Høyskolen Kristiana kjøper omstridt privatskole
Juvelen i skolekronen vår, sier Høyskolen Kristiania om kjøpet av Westerdals Oslo ACT, som er i konflikt med Kunnskapsdepartementet så vel som tidligere studenter.
– Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT har relaterte utdanningstilbud og er en god strategisk match. Slik vi ser det, passer disse to høyskolene som hånd i hanske, sier administrerende direktør Solfrid Lind ved Høyskolen Kristiania.
Fakta om Westerdals-saken
- Startet med en rekke avsløringer i Dagens Næringsliv i fjor høst.
- Kunnskapsdepartementet har anmeldt den private høyskolen Westerdals Oslo ACT og krever til sammen 56 millioner kroner tilbakebetalt.
- Skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), skal ha gitt myndighetene uriktige opplysninger som utløste urettmessig statsstøtte, studielån og stipend i årene 2002 til 2012.
- Økokrim siktet 10. mai 2016 Westerdals Oslo ACT for grovt bedrageri. Siktelsen omfattet 35 millioner kroner i statsstøtte som skolen fikk til å drive tre studietilbud som manglet godkjennelse.
- Tidligere studenter ved WSoC mener de har betalt for mye skolepenger og vil ha pengene tilbake.
- Dagens ledelse ved Westerdals har ikke innrømmet at de har ansvar for å imøtekomme kravet, men tilbød 27. april å tilbakebetale deler av beløpet.
- Rundt 500 elever har stevnet skolen for totalt 31,2 millioner kroner, mens 700 elever inngikk et forlik med skolen før sommeren.
- Departementet mener også en transaksjon på over 100 millioner kroner fra Westerdals og to andre skoler til Anthon B Nilsen-konsernet, var ulovlig, men har ikke anmeldt forholdet siden pengene er tilbakebetalt.
- Ifølge DN ble transaksjonen gjort for å unndra pengene fra de strenge utbyttekravene for statsstøttede privatskoler. Dette bestrider konsernet.
- Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpnet sak. Flertallet i komiteen betegner saken som kritikkverdig i sine merknader.
- Mandag ble det kjent at Høyskolen Kristiania har inngått intensjonsavtale om å kjøpe Westerdals Oslo ACT fra Anthon B. Nilsen Utdanning AS. (©NTB)
Anthon B. Nilsen Utdanning begrunner salget med at de ønsker å konsentrere seg om yrkesutdanning og voksenopplæring. En intensjonsavtale om kjøp av alle aksjer i Westerdals Oslo ACT ble inngått på fredag. Målet er å ha en endelig avtale på plass i månedsskiftet januar/ februar neste år.
Tvister
Kjøper er orientert om de juridiske tvistene Westerdals Oslo ACT er i med tidligere studenter og Kunnskapsdepartementet, heter det i selgers pressemelding.
– Som ny eier vil Høyskolen Kristiania forholde seg profesjonelt og ansvarlig til Westerdals Oslo ACTs arbeid med tvistesakene og utfallet av disse, fastslås det.
Partene framholder at de to høyskolene sammen vil kunne skape en «mer robust» utdanningsvirksomhet, noe de anfører å være i tråd med regjeringens ønske om større enheter i høyskolesektoren.
– Myndighetene vil bli holdt orientert om den videre prosessen, lover partene.
Ingen følger
En rekke tidligere studenter ved skolens forløper Westerdals School of Communications (WSoC) har gått til sak fordi de mener at de har betalt for mye i skolepenger. Rundt 500 elever har stevnet skolen for totalt 31,2 millioner kroner, mens 700 elever inngikk et forlik med skolen før sommeren.
Advokat Lars Tormodsgard i firmaet Steenstrup Stordrange, som representerer elevene, sier til NRK at det fortsatt blir søksmål selv om salget finner sted.
– Dette har ingenting å si for søksmålet, det står fremdeles ved lag, bekrefter han.
Fikk kritikk
Kunnskapsdepartementet har anmeldt Westerdals Oslo ACT og krever til sammen 56 millioner kroner tilbakebetalt. Bakgrunnen er at WSoC skal ha gitt myndighetene uriktige opplysninger som utløste urettmessig statsstøtte, studielån og stipend i årene 2002 til 2012.
Økokrim siktet 10. mai 2016 Westerdals Oslo ACT for grovt bedrageri. Siktelsen omfattet 35 millioner kroner i statsstøtte som skolen fikk til å drive tre studietilbud som manglet godkjennelse.
Fredag fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kritikk av stortingsflertallet for sin håndtering av Westerdals-saken. Flertallet mener han opptrådte passivt og unnlot å gripe inn mot et varslet lovbrudd. (©NTB)
