Professor: – Departementet utsatt for klassisk «gisselaksjon» i Westerdals-saken
Westerdals-saken er et godt eksempel på hvorfor byråkrater flest er livredde for møter med næringslivsfolk, mener BI-professor Petter Gottschalk.
I høringen på Stortinget sist onsdag fikk offentligheten et interessant innblikk i hvor forskjellig et møte mellom byråkratiet og næringslivet kan oppfattes av de to partene.
Fakta om Westerdals-saken
- Dagens Næringsliv skrev i fjor høst flere artikler om Anthon B. Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler.
- Anthon B. Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat. Konsernet eier i alt 13 skoler.
- Avisen dokumenterte at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdals Oslo ACT i 2014.
- Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B. Nilsen-konsernet bestrider dette, men betalte pengene tilbake etter oppslagene i DN for å «skape ro».
- Kunnskapsdepartementet mener transaksjonen var lovstridig, men har ikke anmeldt forholdet siden pengene er tilbakebetalt.
- DN har også avslørt at forløperen til Westerdal Høyskole, Westerdals School of Communications (WsoC), oppga uriktig informasjon til myndighetene og mottok uberettiget statsstøtte for tre linjer som manglet godkjenning. I tillegg har elevene fått lån og stipend på uriktig grunnlag fra Lånekassen.
- Kunnskapsdepartementet har anmeldt forholdet til Økokrim og krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt.
- DN har også avslørt at elevene ved skolen betalte altfor høye skolepenger i ti år. Nær 1.000 tidligere elever har skaffet seg advokathjelp for å kreve pengene tilbake. Totalt er det snakk om rundt 70 millioner kroner, ifølge avisen.
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holdt høring om saken sist onsdag.
(©NTB)
Mens ledelsen i skolekonsernet Anthon B. Nilsen fortalte at de opplevde at de på møter med Kunnskapsdepartementet ikke møtte noen innvendinger, og dermed fikk det de oppfattet som et klarsignal til en omstridt transaksjon i hundremillionersklassen, forklarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at departementet aldri under noen omstendigheter deler ut forhåndsgodkjenninger under slike møter.
– Misbrukte audiens
BI-professor Petter Gottschalk mener Westerdals-saken er et klassisk eksempel på hvorfor byråkratiet ofte er livredde for slike informasjonsmøter med næringslivet.
– Det har vært en rekke eksempler på at slike aktører ber om et møte med et departementet, for så å gå ut offentlig i etterkant og hevde at departementet nå er informert og underforstått har gitt sin tilslutning til noe. På den måten tar de departementet som gisler, sier Gottschalk til NTB.
Han mener det ikke er noen tvil om hvem som kan bebreides i Westerdals-saken.
– Her er det de besøkende som misbruker det at de fikk audiens, sier han om Anthon B. Nilsen-ledelsen.
Vanskelig situasjon
Tidligere departementsråd i en årrekke i Helse- og omsorgsdepartementet, nå pensjonerte Anne Kari Lande Hasle, sier hun kjenner seg godt igjen i Gottschalks beskrivelser.
– Det som er helt sikkert, er at veldig mange, både selskaper, organisasjoner og private institusjoner, ønsker møter med departementet, og så overtolker det som har blitt sagt på møtene i etterkant, forteller Lande Hasle.
Hun sier det setter departementene i en svært vanskelig situasjon når de besøkende går ut i mediene og hevder at departementet har lovet noe eller gitt tilsagn til noe under disse møtene.
– For byråkrater er det ofte en syltynn balansegang mellom det å være høflig og vennlig, og dermed stå i fare for å bli trukket for langt, og det å bli anklaget for å være for byråkratisk, forteller hun.
Tilbakelente
Gottschalk tror feilaktige forventninger i næringslivet om hva man kan oppnå på et møte med departementet, bidrar til misforståelser.
– Byråkratene er gjerne ekstremt tilbakelente og har en svært passiv holdning. Da vil folk fra næringslivet gjerne oppfatte at dette er et slags salgsmøte, hvor de skal selge inn saken sin. Får de ingen innsigelser, kan de tro at de har fått en avklaring, sier han.
Gottschalk mener byråkratene bør være mer bevisste på hva de vil ha ut av møte og innta en mer aktiv og nysgjerrig holdning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte også under høringen at han skulle ønske byråkratene i departementet hadde stilt flere spørsmål under møtene med Anthon B. Nilsen-konsernet i 2013.
– Tullete
Kommunikasjonsdirektør Trond Andresen i Anthon B. Nilsen kaller påstanden om at selskapet tok departementet som «gisler» som «tullete».
– Byråkratene i Kunnskapsdepartementet er dyktige, selvstendige og erfarne embedsmenn som neppe lar seg ta som gissel av noen som helst. I tillegg er det jo slik at statsråden selv påpeker at han ønsker at departementet skal være åpent departement som ønsker aktørene velkomne for dialog og diskusjon, sier Andresen til NTB.
– Nå kan man jo selvfølgelig også fundere på hvorfor statsråden hevder at de skulle ha stilt flere spørsmål, når de samtidig understreker at det er helt utlukket at departementet skal gi noen svar, legger han til.
