Rektorene står i skvis mellom pedagogiske og økonomiske krav
– Rektorene står helt klart i et krysspress mellom pedagogiske og økonomiske krav, sier professor Eli Ottesen ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Ottesen underviser ved det nasjonale rektorprogrammet og masterstudiet i skoleledelse. I et forskningsprosjekt hun har deltatt i, undersøkte de hvordan skoleledere ivaretok lovene for tilpassa opplæring og spesialpedagogikk, og dessuten paragraf 9A i opplæringsloven, om elevers rett til godt skolemiljø.
– Rektorene synes det er krevende å oppfylle både disse lovene og de økonomiske krava. Å være ansvarlig pedagog med hjerte for elevene og fagperson for barnets beste går ikke sammen med å være tjenesteperson i det kommunale hierarkiet, sier hun.
Sa opp i protest
Denne uken fortalte Utdanningsnytt historien om rektor Jostein Stø i Halden som sa opp jobben sin i protest mot budsjettene. Stø beskriver rektorjobben som å være "rådmannens utsendte".
– En arbeidsplass må likevel oppleves som et fellesskap som trekker mot samme mål. Fellesskap krever trygghet og nærhet. Hvis det er gammaldags å si at rektor skal være fremst av likemenn, er det viktig likevel, sier Stø.
Eierskap til skolen
Ottesen mener mange ledere opplever å stå i skvis mellom fag og økonomi, men at rektoren også opplever andre betydelige krav.
– For rektorene har de juridiske krava blitt tydeligere og blir i større grad fulgt opp av tilsyn. Elever, lærere og særlig foreldre fremmer sine interesser tydeligere enn før.
– I tv-serien «Borgen skole» i 1989 møtte vi en lett parodiert rektortype som mange på den tida kjente igjen: småkongen som alltid omtalte skolen som «min skole». Skal vi trass alt være glade for at denne rektortypen er borte?
– Tvert imot. Vi skal være glade for at rektorene fortsatt identifiserer seg sterkt med skolen sin. De står på og vil det beste for den skolen de gjerne kaller for «min». Det er fra dette de henter energien, sier Eli Ottesen.
