– Vi ønsker ikke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler eller universiteter. Plaggene hindrer god kommunikasjon som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet mandag morgen.
Forslaget som regjeringen i dag sender på høring gjelder hele utdanningsløpet i både privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet vil gjelde både elever og ansatte.
Mener det handler om sunn fornuft
– Hvilken forskning eller empiri ligger til grunn for at regjeringen mener slike plagg bør forbys i norske utdanningsinstitusjoner, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen?
– Jeg mener dette er et «sunn fornuft-poeng». Det er lettere for meg å kommunisere med deg nå, når jeg ser ansiktet ditt og ser for eksempel hvordan du reagerer på mitt svar nå. I et klasserom så er det viktig for en lærer å kunne se ansiktene til elevene sine, og for elevene å se hverandres ansikter, sier Røe Isaksen til Utdanningsnytt.no.
Han sier at det ikke er «forsket voldsomt mye» på temaet.
– Jeg tror ikke det er utført kontrollerte eksperimenter for å sjekke dette, så vidt jeg kjenner til. Men dette lovforslaget hviler ikke på forskningsbelegget for at det er vanskelig å kommunisere, men på at de aller, aller fleste i Norge mener det er bedre å kommunisere med noen du kan se ansiktet til. Og den åpenheten er en viktig del av det norske samfunnet, sier Isaksen.
Skolene, høyskolene og universitetene skal selv håndheve forbudet. Fra før har det vært mulig å forby slike plagg lokalt.
Isolasjon i hjemmet
– I Frankrike mente enkelte kritikere av forbudet der at muslimske kvinner i verste fall ville bli isolerte hjemme. Dette er kanskje ikke en så aktuell problemstilling for norske skoleelever i Norge ennå, men kan dette i verste fall bli en konsekvens av regjeringens lovforslag?
– Det kan være en risiko at noen er så opptatt av å dekke til ansiktet at de heller slutter på de frivillige delene av utdanningssystemet vårt, altså videregående, universitet og høyskole, enn å ta av seg plagget. Men da jeg mener det er viktig å ha med seg at det overveldende flertallet av muslimske kvinner verken dekker til ansiktet, eller kunne tenke seg å gjøre det i sin villeste fantasi. Det er også mange som heller ikke bruker hijab. Så at dette skulle utgjøre noe form for religionsforbud er grunnleggende feil, sier Røe Isaksen.
Etterlyser ærlighet
Linda Noor er daglig leder i tenketanken Minotenk. Hun mener lovforslaget er symbolpolitikk, fordi det ifølge henne er snakk om en problemstilling som det er såpass få tilfeller av.
– Hvis man først skal gå ut med et forbud mot heldekkende ansiktsplagg, kan man like godt innføre et forbud i alle offentlige institusjoner, sier Noor til Utdanningsnytt.no, og fortsetter:
– Jeg syns man bare skal være ærlig og si at nikab eller heldekkende ansiktsplagg er uønsket i vårt samfunn, i stedet for å rasjonalisere og få det til å handle om pedagogikk, sier Noor.
Hun peker på at det uansett fortsatt er mulig å bruke hijab.
– De aller fleste muslimer i Norge synes hijab «er nok». Nikab er minst like kontroversielt i den muslimske befolkningen i Norge som det er i majoritetsbefolkningen. De få jeg kjenner som har brukt nikab, har fått sterkest reaksjoner fra andre muslimer som synes det er overdrevent å bruke nikab, at det ikke passer seg i Norge, sier hun.
Støtte fra Ap
Røe Isakens utdanningspolitiske kollega, Marianne Aasen (Ap), håper lovforslaget som nå skal ut på høring er gjennomførbart, slik at målet om god kommunikasjon i skolen blir oppnådd.
– Hvor stort problem er heldekkende ansiktsplagg i skolen i dag?
– Det er ikke et veldig stort problem i dag, og vi håper det heller ikke blir det, sier Aasen til Utdanning.
Hun er medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Hun sier politikere vil vi gi tydelige signaler om at de ønsker seg et åpent samfunn, hvor folk møter hverandre åpent og i dialog.
– Jeg tror det er viktig å sette en standard om at dette er noe vi ikke ønsker i norske utdanningssystemet, sier Aasen.
– Hvorfor skal forbudet bare gjelde i skoler og høyskoler, og ikke i alle offentlige instanser?
– Jeg kjenner ikke til at dette har vært et problem i andre deler av offentlig sektor. Den diskusjonen får man ta når den eventuelt kommer, sier Aasen.
Sandberg: handler om åpenhet og likestilling
Per Sandberg (Frp) var mandag også tilstede på pressekonferansen i Kunnskapsdepartementets lokaler. Sandberg er fiskeriminister, men har også ansvaret for innvandrings- og integreringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet, i perioden Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug avvikler fødselspermisjon.
– I hvilken grad vil du si lovforslaget bidrar til å redusere spenningene mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen?
– Det er ikke det som er tanken bak dette lovforslaget. Dette er et forslag som både går på det som Frp har oppfattet som kvinneundertrykkende, og det som er et brudd på det generelle norske demokratiske samfunnet med åpenhet, likestilling og valgfrihet. Det andre er at når du skal ha utdannelse i Norge, så skal du gjøre den best mulig, både med tanke på å ta imot lærdom og gi lærdom, og alle skjønner det blir utfordrende hvis du ikke vet hvem du kommuniserer med. Hvis det er så viktig for noen grupper å dekke seg til på denne måten, og hvis det er viktigere enn å få seg en utdannelse, så forteller det bare hvor viktig forslaget er, sier Sandberg til Utdanningsnytt.no.
Kritikk fra NSO
Norsk Studentorganisasjon er uenig med regjeringen.
– Lik rett til utdanning skal gjelde for alle, også de som tar personlige valg politikerne synes det er vanskelig å forstå eller ikke liker, sier Marianne K. Andenæs, leder av NSO, til VG.
NSO etterlyser en faglig vurdering for hvorfor studenter ikke skal kunne kle seg slik de ønsker, ifølge VG.
Utdanningsforbundet: Delte meninger om saken
Utdanningsforbundet vil utvilsomt engasjere seg i den høringsprosessen regjeringen med dette inviterer til, skriver Steffen Handal i en epost til Utdanning, og legger til at det er bra at kunnskapsministeren i sin egen pressemelding tydeliggjør at departementet ønsker mange gode innspill fordi forslaget har prinsipielle og kompliserte juridiske sider.
– Utdanningsforbundet har tidligere vært klare på at i undervisning må lærere og elever kunne se hverandre i ansiktet. Det er etter vårt syn en grunnleggende forutsetning for åpen og god kommunikasjon. Når regjeringen foreslår at dette skal sikres gjennom et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg, kommer debatten først og fremst til å handle om hvorvidt sakens innhold – og ikke minst omfang – er av en sånn karakter at et nasjonalt forbud er klokeste framgangsmåte. Dette er det delte meninger om, også blant lærere, elever og studenter, sier Handal.
– Saken er komplisert fordi den både berører rett til utdanning, rett til religionsutøvelse, vern mot diskriminering og grunnleggende forutsetninger for pedagogisk arbeid, sier han.
Jeg skal ikke forskuttere vår konklusjon, avslutter Handal, men det vil bli behov for en prosess der vi nøye vurderer alle aspektene ved forslaget om nasjonalt forbud.
