Den brysomme profesjonaliteten

Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, og advokat Vidar Raugland har skrevet bok om skjønnsutøvelse i barnehage og skole. I forordet skriver de at den viktigste begrunnelsen for å utgi boka, er ønsket om å bidra til at lærere i barnehager og skoler kan lykkes i arbeidet sitt, til barnas og elevenes beste.

Under lanseringen av boka, i Utdanningsforbundets lokaler i oktober, fortalte Jens Garbo at bokas tittel, «Den brysomme profesjonaliteten», ikke er tilfeldig valgt. – Det både er brysomt å være profesjonsutøver, og det skal være brysomt å være det. Lærerprofesjonen er ikke en enkel rolle, det følger et tungt ansvar ved å bære ansvaret, sa Garbo.

Vidar Raugland fortalte om forfatternes felles frustrasjon over den tiltakende rettsliggjøringen og instrumentaliseringen som skjer innenfor profesjonsyrkene, også innenfor skole og utdanning. De hadde pratet mye om dette, og reiste rundt med en foredragsserie, som det nå altså har blitt bok av.

Juristen Raugland sa også at det må regnes som en fallitterklæring å overlate skole og barnehager til jurister: – Er det de som til syvende og sist skal bestemme? Det er helt feil. Det skaper dårlige skoler, der blir det ofte konflikt. Man blir mer fokusert på å avdekke avvik enn å drive en god pedagogisk virksomhet, og da kan det gå feil.

I kapittel 4, «Det profesjonelle fellesskapets rolle», beskriver forfatterne hvordan kollokvering, det vil i faglige samtaler og drøftinger blant profesjonsutøverne, kan bidra positivt til kvalitetssikring av profesjonsskjønnet.

I kapitlet «Arbeidsgivers styringsrett i møte med profesjonsskjønnet» redegjør forfatterne for hvorfor arbeidsgivers styringsrett må stå tilbake for det gode profesjonsskjønnet der disse konkurrerer. Da tar de fram «Sandefjord-saken» fra desember 2013, da to lærere ble truet med avskjedigelse fordi de nektet å krysse av på vurderingsskjemaer som politikerne i Sandefjord hadde innført. Lærerne det gjaldt, mente at systemet ikke var til elevenes beste og at det ikke fremmet læring.

Etter motstand fra blant annet Utdanningsforbundet gav arbeidsgiver etter og trakk tilbake trusselen. Dette omtales i boka som litt «uheldig», med tanke på at man gikk glipp av en interessant juridisk grenseoppgang.

I etterkant av Sandefjord-saken uttalte assisterende rådmann i Sandefjord til Utdanning: «Det var viktig for oss å innhente gode faglige og juridiske råd, slik at vi handlet i tråd med loven.» Dette svaret kan også ses på som en bekreftelse på bekymringen forfatterne gir uttrykk for i forordet til boka, det de kaller en «jussifisering » av utdanning – at regelfølging blir et mål i seg selv.

Boka er beskjeden i størrelse (120 sider), men har stor faglig tyngde. Begge forfatterne er mye brukte foredragsholdere, det kan man merke på språket, som holdes i en lett og ledig tone uten at det går ut over seriøsiteten eller presisjonsnivået. Boka er myntet på lærere, ledere og tillitsvalgte i barnehage og skole, og den vil ganske sikkert bli brukt i lærerutdanningene.