Lærere kan hindre unge i å havne i ekstremistenes hender

– Det å forebygge radikalisering og ekstremisme, skiller seg ikke så mye fra annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom, sier professor Tore Bjørgo til Utdanning.

– Viktige faktorer for å lykkes, er et trygt oppvekstmiljø, venner, positive framtidsutsikter, utdanning og jobb. Det handler om å forebygge at ungdom havner i et miljø med rus, vold og kriminalitet, sier professor Tore Bjørgo (bildet under) ved Politihøgskolen til Utdanning.

Pass på at de unge ikke havner i en gjeng

– En viktig oppgave for både lærere og andre ansvarlige voksne er å bidra til å forhindre at ungdom havner i en gjeng, sier Bjørgo.

Han snakker ikke om en vanlig vennegjeng, men en gjeng i kriminologisk forstand. En slik gjeng består av en aldersavgrenset vennegruppe som har kriminelle aktiviteter som sin kjerneaktivitet. De bærer gjerne symboler på gruppetilhørigheten eller har en spesiell klesstil.

– Det finnes mye forskning som viser at unge som er med i gjenger oftere deltar i problematferd som vold, bruk av ulovlige rusmidler og andre kriminelle handlinger, sier Bjørgo.

Han viser til at ungdom i gjenger har en større volds- og trusselkapasitet og kriminell slagkraft enn de som opererer enkeltvis. Gjenger kan lettere dominere et lokalmiljø eller en skole ved å spre frykt rundt seg og framprovosere slåsskamper.

«Respektspill» og exit

– Ritualiserte fornærmelser kan inngå i et «respektspill». Den som ikke svarer på en fornærmelse taper ansikt og respekt. Ofrene for gjengkriminalitet søker ofte støtte og beskyttelse i et gjengmiljø. Hvis det kun er gjengene som er villige til å beskytte ofrene, er det ikke rart at unge søker seg dit. Samtidig er gjengen det mest utrygge stedet å havne, forklarer Bjørgo.

Bjørgo har også studert Exit-programmer for ulike typer gjengmedlemmer. Metoden går ut på å få medlemmene til å trekke seg på bakgrunn av egne avgjørelser. Strategien er brukt til å løse opp gjenger både i Danmark, Sverige og Norge. Ofte har de som selv har vært innenfor gjengen bistått potensielle avhoppere med å trekke seg ut.

– Noen av Exit-prosjektene har vært mer vellykket enn andre. Det har vi lært mye av, sier Bjørgo.

Den største endringen siden Exit-prosjektene startet, er alt som nå skjer på nett.

Minotenk stoppet Syriafarere

– Det er en utfordring at stadig flere konfliktaktiviteter, trakassering og mobbing foregår i sosiale medier. Mens ungdommer tidligere risikerte å bli banket opp på gata eller i skolegården, blir de nå trakassert på nettet. Politiet, lærere og foreldre må derfor «patruljere» på nettet hvis de skal kunne oppdage og gripe inn overfor ryktespredning trakasseringskampanjer, digital mobbing og konflikter under oppseiling, sier Bjørgo.

– Samtidig har vi en pågående debatt om innsyn og frihet som er vanskelig. Nøkkelen er å finne en god balanse. Hvis unge har tillit til lærere, politiet, foreldre og andre ansvarlige voksne, vil de i større grad varsle dersom noe alvorlig er i ferd med å utvikle seg.

– Minotenk er de eneste jeg vet om i Norge som har klart å stoppe Syriafarere på vei ut av Norge. Jeg håper Yousef og Faten får økonomisk støtte til sitt arbeid. Hvis ikke kan slike ildsjeler lett brenne seg ut, sier Bjørgo.