Eier ser fram til å fortelle sin versjon i Westerdals-høring i dag
Skoleeier Nicolai Løvenskiold har ikke gitt ett intervju etter at Westerdals-saken eksploderte i mediene. Onsdag ser han fram til å fortelle sin versjon av saken til Stortingets kontrollkomité.
Løvenskiold er bedt om å komme og redegjøre når Stortinget holder åpen høring i Westerdals-saken onsdag.
Fakta om Westerdals-høringen på Stortinget
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har besluttet å holde åpen høring om den såkalte Westerdals-saken onsdag 20. april
Disse stiller til høring:
- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
- Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV)
- Tidligere adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B. Nilsen Utdanning AS
- Administrerende direktør Marianne Andreassen i Lånekassen.
Dette er Westerdalssaken
- Saken startet med flere artikler i Dagens Næringsliv i fjor høst om Anthon B. Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler.
- Anthon B Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat. Konsernet eier i alt 13 skoler
- Avisen dokumenterte at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdal Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdal Oslo ACT i 2014.
- Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B. Nilsen-konsernet bestrider dette, men betalte pengene tilbake etter oppslagene i DN for å «skape ro».
- Kunnskapsdepartementet mener transaksjonen var lovstridig, men har ikke anmeldt forholdet siden pengene er tilbakebetalt.
- DN har også avslørt at forløperen til Westerdals Høyskole, Westerdals School of Communications (WSoC), oppga uriktig informasjon til myndighetene og mottok uberettiget statsstøtte for tre linjer som manglet godkjenning. I tillegg har elevene fått lån og stipend på uriktig grunnlag fra Lånekassen.
- Kunnskapsdepartementet har anmeldt forholdet til Økokrim og krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt.
- DN har også avslørt at elevene ved skolen betalte altfor høye skolepenger i ti år. Nær 1.000 tidligere elever har skaffet seg advokathjelp for å kreve pengene tilbake. Totalt er det snakk om rundt 70 millioner kroner, ifølge avisen.
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder høring om saken og om Kunnskapsdepartementets kontroll med statsstøttede privatskoler 20. april.
(©NTB)
– Han ser fram til høringen og til å bidra til å belyse sakene som er reist på en best mulig måte, forteller kommunikasjonsdirektør i Anthon B. Nilsen-konsernet Trond Andresen til NTB.
Andresen sier Løvenskiold ser fram til å komme med sin versjon av saken.
– Vi synes en del av det som opprinnelig fremkom i pressen var tendensiøst og ubalansert. Vi erkjenner samtidig at det er behov for å belyse saken og det vil vi blant annet gjøre i høringen i morgen, sier Andresen.
Omstridt transaksjon
Nicolai Løvenskiold eier sammen med sin bror, Peder Løvenskiold, og Reidar og Gunnar Holts legat, Anthon B. Nilsens-konsernet som eier den private høyskolen Westerdals Oslo ACT, samt en rekke andre privatskoler.
Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler avdekket ulovlige forhold ved forløperen til denne skolen, samt dokumentert en omstridt transaksjon fra konsernets statsstøttede skoler til morselskapet. Ifølge avisen ble dette gjort for å omgå de strenge utbyttereglene for statsstøttede skoler. ABN-konsernet har bestridt dette, men har tilbakeført pengene for å "skape ro».
Denne transaksjonen vil bli sentral under høringen.
Anmeldt
Nicolai Løvenskiold var fram til nylig leder for Anthon B. Nilsen Utdanning AS, men trakk seg midlertidig tilbake etter at Kunnskapsdepartementet anmeldte forhold som skal ha skjedd ved en av konsernets tidligere skoler Westerdal School of Communications (WSoC) i årene 2002-2012.
Ifølge departementet skal skolen ha mottatt uberettiget statsstøtte ved å oppgi uriktig informasjon om tre linjer som ikke var godkjente for slik støtte. På samme måte fikk elevene ved disse linjene utbetalt lån og stipend fra Statens lånekasse som de ikke hadde krav på. Departementet krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt fra dagens Westerdals høyskole for disse forholdene.
Skolen risikerer også søksmål fra en rekke tidligere studenter ved WSoC fra samme periode, etter at DN avslørte at skolen krevde altfor høye skolepenger fra studentene i en årrekke.
Løvenskiold har ikke gitt et eneste intervju etter at DN rullet opp saken i fjor høst.
– Han har jobbet med å kartlegge de forholdene som har kommet fram og undersøkt hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd. Han har prioritert dette, mens andre da har kommunisert på vegne av firmaet, forteller Trond Andresen om årsaken.
Isaksen inn på teppet
I tillegg til Løvenskiold må også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) forklare seg under høringen.
Saksordfører Jette Christensen (Ap) sier komiteen er spesielt opptatt av Kunnskapsdepartementets kontroll og oppfølging av skolene.
– Riksrevisjonen ba om en særskilt oppfølging av Anthon B. Nilsen-skolene i 2013, men den oppfølgingen virket å ha stoppet opp i departementet. Vi ønsker å komme til bunns i dette, sier Christensen til NTB.
I DNs artikler er det blitt dokumentert at Peder og Nicolai Løvenskiold gjennom en årrekke har støttet Høyre og tidsskriftet Minerva, hvor statsråd Torbjørn Røe Isaksen har hatt en sentral rolle, samt udokumenterte og ikke-journalførte møter mellom Isaksen og Anthon B. Nilsen etter at han ble statsråd. Isaksen har avvist påstandene om at undersøkelsene av ABN-skolene ble stanset etter at han overtok departementet, slik avisen har antydet.
(©NTB)
