Tidligere adm. dir. i Anthon B Nilsen Utdanning AS, Nicolai H. Løvenskiold, før høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om statstilskudd til høyskolene NITH, Westerdals og NISS onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Høring: Løvenskiold hevder KD ga klarsignal til omstridt transaksjon
Westerdals-eier Nicolai Løvenskiold sier Kunnskapsdepartementet visste alt om en omstridt skoletransaksjon før den fant sted, uten å komme med innvendinger.
Nicolai Løvenskiold, som er en av eierne av den private høyskolen Westerdals Oslo ACT, forklarte seg onsdag formiddag i Westerdals-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Fakta om Westerdal-saken
Dagens Næringsliv skrev i fjor høst flere artikler om Anthon B. Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler.
Anthon B. Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat. Konsernet eier i alt 13 skoler.
Avisen dokumenterte at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdals Oslo ACT i 2014.
Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B. Nilsen-konsernet bestrider dette, men betalte pengene tilbake etter oppslagene i DN for å «skape ro».
Kunnskapsdepartementet mener transaksjonen var lovstridig, men har ikke anmeldt forholdet siden pengene er tilbakebetalt.
DN har også avslørt at forløperen til Westerdal Høyskole, Westerdals School of Communications (WsoC), oppga uriktig informasjon til myndighetene og mottok uberettiget statsstøtte for tre linjer som manglet godkjenning. I tillegg har elevene fått lån og stipend på uriktig grunnlag fra Lånekassen.
Kunnskapsdepartementet har anmeldt forholdet til Økokrim og krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt.
DN har også avslørt at elevene ved skolen betalte altfor høye skolepenger i ti år. Nær 1.000 tidligere elever har skaffet seg advokathjelp for å kreve pengene tilbake. Totalt er det snakk om rundt 70 millioner kroner, ifølge avisen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder høring om saken og om Kunnskapsdepartementets kontroll med statsstøttede privatskoler onsdag.
(©NTB)
Han avviste kategorisk at en overføring på 105 millioner kroner, som ble gjort fra tre statsstøttede privatskoler til morselskapet Anthon B. Nilsen i forbindelse med en fusjon i 2014, var et forsøk på å ta ulovlig utbytte. Han bestred også Kunnskapsdepartementets uttalelser om at de aldri hadde godkjent transaksjonen og heller ikke hadde fått informasjon om den.
Løvenskiold forklarte at departementet ble informert om transaksjonen både gjennom et brev og flere møter.
– Vi fikk aldri noen røde eller gule kort, og da vi informerte om at prosessen var gjennomført fikk vi gratulasjon fra departementet for en vellykket prosess, fortalte Løvenskiold.
– Kunne ha stanset det
Saksordfører Jette F. Christensen (Ap) sier opplysningene tilsier at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kunne ha stanset et lovbrudd.
– Jeg sitter med et klart inntrykk av at Isaksen var, eller i hvert fall burde ha vært, orientert om et ulovlig utbytte. Dette kunne ha vært stoppet, hvis han hadde agert. Men det gjorde han ikke, sier Christensen til NTB etter Løvenskiolds forklaring.
Dialogen mellom skolekonsernet Anthon B. Nilsen Utdanning AS og Kunnskapsdepartementet var sentralt i komiteens utspørring av Løvenskiold.
– ABN Utdanning holder fast på at departementet har opplyst Stortinget feil. Det er veldig alvorlig. Dette blir det interessant å følge opp senere i høringen, utdyper Christensen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal forklare seg senere onsdag.
Avviser utbytteforsøk
I høringen brukte Løvenskiold mye tid på å argumentere for at overføring av de 105 millioner kronene fra de tre statsstøttede privatskolene Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morselskapet Anthon B. Nilsen, ikke var et forsøk på ta ut utbytte.
Dagens Næringsliv har skrevet at pengene ved denne transaksjonen slapp unna de strenge kravene for utbytte og kravet om at alle midler skal komme elevene til gode. Pengene var i stor grad kommet fra statstilskudd og elevenes egne skolepenger.
– Pengene var ikke utbytte, men et vederlag ved salg av formuesobjekter mellom to selskaper. Vi ønsket å sikre oss verdiskapningen gjennom 15 år når vi solgte NISS og Westerdals til NITH, forklarte Løvenskiold.
Flere av komitémedlemmene stilte spørsmål ved det faktum at Anthon B. Nilsen eide alle de tre skolene som da ble solgt og kjøpt intent skolene imellom.
Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler avdekket ulovlige forhold ved forløperen til Westerdals Oslo ACT, blant annet at skolen ga uriktig informasjon om flere ikke-godkjente linjer til departementet. Hensikten skal ha vært å oppnå urettmessig statsstøtte og lån og stipend til studentene. Departementet har anmeldt disse forholdene og krever 56 millioner kroner tilbakebetalt fra dagens høyskole Westerdals Oslo ACT.
Lånekassens direktør Marianne Andreassen fortalte under høringen at de ikke hadde forstått alvoret i saken før DN skrev om den, til tross for at det ble funnet avvik i informasjonen fra skolen både i 2006 og 2009. Totalt 21 millioner kroner som har blitt utbetalt til studenter ved de ikke-godkjente linjene, skal være urettmessig lån og stipend. (©NTB)
– Vi ble gratulert av departementet
Løvenskiold sier Kunnskapsdepartementet aldri hadde innvendinger mot en omstridt skoletransaksjon, og at departementet gratulerte konsernet da den var gjennomført.
Han avviste kategorisk at en overføring på 105 millioner kroner, som ble gjort fra tre statsstøttede privatskoler til morselskapet Anthon B. Nilsen i 2014, var et forsøk på å ta ulovlig utbytte. Han bestred også Kunnskapsdepartementets uttalelser at de aldri hadde gitt godkjenning til transaksjonen og heller ikke hadde fått informasjon om den.
Løvenskiold forklarte at departementet ble informert om transaksjonen både gjennom et brev og flere møter.
– Departementet uttrykte aldri noen innvendinger, vi fikk aldri noen røde eller gule kort, og da vi informerte om at prosessen var gjennomført fikk vi gratulasjon fra departementet for en vellykket prosess, fortalte Løvenskiold.
Lånekassen så ikke alvoret avsløringene kom
Til tross for at Lånekassen oppdaget avvik i søknader fra Westerdals både i 2006 og 2009, skjønte de ikke alvoret i saken før Dagens Næringsliv avslørte saken i fjor høst.
Det fortalte Lånekassens direktør Marianne Andreassen under høringen om Westerdals-saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité onsdag.
Andreassen fortalte i høringen at Lånekassen er helt avhengig av at lærestedene rapporterer inn riktig informasjon.
– Vi er ikke et tilsynsorgan og er avhengig av å få korrekt informasjon fra lærestedene, uttalte Andreassen.
Andreassen ble spurt av flere av komitémedlemmene om det var slik at systemet i stor grad er basert på tillit.
– Er det slik at lærestedene kan gi hvilken som helst informasjon uten at Lånekassen sjekker det, spurte saksordfører Jette F. Christensen (Ap).
Andreassen avviste dette og pekte på at opplysningsplikten for lærestedene står tydelig uttrykt i lov og rundskriv.
– Det er et kraftig virkemiddel, vil jeg mene, men spørsmålet er hva vi gjør dersom lærestedene ikke følger opp dette, uttalte hun.
Andreassen understreket at fram til denne saken hadde ikke Lånekassen ansett at uriktig informasjon fra lærestedene utgjorde en stor risiko, men at Westerdals-saken hadde lært dem at de må ha større oppmerksomhet også på dette.
(©NTB)
