Ny analyse av private barnehager: Storkonsernene valgte høye overskudd fremfor bemanning
De private barnehagene med lavest bemanning har hatt de desidert høyeste overskuddene. Da bemanningskravene ble skjerpet inn, ble overskuddene nær halvert på bare to år.
Debatten om kommersielle barnehagedrivere har rast de siste årene, etter at flere analyser bestilt av regjeringen har vist at barnehagesektoren har vært lukrativ.
Samtlige rødgrønne partier gikk til valg på å stramme inn finansieringsordningen, og da særlig overfor de kommersielle driverne. Dette er sannsynligvis ett av temaene som diskuteres under regjeringsforhandlingene som nå pågår.
Mye av debatten har handlet om hvorvidt overskuddene hos de kommersielle driverne kommer av at de har drevet med lavere bemanning. Utgifter til ansatte er den desidert største kostnaden i barnehagedrift, derfor er det også her det er mest penger å spare.
Mens kritikerne av kommersiell barnehagedrift har hevdet at disse prioriterer høye overskudd fremfor bemanning, har private barnehagedrivere protestert mot at det er tilfellet.
En ny økonomisk analyse bestilt av Utdanningsdirektoratet viser nå hvor tett bemanningen har vært knyttet til høye overskudd.
Overskuddene stupte
Bemanningsnormen trådte i kraft for fullt fra høsten 2019, og den satte strengere krav til antall barn per ansatt. Normen har satt et tak på maks seks barn per årsverk.
I den nye analysen har forskerne blant annet sett på overskuddene før og etter bemanningsnormen ble innført. Det er Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) som har gjennomført analysen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
I 2017, før normen kom, var overskuddene høyest blant barnehagene med lavest bemanning.
De 332 private barnehagene med lavest bemanning i 2017 hadde de soleklart høyeste overskuddene, med en gjennomsnittlig driftsmargin på 7,3 prosent.
Til sammenligning var det 863 private barnehager som i 2017 allerede hadde bemanning etter bemanningsnormen. For disse var overskuddene 2,2 prosent, mer enn tre ganger så lave som barnehagene med dårligst bemanning.
Bemanningsnormen har tvunget barnehagene med lav bemanning til å ansette flere folk. Og dermed stupte også overskuddene.
De 863 barnehagene som allerede oppfylte normen i 2017, har på sin side fått litt høyere overskudd enn før.
Denne oversikten viser at overskuddene (driftsmargin) har en klar sammenheng med bemanningstettheten:
I rapporten skriver forskerne at «det er tydelige tegn til at lav bemanning har vært en viktig faktor for høy driftsmargin».
– Vi ser en tydelig effekt av bemanningsforskjeller på driftsmarginene i 2017, og vi ser en like tydelig effekt av innføringen av bemanningsnormen på marginene i 2019, sier Trond Erik Lunder, seniorforsker i Telemarksforsking.
– Det betyr at innføringen av bemanningsnormen har redusert overskuddene mest hos barnehagene med lavest bemanning?
– Ja.
– Har dere sett koblingen mellom bemanning og overskudd også i tidligere analyser av barnehagesektoren?
– Vi har sett det tidligere også, men dette er nok første gang omfanget av det kommer så tydelig fram.
– Er det overraskende at koblingen mellom bemanning og overskudd er så sterk?
– Nei, egentlig ikke. Bemanning utgjør det aller meste av kostnadene i barnehagene. Hvis andre kostnader stort sett er like i barnehagene, vil lavere bemanning gi høyere overskudd.
Store forskjeller i bemanning før normen
Tallene viser at det er de store barnehagekonsernene som har hatt lavest bemanning før kravene ble strammet inn.
I diagrammet under viser den blå søylen hvor stor andel av barnehagene som hadde bemanning etter bemanningsnormen allerede i 2017, før normen ble innført.
I 2017 hadde allerede halvparten av de ideelle barnehagene en bemanning som oppfylte kravene i normen som kom året etter. Det samme gjaldt enkeltstående barnehager drevet som aksjeselskap. Mens i de store konsernene var det kun et lite fåtall av barnehagene som hadde så høy bemanning.
Den samme trenden ser man også for pedagogtetthet. De store konsernene har hatt lavere pedagogtetthet sammenlignet med de andre private barnehagedriverne.
I rapporten skriver forskerne at «norskeide større konsern, sammen med utenlandskeide konsern, hadde en lavere bemanning og lavere pedagogdekning» enn andre private barnehagedrivere før normene ble innført.
Annonse
Mindre til lønn gir høyere overskudd
Analysen har også sett på lønnskostnadene, et annet mål for bemanningssituasjonen. Lønnskostnadene har vært betydelig lavere i de store kommersielle barnehagekonsernene. Dette henger sammen med lavere bemanning, men kan også bli påvirket av andre faktorer, som lavere sykefravær, lavere ansiennitet blant ansatte og lavere pensjonskostnader. Alle disse tingene vil føre til lavere lønnskostnader.
Forskerne finner at lavere lønnskostnader er den klart viktigste forklaringen på høyere lønnsomhet.
For å vise dette gjør de en såkalt kontrafaktisk analyse. Her ser de på hva som ville skjedd med overskuddene i driften hvis alle de private barnehagene hadde hatt lønnskostnader etter gjennomsnittet.
Under kan du se hvordan denne kontrafaktiske analysen påvirker overskuddene.
Slik ser de reelle driftsmarginene (overskuddene fra driften) ut for de forskjellige gruppene private barnehager:
Og slik hadde driftsmarginene blitt, hvis alle barnehagene hadde hatt lønnskostnader tilsvarende gjennomsnittet (lik lønnskostnad per barnehageplass):
Forskerne peker på at bildet endres totalt gjennom den kontrafaktiske analysen.
De reelle tallene (den øverste grafen) viser at de ideelle barnehagene og de enkeltstående barnehagene drevet som aksjeselskaper har de laveste overskuddene i den private barnehagesektoren. Mens de store konsernene har de høyeste overskuddene.
Dette snus på hodet i den nederste grafen, hvor man har beregnet overskuddene hvis alle barnehagene skulle hatt lønnskostnader etter gjennomsnittet. Da ville de store konsernene hatt de klart laveste overskuddene, mens ideelle drivere og enkeltstående barnehager hadde kommet best ut.
«Forskjeller i lønnskostnader er altså den viktigste faktoren for å forklare forskjeller i lønnsomhet», skriver forskerne bak rapporten.
