- Rektorutdanningen må endres i tråd med funnene i lærerrollerapporten

– Det er bra at rektorutdanningen videreføres. Men styringsdokumentene til rektorutdanningen er utdatert. De er bygget opp på et gammelt fundament fra før Stortinget stilte krav om å gjennomføre et verdiløft i skolen, sier Korpås og legger til:

– Rektorutdanningen ble også etablert før revitaliseringen av skolens formål, og før Utdanningsdirektoratet lanserte «skolen er mer enn fag» som overskrift til fagfornyelsen.

Korpås, som er leder for Lederne i Utdanningsforbundet, mener rektorutdanningen må oppdateres i tråd med intensjonene i Ludvigsen-utvalgets rapport og funnene i lærerrollerapporten.

Les også: Utdanningsdirektoratet ber om innspill til endringer i rektorutdanningen

Mener partssamarbeidet må ivaretas bedre

– Rektorutdanningen må også legge større vekt på partssamarbeidet som en forutsetning for skoleutvikling og kollektiv læring. Ledelse og tillitsvalgte må stå sammen om få til den gode utdanningen, sier Korpås som har en drøm: – Få inn Utdanningsforbundets lederplattform på pensumlista.

Korpås sier manglende forståelse for partssamarbeidet og for lærerprofesjonens egenart kan bidra til å splitte lærerprofesjonen i ledere og lærere. Det advarer han mot.

Utdanningsforbundet ser partssamarbeidet som en nødvendig forutsetning for å bygge en kollektiv læringskultur og vi har samarbeidet med KS om dette i flere år, sier han.

Elevens medvirkning må få høyere prioritet

– Hva bør tilbyderne legge vekt på dersom det skal gjøres endringer?

– I tillegg til partssamarbeidet bør elevmedvirkning ivaretas bedre og bli høyere prioritert. Det finnes et stort potensial i å la elevene delta mer aktivt i utvikling av undervisningsmetoder. Det viser blant annet funnene fra NORCAN, et forskningssamarbeid mellom Norge og Canada.

Korpås er dessuten opptatt av at rektorutdanningen ikke skal bli for systemorientert.

En svensk forskningsrapport fra 2016 viser at norske og svenske skolelederutdanninger har en profil som er mer orientert mot demokratisk deltakelse. Disse rektorutdanningene er også bedre balansert mot administrativ beslutningstaking enn i OECD ellers. Men det er fremdeles mye å gå på, sier han.

– Hva er det beste med dagens rektorutdanning?

– Det er bra at deltakerne synes de ulike elementene og aktivitetene er godt organisert, at innholdet har god kvalitet og at utdanningen oppleves som relevant for egen praksis. Det er også bra at rektorutdanningene er gjennomgående forskningsbasert og kjennetegnes av tydelige målsetninger, konkrete utviklingsprosjekter og en god integrering av teori og praksis.

Utdanningsdirektoratet ber om innspill

Regjeringen har besluttet å videreføre rektorutdanningen. Syv institusjoner og ni studiesteder skal tilby den. I den forbindelse ble det mandag 25. mars arrangert et møte i Utdanningsdirektoratet der blant annet utdanningsorganisasjonene ble bedt om innspill.

På dette møtet deltok seniorrådgiver Berit Anne Halkjelsvik i Utdanningsforbundet.

– Dette var et uformelt møte der vi ble bedt om innspill til videreføringen av rektorutdanningen.

I likhet med Korpås er Halkjelsvik opptatt av samarbeidet mellom partene.

– Jeg spilte inn at Utdanningsforbundet mener det bør stå noe om medbestemmelse, om samhandling, samskaping og tillit. Og jeg viste blant annet til de to ledelsesforskerne Erik Irgens og Knut Roald og deres forskning på skoleledelse, sier hun.

Andre temaer hun mener er viktige, er ytringsfrihet, elevperspektivet og det spesielle med å lede en kunnskapsorganisasjon. Halkjelsvik sier Utdanningsdirektoratet er lydhøre for innspill.

Trenger trygge ledere til å drive skoleutvikling

Mange skoler er nå i gang med større utviklingsprosjekter som for eksempel vurdering for læring. Noen tester ut karakterfri hverdag, leksebevisste skoler eller de legger om spesialundervisningen.

– Er det viktig at ledere skoleres i å drive slikt utviklingsarbeid i samarbeid med personalet sitt?

– Det å skape trygghet i lederrollen slik at rektorene i samarbeid med personalet kan drive denne typen utviklingsarbeid, er selvsagt viktig. Samtidig er det slik at dette er en videreutdanning som gir 30 studiepoeng. Da sier det seg selv at antall temaer som tas opp må begrenses. Det er ikke behov for noen total omlegging av rektorutdanningen, men justeringer, sier Halkjelsvik.

Les også: Rektorutdanningen førte ikke til endring av praksis

Behov for lik finansiering og tid til studier

Både Korpås og Halkjelsvik er opptatt av at fagfornyelsen er noe mer enn nye læreplaner. Fagfornyelsen skal føre til endret praksis, og rektorene skal bistå sitt personale i denne endringsprosessen. Det må gjenspeiles i måten man legger opp rektorutdanningen på, mener de.

Begge er i tillegg opptatt av at kommunene legger forholdene til rette slik at rektorer og mellomledere som ønsker å ta rektorutdanningen, får nok tid og nødvendig finansiering. De viser til at evalueringsrapportene har avdekket at vilkårene for å ta videreutdanning er forskjellig i kommunene.

– Noen kommuner legger alt til rette, andre nekter søkere å delta. Her bør KS gå inn og se på hvordan kommunene kan bidra til at flest mulig rektorer tar videreutdanning. Det er jo ønsket, sier Halkjelsvik.