deg, at du mestrer noe, det er bunnplanken for alle. Altfor mange barn i dag tror at de ikke kan noen ting. Det er et dårlig utgangspunkt for læring. De ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordningen må bli enda bedre til å lete etter hva hvert enkelt barn er god på. Her kommer dramapedagogene inn, sa Thorkildsen og la til:

– Jeg har jobbet mye med hensyn til barn som har vært utsatt for vold og overgrep. For disse barna kan kunst- og kulturfagene bety noe helt spesielt.

I Oslos folkehelseplan står det at alle barn skal vokse opp i nærvær av ansvarlige voksne som er glad i dem. Derfor skal Oslo legge til rette for helsefremmende barnehager, skoler og aktivitetsskoler.

Må gjøre leken interessant for barn i ulike aldre

Thorkildsen mener dramafaget kan bidra til å inkludere alle barn i barnehager og skoler.

Hun viste også til hvilken betydning dramafaget og andre praktisk-estetiske fag har for elevenes mestring av andre fag i skolen.

– Både fagfolk og forskere mener at lek bør få større betydning i skolen. Men da må leken være interessant for barn i ulike aldre. Og så må alle få delta. Her kan dramapedagogene bidra i samspill med barnehagelærere og andre lærere på ulike trinn, sa hun og la til:

– Alle barn har rett på en god barndom. Men hva betyr det? Blant annet at alle barn har en plass i fellesskapet fordi vi alle er sosiale vesener. Vi tenker ofte at det er naturlig for alle barn å leke. Men det finnes barn som ikke har fått mulighet til å leke eller til å utvikle de sidene ved seg selv.

Ble slått i bakken av hva dramalærerne har fått til

– Da jeg var på besøk på Bogstad skole, fikk jeg oppleve hvordan dramapedagogene klarte å gi barna mestringsfølelse, hvordan de sender dem ut på en reise der de skal oppdage sitt talent, sin kreativitet og sin lærelyst. Jeg fikk høre sjetteklassingene fortelle hva drama som fag har betydd for dem. Det var så sterkt at vi som var på besøk fra rådhuset ble litt slått i bakken – rett og slett, sa hun. 

Elevene fortalte også hva kvalifiserte dramalærere, som vet hvordan de skal skape trygghet og samhold, betyr. For tidligere hadde elevene vært bråkete og ingen lærere ville egentlig ha dem.

– De voksne sa: Vi prøver drama på dem. Og hva skjedde? Elevene begynte å forstå hverandre bedre, de fikk empati og selvtillit. De ble regissert av personer som vet hva de driver med når man spiller ut følelser, leker sammen, samarbeider, lærer seg å mestre noe nytt. For da smitter det over til de andre fagene også. Plutselig blir skolen et tryggere sted å lære og et morsommere sted å være.

Thorkildsen sa at skolen har blitt mer og mer teoritung de siste årene og at de praktisk- estetiske fagene er blitt nedprioritert.

– Det har sin pris. For elever er forskjellige og de lærer på ulike måter. Her kan drama med kvalifiserte entusiaster som de har på Bogstad, spille en viktig rolle for at barn skal knekke også andre fagkoder, samt begynne å like seg selv og andre litt bedre, oppsummerte byråden.

Thorkildsen synes det er trist å se hvordan de praktisk- estetiske fagene har blitt skjøvet til side, til fordel for de teoritunge basisfagene når det i realiteten er mange veier til Rom. Derfor ønsker hun å legge til rette for at flere skoler skal få teste ut hvordan de kan ta de praktisk-estetiske fagene mer aktivt i bruk.

Også Ekeberg skole og Bolteløkka skole har tatt i bruk dramafaget med gode resultater fikk Thorkildsen høre på den to dager lange konferansen arrangert av Teater- og dramapedagogene.

Venter fortsatt på regjeringens handlingsplan

Kari Strand, som er leder for Drama- og teaterpedagogene, synes det snart er på tide å bli hørt.

– I 2016 aksjonerte vi ved å ta over undervisningen på 70 skoler over hele landet for å skape oppmerksomhet rundt fagfeltet vårt. Vi gikk også i demonstrasjonstog til Stortinget under valgkampen det året. Stortingspolitikerne lyttet til oss og påla regjeringen å utarbeide en handlingsplan for de praktisk- estetiske fagene. Men så ble det stille, forteller hun.

Den 8. mars i år etterlyste stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) handlingsplanen.

– Statsråden mener visst at fagfornyelsen og de nye læreplanene er svaret på alt. Men nå er utkastene til nye læreplaner sendt på høring og fortsatt er det høyst uklart hva slags status de praktisk- estetiske fagene får framover. Nå må regjeringen ta tak i dette, sier Fagerås.

Den 18. mars får hun skriftlig svar fra statsråd Jan Tore Sanner (H). Der skriver kunnskaps- og integreringsministeren at regjeringen ikke bare sitter stille og venter på fagfornyelsen, men at de blant annet skal sende et forslag til en masterfordypning i praktisk- estetiske fag på høring.

«Jeg vil forsikre representanten Fagerås om at regjeringen har en bred tilnærming til hvordan vi best kan styrke de praktiske og estetiske fagene, både på kort og lang sikt» avslutter Sanner.

– Politikersvar. Dette er oppsiktsvekkende og en trenering av Stortingets vedtak, sier Fagerås. Hun viser til at Stortinget har pålagt regjeringen å utarbeide handlingsplanen. Fagerås forsikrer Utdanning om at hun ikke har tenkt å gi seg med å spørre etter handlingsplanen før den er ferdigstilt.