Profesjonsetisk uråd

Nå har vel de fleste, om ikke alle, fylkeslagene i Utdanningsforbundet hatt årsmøte og tatt stilling til om de anbefaler at rådet føres videre eller ei. Det er tydelig at det å ha et sånt råd har en helt annen oppslutning nå enn da det med et veldig knapt flertall ble opprettet på sist landsmøte.

* Les også: Fylkene er delt i synet på videreføring av profesjonsetisk råd 

Jeg tipper likevel at de fleste som anbefaler rådets videre liv, har tanker om hvordan dette bør driftes for å rettferdiggjøre sin eksistens. På vårt eget fylkesårsmøte var det selvfølgelig fristende for de mest ihuga fulltids tillitsvalgte å gå på barrikadene, men vi var enige om å la delegatene bruke sitt standpunkt uten påvirkning i den ene eller andre retning. Et stort flertall avgjorde at vi ikke skal fortsette med dette rådet. Jeg kunne gått på barrikadene for å fortsette med rådet, men jeg har en rekke forbehold og premisser som jeg mener bør komme på plass om det skal være noen vits å fortsette med denne ordningen.

Profesjonsetisk råd ble etablert i kjølvannet av at det ble utarbeidet en profesjonsetisk plattform for lærerprofesjonen. Tanken var at rådet skulle ha både en ekstern og intern funksjon; en ekstern som handler om å kommunisere lærerprofesjonens bidrag til samfunnet og en intern som handler om å både gi kvalifiserte tilbakemeldinger på etiske spørsmål fra medlemmene og bidra til organisasjonens felles kunnskapsgrunnlag på etiske spørsmål.

Om profesjonsetisk råd drives på rett måte, kan det bidra til å bygge lærerprofesjonens troverdighet. Om en skal opprettholde et sånt råd, er det viktig at det legges konkrete føringer for å realisere alle aspekter ved oppdraget. Et autonomt råd som sitter og utveksler og utvikler kloke tanker i diverse seminarrom uten at noen får dra veksler på dette arbeidet utover spesielt interesserte, er jo det som Leif Juster ville kalt «sludder og pølsevev» mens han vippet på hælene.

Jeg tenker meg at rådets arbeid skal ikke være i stedet for medlemmenes eget arbeid og engasjement i etiske spørsmål, men et spesialisert forum som løfter det prinsipielle i saker som oppleves for uhåndterbare av lærerne. Opplevd relevans og frisk utadvendt aktivitet er to av attributtene som dette rådsarbeidet bør preges av.

* Les også: Forskere om Lærerprofesjonens etiske råd: «Lite synlige»

Rådet bør ikke bare være et reagerende råd som bare tar for seg innkommende saker, men også selvstendig agerende for å komme med forslag til hvordan man kan styrke bruken og utviklingen av profesjonsetisk plattform.

Rådet må ha en formalisert kontaktflate med sentralstyret, slik at kunnskapsgrunnlaget får en faktisk funksjon ut over egen krets. Slik jeg forstår det i dag, er dette ikke tilfelle. Her er det i så fall sentralstyret, og ikke rådet, som fortjener en «shame on you!».

Uten styrket synlighet for rådets arbeid, både for lærere og offentligheten for øvrig, er det vanskelig å støtte fortsatt drift av rådet. Rådet må synes langt mer utad, gjennom offensive og gode innlegg, uttalelser og kronikker, for å etablere og utvikle legitimiteten til rådet. De som blir plukket ut til dette rådet må ikke være mørkeredde, og bør tørre å være med på felles offensiver for å stimulere til offentlig debatt.

Jeg mener også at Utdanningsforbundets ulike medlemsgrupper bør være representert i rådet gjennom representanter som står i yrket. Mindre grupper som Faglig-administrativt støttesystem (FAS), ledere og universitet- og høyskole (UH) har sine etiske utfordringer, som hele profesjonen kan profittere på å få «fram i lyset».

Videre bør alle landsdeler være representert, og det er også ønskelig med medlemmer med flerkulturell bakgrunn.

Vi må ikke være så selvgode at vi tror vi skal klare alt. Rådet har fått kritikk fordi de ikke er fra profesjonen selv. De er de vel. Vi skal ha et «vi» i utdanningsforbundet som har med seg hele spekteret fra barnehagelærer til professor i universitet og høyskole. Vi har et mangfold i medlemsmassen som selvfølgelig skal gjenspeiles i rådets sammensetning. Jeg ser på alle de som har vært i rådet i denne perioden som en del av profesjonen, og den kunnskapsutviklingen de har bidratt med, er profesjonens kunnskapsutvikling. At noen av medlemmene i rådet ikke er medlemmer i Utdanningsforbundet, får så være. Vi kan jo kanskje se på det som en utfordring og en indikasjon på at vi ikke har en tydelig og god nok politikk for den delen av utdanningssystemet som disse kommer fra.

Et lite stikk til slutt: Da vi fra lokallaget sendte inn et spørsmål om de etisk problematiske sidene ved norskprøve som kvalifiserende for statsborgerskap, sendte vi det både til Utdanningsforbundets sentralstyre og til profesjonsetisk råd. Rådet svarte. Godt svar var det også. Godt jobba!