Ved Lund skole har de hatt ti rektorer på 16 år

– Vi lærere gjør jobben i klasserommet hver dag, men rammene rundt forsvinner litt uten mer stabilitet i ledelsen. Det er klart vi har savnet en leder som har vært her over tid, sier Magnus Tvedt Georgstad.

Han er lærer og tillitsvalgt ved Lund skole i Løten kommune litt utenfor Hamar. Siden 2005 har skolen hatt ti forskjellige rektorer. Inntil nylig var rektor ved en annen skole i kommunen også konstituert i stillingen ved Lund. Nå har endelig en permanent arvtaker skrevet under på ansettelseskontrakten.

På døra inn til kontoret han skal overta henger en barnetegning av en mann med skjegg, briller og et stort smil.

– Det er den forrige rektoren, forteller Georgstad.

Han sluttet før sommeren etter rundt tre år i rektorstolen. «Jeg må si at jeg har et stort hjerte for Løten-skolen, men det er noe med rammebetingelsene», uttalte han i avisa Østlendingen da det ble kjent at han hadde sagt opp.

– Vi hadde elever som gråt den siste dagen han var her. De sa de kommer til å savne ham. Han gikk «all in» med et brennende engasjement for skolen og nærområdet. Det krever sitt, sier Georgstad.

Han tror for høy arbeidsbelastning er mye av årsaken til at rektorene ikke blir stående i jobben.

– Det er mye jobb for én person. På større skoler har de gjerne en assisterende rektor i tillegg, noe som gjør at de kan de fordele oppgavene mer mellom seg. Her må rektor gjøre alt selv, sier han.

Rektorflukt og magre søkerbunker

Dette er ikke første gang de tillitsvalgte på Løten uttrykker sin bekymring for rektor-situasjonen. Tidligere i år skrev de et brev til kommunen der de etterlyste handling og mer ressurser. De har også fått støtte hos foreldrene, og saken er viet sin del av spalteplassen i lokalavisene Hamar Arbeiderblad og Østlendingen.

Men det er ikke bare på Løten rektorene forsvinner. Et sveip på Google viser tilsvarende overskrifter fra flere steder i Norge – gjennom flere år. «Nok en rektor sier opp jobben sin», skrev Lindesnes avis i mars 2020, «Rektorflukt i Ringsaker», var oppslaget i Ringsaker blad i 2018, mens Gudbrandsdølen Dagningen i 2017 kunne fortelle at «ansatte slår alarm etter rektorflukt».

Og når erstatterne skal hukes inn, er søkerbunkene magre. Da rektorjobben ved Lund ble lyst ut første gang i vår, var det tre navn på søkerlista. Ved naboskolen Østvang måtte stillingsutlysningen ut fire ganger før de fikk napp.

Men heller ikke her er Løten i en særstilling. «Bare to søkte rektorjobb: – Lønna samsvarer ikke med ansvaret» var tittelen i Fredriksstad Blad i 2019. iFinnmark fortalte nylig at ingen vil bli rektor ved den nye skolen i Båtsfjord. Og i Oslo har man lyst ut stillingen som assisterende rektor ved Maridalen skole to ganger uten at noen har meldt sin interesse. Nå fungerer en tidligere rektor, som egentlig har gått av med pensjon, i jobben.

Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet, mener situasjonen er alvorlig.

– Det overordna bildet er at vi har en situasjon der det blir stadig vanskeligere å skaffe folk til rektorstillingene. Mange steder finnes det knapt søkere, sier han.

– Vi må gjøre rektorjobben mer attraktiv før den mister all appell.

Tallenes dystre tale

Flere forskningsrapporter og undersøkelser underbygger det Johannessen sier. I 2019 publiserte Fafo spørreundersøkelsen «Fra gallionsfigur til altmuligmann», gjort blant rektorer og skoleeiere. Forskerne så blant annet på hvor stort tilfanget var av søkere til nye stillinger, og på hvor mange som slutter, og eventuelt ønsker å slutte, i jobben som skoleleder. De fant noe godt, men mest dårlig nytt.

På den positive siden oppgir så mange som mellom 50 og 70 prosent av skolelederne at de ønsker å stå i jobben karrieren ut. Mange av dem er imidlertid eldre, noe som betyr at i løpet av de neste årene vil de forsvinne ut i pensjonistenes rekker. Samtidig oppgir også mange av de yngre skolelederne, med kort ansiennitet, at de er usikre på om de ønsker å bli i jobben.

Når det gjelder søkertilfanget, bekrefter rapporten bildet landets lokalaviser tegner. De fleste kommuner og fylkeskommuner oppgir at det er få søkere til skolelederstillingene. Bare fire prosent har fått flere enn ti søkere, og problemet er ekstra stort i små kommuner. Der svarer 89 prosent av skoleeierne at de har hatt færre enn fem søkere til en skolelederstilling.

Og om ikke det var nok, viser en fersk undersøkelse i regi av Skolelederforbundet at heller ikke mellomlederne sikter seg inn mot rektors kontor. Bare 32 prosent av dem oppgir at de kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden. 52 prosent svarer derimot at de kan tenke seg å søke en lederstilling utenfor skolen.

Når de blir spurt om hvorfor ikke rektorjobben frister, går noen svar igjen: arbeidsmengden, ansvarsbelastningen og krysspresset.

Det bekymrer Stig Johannessen, men overrasket er han ikke.

– Vi har sett denne utviklingen over lang tid. Ressursene til skoleledelse vokser ikke i takt med forventningene samfunnet har til skolen og rektors ansvar. Arbeidsmengden øker. Rektorene skal svare til skoleeier, til foresatte og til elevene. De har et utvidet ansvar for økonomi, ressursbruk, rapportering og personalledelse og skal drive faglig pedagogisk utvikling av skolen. Når de i tillegg noen steder må skifte lyspærer og purre på måkebilen, sier det seg selv at tiden ikke strekker til, sier han.

Kildene i Fafo-undersøkelsen forteller om det samme.

«Som rektor er man jo litt en altmuligmann. Før var rektorer mer som en gallionsfigur. Rektorstillingen er altoppslukende, det skal dokumenteres oppover, ansatte har behov for å bli fulgt opp, vi håndterer avvikshåndteringer på ventilasjon, vi er litt vaktmestere også», sier en av dem.

Johannessen mener det er gjenkjennelig, spesielt ved små skoler.

– Rektorene der er ofte ganske alene i lederstillingen, og de har få støttefunksjoner. Mange steder har også kommunen gått fra å være en støttespiller til å bli en bestiller. Det setter rektorene i et stadig krysspress, sier han.

– Om vi ønsker å drive gode skoler i Norge også i fremtiden, er det på høy tid at vi ser på denne utfordringen.

– Har problemstillingen gått under den politiske radaren?

– Kanskje vi i sektoren ikke har gjort nok, men vi får ikke den responsen vi håper på hos politikerne. I vinter, da de rødgrønne la frem sine 16 forslag mot lærermangel, jobbet vi aktivt for å få inn poenget med at fremtidens ledere rekrutteres fra lærerne. I vedtaket leser vi det som at opposisjonen forpliktet seg til å se nærmere på dette. Nå må vi minne nye regjeringskamerater om hva de faktisk vedtok, sier Johannessen.

Krysspress og økt ansvar

Han forteller om en rektorjobb som har vært i stor endring de siste to tiårene. Fra å være den fremste blant likemenn, med hovedansvar for det pedagogiske tilbudet, er rektorene blitt arbeidsgivere som skal oppfylle omfattende forventninger fra skoleeier, politikere, foresatte og elever, og ha både det økonomiske, det administrative og det juridiske ansvaret.

Johannessen sier at i overgangen til økt målstyring har riktignok hver rektor fått større frihet til å organisere virksomheten innenfor sin egen skole, men han står også mer direkte ansvarlig overfor skoleeier.

– Et så stort ansvar må i det minste kompenseres, mener Johannessen.

– I stedet ser vi også at rektorer sakker akterut i lønnsutviklingen sammenlignet med andre kommunale ledere.

Utdanningsforbundet har spurt sine ledermedlemmer om hvordan de har det på jobben. I en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 svarer åtte av ti skoleledere at arbeidsmengden har økt de siste årene. Sju av ti opplever ikke å ha tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid. Åtte av ti forteller at praktiske gjøremål stjeler mye tid som heller skulle vært brukt til pedagogisk ledelse.

Også der kommer det frem at mange skoler sliter med rekrutteringen av nye skoleledere. Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for forbundets lederråd, frykter at lærermangelen og koronapandemien vil gjøre det enda vanskeligere.

– Uten tilstrekkelig med kvalifiserte lærere forsvinner rekrutteringsgrunnlaget til rektorjobbene. Vi er helt avhengige av et stort utvalg av lærere for å finne de beste folkene til lederjobbene, sier Korpås.

– Jeg frykter også hva pandemien har gjort med hvordan lærere og mellomledere ser på rektorjobben. Siden mars 2020 har rektoren fått nye oppgaver over natta og bestillinger fra skoleeiere og myndigheter som må løses ad hoc. Jeg har fått telefoner fra rektorer som i perioder mer eller mindre bodde på skolen for at hjulene skulle gå rundt. De har ikke hatt mulighet til å ta seg fri, og de er ikke blitt kompensert for ekstrajobbingen. En slik kynisk utnyttelse av rektorer gjør nok dessverre noe med motivasjonen blant lærere og mellomledere for å søke seg til en slik stilling, sier han.

– Hvorfor roper ikke rektorene høyere?

– Terskelen for en rektor å stå frem i offentligheten med at arbeidssituasjonen ikke er forsvarlig, er veldig høy. Da bidrar du til forståelse av arbeidsmiljøet, og risikerer at klagene og misnøyen sprer seg. Dessuten er det heller ikke slik at skolen er i kontinuerlig krise. Det er veldig mange rektorer som går på jobben med stor glede hver eneste dag og mener de har verdens beste jobb.

Korpås har selv hatt den følelsen. Tidligere var han rektor ved en stor videregående skole i Sarpsborg. Det hender titt og ofte at han savner å gå i de gangene.

– Å ja, jeg savner skolehverdagen. Å være rektor er en fantastisk givende jobb. Jeg ser frem til å jobbe som rektor igjen …

Bare tre av ti mellomledere oppgir at de kan tenke seg en rektorstilling i fremtiden.

– Hva må til for at flere skal drømme om en plass i rektorstolen?

– Rektorer trenger mer administrativ støtte og ressurser, bedre og flere lederressurser, færre og mer avgrensede arbeidsoppgaver og bedre lønn. Dessuten må kommunene sørge for at de får et profesjonsfellesskap, gjerne tverrkommunalt om det må til. De viktigste aktørene her er KS og Oslo kommune. Jeg forventer at de overvåker nøye tilgangen på kvalifiserte rektorsøkere fremover.

Les også:

Tross få søkere – KS er ikke bekymret for rektorrekrutteringen

Savner den røde tråden

På Lund skole henger et informasjonsskriv fra Løten kommune på oppslagstavlen, hvor det er listet opp forventninger til ansatte og ledere i kommunen. Under overskriften «Ledere» er første punkt «er forutsigbare», mens tredje punkt er «er til stede».

Noen av lærerne har slått seg ned i sofaen på pauserommet. De forteller at noe av det vanskelige med stadige lederskifter er at utviklingsprosesser må startes på nytt og på nytt. De savner en som holder i trådene og får fullført prosessene.

– Hva er det som lider mest under ikke å ha en stabil rektor over tid?

– Skoleutvikling, for det er en langtidsprosess. Det er den røde tråden med en leder som binder ting sammen til en helhet, sier tillitsvalgt Georgstad.

De har et godt arbeidsmiljø og lite utskiftninger blant lærerne, noe som gjør at de er selvgående og klarer seg bra.

– Men i de periodene hvor vi har hatt gode rektorer her, merker vi hvor bra og viktig det er, sier Georgstad.

– Kunne du selv tenke deg å bli rektor en dag?

– Nei, overhodet ikke. Jeg har utdannet meg til å bli lærer, og det er i klasserommet jeg vil være.

Over halvparten kan tenke seg en lederstilling utenfor skolen.

Litt lenger bort i sofaen sitter miljøterapeut Amund Holmen. Han forteller at han selv gikk på Lund skole da han var barn.

– I løpet av den perioden var det bare to forskjellige rektorer her, sier han.

De er alle enige i at rektorrollen har endret seg de siste par tiårene, med langt flere arbeidsoppgaver enn før.

– Det er de samme tingene som har skjedd med læreryrket med mye mer krav til dokumentasjon og kontroll. Flere og flere oppgaver kommer til, men ingenting tas bort, sier Georgstad.

I tillegg peker de på anstrengt kommuneøkonomi som et problem. På bordet ligger Hamar Arbeiderblad hvor førstesideoppslaget er «Flytter hvis de mister skolen». Som i mange småkommuner er skolenedleggelser og kutt en tilbakevendende debatt.

Magnus Tvedt Georgstad mener kommunen fram til nå ikke har gjort nok for å beholde rektorene i jobben. For eksempel har lærerne bedt om å få inn en stilling som assisterende rektor, noe som vil dempe arbeidsbelastningen på ledelsen. Inntil nylig har de fått nei, men nå har kommunen vedtatt at flere av skolene, blant dem Lund, skal få en assisterende rektor i 30 prosent stilling.

– Det er vi veldig glade for. Kommunen har nå tatt tak, så vi har håp om at det endelig løser seg.

– Vi må skape et faglig fellesskap

– Det var på tide at vi tok noen grep i Løten, for å kunne beholde de rektorene vi har og for å rekruttere dem vi trenger i fremtiden, sier kommunalsjef May Birgit Kjeverud.

– Vi ønsker oss dyktige folk og stabilitet. Da måtte noe gjøres, sier hun.

Kjeverud har bare vært i stillingen som kommunalsjef for oppvekst i Løten siden mai i år, men hun har allerede tatt flere initiativ overfor skolelederne.

– Vi har hatt en intern undersøkelse der vi spurte rektorene om hva de trenger for å kjenne seg trygge og motiverte i jobben. Nå svarer vi på de tilbakemeldingene og inviterer alle til workshop om budsjett og økonomisk ledelse. Vi skal også ha et seminar der skoleledelse er tema. Det markerer starten på en rekke med kompetansehevingstilbud innen skoleledelse som planlegges over en toårsperiode i samarbeid med SePu og Høgskolen Innlandet, forteller Kjeverud.

– Noe av det viktigste vi gjør for rektorene, er å skape et faglig fellesskap. Ingen skal føle at de sitter alene på sin skole med alt ansvaret. Vi må dra i samme retning, jobbe mot felles mål og dele av erfaringer og kompetanse.

I tillegg har kommunen lagt penger på bordet til et årsverk som assisterende rektor. Årsverket skal fordeles på tre av skolene, i første omgang som et prøveprosjekt over to år.

– Rektorene har gitt oss klar beskjed om at de trenger mer lederstøtte og noen å sparre med. Jeg har forventninger til at dette prosjektet skal gi utslag i stabiliteten i rektorgruppa vår. Og jeg håper den blir en utvida og permanent løsning i Løten i fremtiden, sier Kjeverud.