Åpner opp for å skrote fremmedspråk: – Dette vil få konsekvenser senere i skoleløpet

Fredag la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn».

– Dette har blitt snakket om lenge. Fra høyresiden til venstresiden i norsk politikk. Forskjellen er at jeg som sitter i posisjon, faktisk gjør noe med det, sier Nordtun på en pressekonferanse i regi av Kunnskapsdepartementet.

Målet er at skolen skal oppleves mer motiverende for elever ved å inkludere mer praktiske elementer i undervisningen.

I meldingen lanserer kunnskapsministeren en rekke grep og ønskemål. Med tiltakene loves også millioner på neste års statsbudsjett.

Les alt om stortingsmeldingen her.

Høyre skuffet over tiltak

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Margret Hagerup, er til stede under pressekonferansen, og det hun leser i stortingsmeldingen, imponerer henne ikke nevneverdig.

– Dette svarer ikke på hvordan vi kan snu den bekymringsfulle utviklingen vi ser i skolen, hvor for mange elever sliter med å lese, skrive og regne skikkelig, fraværet øker, og særlig gutter sliter med å henge med i skoleløpet.

Likevel mener hun at det er viktig å ta grep for å skape mer motivasjon for elevene.

– Høyre gikk til valg på, og fikk gjennomslag i Stortinget, for at regjeringen skulle legge frem en ungdomsskolereform som skulle skape mer mestrings- og læringsglede. Etter å ha ventet snart tre år på faktiske tiltak, hadde vi forventet flere konkrete tiltak. 

Hun tror det vil være mulig å enes om mange punkt når politikerne skal behandle meldingen i Stortinget.

– Det er mye gjenkjennelig og flere gode forslag i stortingsmeldingen fra Høyres ungdomsskolereform. Jeg tror det er mulig å finne gode løsninger på tvers av politiske skillelinjer nå når saken kommer til behandling i Stortinget.

Men det er noen punkter hvor uenigheten kommer sterkere frem:

– Støre-regjeringens forslag om å innføre valgfag i barneskolen høres fint ut, men det virker lite gjennomtenkt. Å innføre flere fag i skolen uten at noe tas ut, vil gå ut over fagene norsk, matte, engelsk og naturfag. Det er feil medisin i en tid hvor norske elever gjør det dårligere i lesing, skriving og naturfag. 

Hun mener regjeringen heller burde gi lærerne karriereveier, slik at de kan gjøre undervisning i klasserommet mer praktisk og variert.

– Vi bør innføre intensivopplæring, tettere oppfølging på ungdomsskolen, et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, og gjøre det lettere for skolene å etablere og benytte seg av alternative opplæringsarenaer utenfor klasserommet. 

Frp vil vrake annet fremmedspråk 

En av tiltakene som regjeringen lanserer, er å gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler.

– Dette er et fag som gir praktisk erfaring, men som i dag cirka 30.000 elever ikke kan velge. Nå vil de få mulighet til det, sier Nordtun på pressekonferansen.

Faget ble innført allerede i 2015, men det er i dag valgfritt for skolene å tilby det.

– Vi kommer til å trenge 90.000 fagarbeidere, da må flere få smaken på fagarbeider-yrkene. 

Arbeidslivsfag skal være et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning, og skal gi elevene mulighet til å arbeide praktisk.

For at Arbeidslivsfag skal innføres på alle skoler, må man se på organiseringen av fremmedspråkene, mener Nordtun.

– Mange elever sier de opplever faget som lite relevant på ungdomsskolen, og  at de som ikke velger fremmedspråk på ungdomskolen får en ny sjanse igjen på videregående. 

Hva som skal skje med fremmedspråkene, vil hun ha ut på høring på Stortinget. 

Skolepolitisk talsmann i FrP,  Himanshu Gulati, mener Stortingsmeldingen er en kursendring i riktig retning.

– Men det er mye som må gjøres på området før vi lykkes. FrP mener at et tettere samarbeid med næringslivet er et viktig virkemiddel, og vi ønsker i det videre arbeidet å legge stor vekt på hvilke behov som kommer fra industri og næringsliv.

Frp er ikke i tvil om hva de mener om fremmedspråk i ungdomsskolen. 

– Videre bør tvungent annet fremmedspråk bort, og vi må få inn mer om personlig økonomi og ansvar i skolen, mener Gulati.

Høyre er imidlertid helt uenig.

– Regjeringen åpner også for å skrote språkfagene på ungdomsskolen og kutte i engelsktimer på barneskolen. Det er helt feil i en tid hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for samfunnet, og hvor god språkkompetanse er viktig for Norge. 

– Dette vil få konsekvenser senere i skoleløpet hvor elever som velger studiespesialiserende utdanningsprogram mister muligheten for å fordype seg innen matematikk, fysikk og kjemi på videregående, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Margret Hagerup.