Barnehagen var blant Norges mest lønnsomme – sparte millioner på bemanning
Barnehageselskap gikk flere millioner kroner i overskudd hvert år, men nå må de betale penger tilbake. En av eierne er styreleder i Private barnehagers landsforbund.
Publisert
Sist oppdatert
I 2017 krevde Oslo kommune tilbakebetalt 800 000 kroner fra den private Økernly barnehage fordi et tilsyn konkluderte med at barnehagen hadde brukt for lite penger på bemanning i 2014.
Saken er pikant for arbeidsgiverforeningen Private barnehagers landsforbund (PBL), ettersom en av eierne av barnehagen, Eirik Husby, også er styreleder i PBL.
Både Husby og PBL bestred tilsynsresultatet, og arbeidsgiverforeningen klagde saken videre. Nå er klagesaken behandlet både av Fylkesmannen i Oslo og Viken og av Utdanningsdirektoratet som er siste klageinstans. Begge instanser gir kommunen fullt medhold og opprettholder tilbakebetalingskravet på 800 000 kroner.
Tre millioner mindre på bemanning
I den siste klagesaksbehandlingen skriver Utdanningsdirektoratet at eierne av Økernly barnehage brukte nesten tre millioner kroner mindre på bemanning i 2014 sammenlignet med hva de ville gjort om de hadde ligget på gjennomsnittet i de kommunale barnehagene. Avviket er så stort at de konkluderer med brudd på barnehageloven.
Utdanningsdirektoratet peker på at «det i slike tilfeller er stor sannsynlighet for at den ikke-kommunale barnehagen har fått et positivt årsresultat gjennom urimelige innsparinger ved lavere bemanning eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår».
– Avgjørelsen fra Utdanningsdirektoratet har flere prinsipielle sider jeg mener ikke bør bli stående, sier Eirik Husby.
Han sier de er uenige i vurderingene som er gjort (se faktaboks), og at de ennå ikke har avgjort om de vil ta saken videre.
– Vi kan gå veien om Kunnskapsdepartementet og forsøke å få noen videre avklaringer derfra. Et annet alternativ kan være å ta det til retten. Eller så må vi bare la det være historie og være ferdige med det, sier Husby.
Hvordan PBL vil håndtere saken videre, aner han ikke.
– Jeg har fra dag én selvsagt erklært meg inhabil i PBLs håndtering, så det må de svare for. Men vi er en medlemsbarnehage, og vi kommer selvsagt til å ha en dialog med dem om den videre gangen.
Samtidig er det et spørsmål som melder seg. Var det stram økonomi som gjorde at barnehageeierne måtte spare penger på bemanning? I regnskapene er det lite som tyder på det. Økernly barnehage har vært svært lønnsom for eierne i de ti årene den har eksistert.
Gullgruvene i konsernet
Gjennom selskapet Nedre Glommen Holding AS eier og driver Eirik Husby 14 barnehager sammen med Egil Nicolaysen. Gjennom dette morselskapet eier de 80 prosent av selskapet Økernly barnehagedrift AS, et selskap som drifter to barnehager i Oslo, Økernly barnehage og Stålverkskroken barnehage.
En gjennomgang av regnskapene viser at disse to barnehagene er de klart mest lønnsomme i hele konsernet til Husby og Nicolaysen.
Barnehagene ble startet opp i henholdsvis 2011 og 2014. De har 160 barnehageplasser til sammen. Det gir årlige inntekter på rundt 30 millioner kroner gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Selskapet har hatt en gjennomsnittlig driftsmargin på 15 prosent, et tall som sier noe om lønnsomheten i driften. Slike driftsmarginer er uvanlig i barnehagesektoren. Regnskapsrapporteringen til kommunene fra 2018 viser at ingen av de andre barnehagene til Husby og Nicolaysen var i nærheten av lignende lønnsomhet.
De to barnehagene har levert et samlet overskudd på over 16,5 millioner kroner siden oppstarten. Selskapet har rundt 15 millioner kroner på bok, mens 1,8 millioner kroner i har gått til utbytter til morselskapet.
– Har betalt 5–6 millioner i skatt
Husby sier overskuddene handler om flere ting. Barnehagene har hatt unge ansatte med lav ansiennitet og dermed lave pensjonskostnader. I tillegg var kapitaltilskuddene fra Oslo kommune høye i perioden, og nye barnehager som disse to har lave vedlikeholdskostnader.
– Dermed har årsresultatene blitt bra. Nesten alt er blitt stående igjen som egenkapital i selskapet, og den er vi glade for at vi har bygget opp som en trygghet for både barn og ansatte, sier Husby.
Han understreker at et utbytte på en million kroner i 2014 ikke gikk til eierne personlig, men at det var penger som gikk inn i morselskapet for å løse finansieringen knyttet til å etablere Stålverkskroken barnehage. Han påpeker også at selskapet gjennom overskuddene har betalt tilbake 5–6 millioner kroner i skatt til det offentlige.
– Hvorfor har dere ikke valgt å bruke en del av de store overskuddene på økt bemanning?
– Tilsynet stammer fra før bemanningsnormen var et tema. De fleste private barnehager hadde da flere barn per ansatt enn kommunale barnehager, det var vanlig. Det var vi også åpne om overfor kommunen, og vi fikk aldri noen tilbakemelding om at det ikke var greit. Vi opplevde samtidig, den gang som nå, at vi leverte et tilbud av høy kvalitet. Vi fokuserte ikke på å drive med høyest mulig overskudd, sier Husby.
Norgestoppen i lønnsomhet
I perioden 2015–2017 hadde selskapet et årlig driftsresultat på over fem millioner kroner. Svært få av de omkring 3000 private barnehagene i Norge kan vise til lignende overskudd. Regnskapsrapporteringen til kommunene viser at av de rundt 50 barnehagene som hadde inntekter på over 25 millioner kroner i 2018, var det kun fem som hadde et driftsresultat på over fem millioner kroner.
I perioden 2018–2019 innførte regjeringen strengere bemanningsnormer, noe som har ført til at en rekke barnehager har blitt tvunget til å øke bemanningen. Nå kan de maks ha seks barn per ansatt.
I samme periode som bemanningsnormene ble innført falt driftsresultatet betydelig i Økernly barnehagedrift AS, til rundt 2,5 millioner kroner. I løpet av ett år økte lønnskostnadene i de to barnehagene med over to millioner kroner.
– Er nedgangen i driftsresultat en konsekvens av at dere har måtte øke bemanningen i forbindelse med innføring av strengere bemanningsnorm?
– En del av det handler om innføring av bemanningsnorm, men det er ikke alt. Det handler også om at barnehagen er i en annen driftsfase, med mer vedlikeholdskostnader og høyere lønnsutgifter.
– Ville dere vurdert høyere bemanning om det ikke hadde kommet strengere bemanningsnormer?
– Det er et hypotetisk spørsmål som er veldig vanskelig å svare på. Vi hadde nok sett hva resten av sektoren ville gjort. Vi har driftet med en bemanning som har vært ganske gjengs i sektoren, og private barnehager har hatt noe flere barn per voksen enn kommunale barnehager.
– Men dere måtte vel ikke følge samme bemanning som alle andre private, dere kunne valgt å øke bemanningen med ønske om å gi enda høyere kvalitet?
– Kvalitet handler ikke bare om bemanning, og den vurderingen gjorde vi aldri. Nå må du ikke fremstille det som at jeg er motstander av bemanningsnorm, for det er jeg ikke. Men jeg kan ikke si annet enn at vi vurderte ikke å øke bemanningen den gang.
– Men med overskuddene dere hadde ville dere vel hatt råd til høyere bemanning?
– Ja, det hadde vi. Men jeg mener vi har levert høy kvalitet uansett.
Oppfyller bemanningsnormen
De siste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at både Økernly barnehage og Stålverkskroken barnehage nå har bemanning akkurat på normen, det vil si seks barn per ansatt. Snittet i Oslo kommune er 5,8 barn per ansatt. Samtidig oppfyller begge barnehagene pedagognormen med god margin. Det gjør ikke Oslo kommune. Også i foreldreundersøkelsen får de to barnehagene gode tilbakemeldinger.
– Hvorfor er det mulig å drive barnehager så mye billigere enn kommunen?
– Det handler ikke om at vi er bedre enn andre, for jeg ønsker ikke å snakke ned noen. I dette tilfellet handler det om rammevilkårene. Dette var nye barnehager med lave kostnader til vedlikehold og et ungt personale som også førte til lavere kostnader.
– Er det ikke fristende å si at dette viser at kommunen driver altfor dyrt?
– Det er billigere å drifte privat enn kommunalt. Mye handler om pensjon, hvor det er åpenbart at den kommunale pensjonsordningen er vesentlig dyrere enn den PBL har. Og så handler det om at det er billigere å bygge barnehager i privat regi enn i kommunal regi, sier Husby.
– Dreier seg ikke om profitt og umoral
– Ifølge Utdanningsdirektoratet har du som eier brutt barnehageloven i en av dine barnehager, og temaet er politisk betent for PBL. Hvorfor skal medlemmene i PBL fortsatt ha tillit til deg som styreleder?
– Jeg kan ikke svare på om folk skal ha tillit til meg. Men denne saken har vært godt kjent de siste årene, også før landsmøtet i fjor hvor jeg ble valgt til styreleder. Så håper jeg folk vurderer meg på bakgrunn av jobben jeg har gjort og gjør som styreleder. Jeg er selvfølgelig lei meg for at saken kan så tvil om tilliten, men jeg har ikke opplevd at det har vært et problem fram til nå.
Han understreker at han mener saken skiller seg vesentlig fra en del andre saker om private barnehager som er tatt i økonomiske tilsyn.
– Vi hadde ikke forutsetninger for å vite at det vi gjorde var i strid med lovverket den gangen. Vi driftet på samme måte som veldig mange andre barnehager gjorde på den tiden. Denne saken dreier seg ikke om profitt og umoral og noe bevisst lovbrudd fra vår side. Dette handler om beregning av personalkostnader og hva som skal tas med og ikke i det regnestykket, sier Husby.
