Provoserende motstand mot privatskoler

Etter 30 års medlemskap i Utdanningsforbundet (og medlem i Arbeiderpartiet) provoserer det meg ennå at begge er så negative til «Privatskoler med en egen pedagogikk, en egen metodikk/didaktikk», for eksempel Montessoriskoler og Steinerskoler! 

Jeg har aldri reagert før, men nå har det vært nok med overformynderi av en sårbar gruppe med store prestasjonsangst, vår unge foreldregenerasjon. Ja, det er selvfølgelig noe helt annet med privatskoler som er prikk like offentlige skoler. Det er helt unødvendig i et land med så spredt befolkning som Norge.

Men uansett, hva er det for et formynderi som vil ta valgfriheten fra oss voksne? Jeg opplever det fortsatt som meget arrogant. Både i Nederland og Tyskland er det privatskoler og det er ikke sant at «alle» ressurssterke familier sender sine barn til slike skoler. Ja, det er også protestantiske, katolske og muslimske koler, som er unødvendige. Skolene bør være verdinøytrale og ha livssynsundervisning etter skoletid, til dem som ønsker det.

Men pedagogisk annerledes skoler må kunne eksistere. Det er heldigvis i alle lag av befolkningen mennesker som tenker selv og velger bevisst hva de mener er best for sine barn. (Jeg var selv med å opprette en privatskole for våre barn på 70-tallet, derfor vet jeg hvor jeg snakker om!)

Stor toleranse og solidaritet kan du møte både i mange privatskoler og i offentlige skoler, hvor jeg nå har jobbet i over 30 år. Jeg har sett nok fra innsiden til både offentlige- og private skoler for å kunne uttale meg om det. Det er overalt gode og mindre gode skoler, både i den offentlige – og i den private sektoren.

I alle kulturelle sektorer bør det være frihet (åndsfrihet) for deltakere til å bestemme selv! (‘Kultur’ som utvidet begrep) Og i de økonomiske sektorene bør saker og ting reguleres hvis det skal det være rettferdighet for alle! Og selvsagt må det være likhet for loven/den juridiske sektor for hele befolkningen.

Begrepene fra den franske revolusjonen, «Frihet, Likhet og Brorskap/Rettferdighet» gjelder ennå, hver på sitt område. Det oppstår kaos hvis man blander områdene. Og kaos/uro/ubalanse/sinne ser man hos mange barn i dag. Helhetsskole-begrepet som tar barna bort fra familien er med å fremmedgjøre ungene. Skolene bør ikke ha ansvar for den emosjonelle, moralske og sosiale utviklingen til barna!

Heldagsskole er et eksperiment som vil gi staten mer makt, en vei til en enda kaldere samfunn! Samfunnet vårt er kaldt nok som den er: folk møtes ikke nok mer, alt går digitalt, pengene styrer det meste.

Hvor er motvekten som Utdanningsforbundet bør står for? Nei, dere må ikke bidra til en enda sterkere passivisering av foreldrerollen! Far og/eller mor kan for eksempel jobbe deltid og følge opp ungene før og etter skoletid …. iallfall ikke overlate oppdragelsen til offentlige instanser.

Og akkurat her hvor det gjelder barn og unger, i den «kulturelle» sektoren hvor Utdanningsforbundet stort sett gjør en god jobb, må de innse at foreldrene vet best for sine barn. Dere må ikke jobbe for en «totalitær stat»!

Nei, det er helt andre argumenter at noen få (Staten/Utdanningsforbundet) «vet det best» og vil bestemme for andre, enn at det er til det beste for våre unger! Maktsyke kanskje?