Robust og god kommuneøkonomi - og færre kommuner
- For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylker og kommuner, heter det fra Høyre og Frp.
Det er signalene når det gjelder kommunene og kommuneøkonomien fra de to nye regjeringspartiene. Det heter også at den enkelte kommune skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt.
Samtidig tas det sikte på å gjennomføre en større kommunereform med færre kommuner enn i dag og med en gradvis overføring av flere oppgaver til kommunene. Arbeiderpartiet sier imidlertid nei til dette, i alle fall til å gjøre det med tvang.
Den nye regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte.
– Det er lokalt man kjenner egne utfordringer best. Regjeringen vil derfor legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken. Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Kommunene skal også tillegges avgjørende vekt i saker om nasjonalparker og verneområder, og ha større selvråderett blant annet i strandsonen.
Færre kommuner
Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf samarbeidsavtalen. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune, mener de to nye regjeringspartiene.
- Det vil være en fordel for eksempel i vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene. Regjeringen vil invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. Regjeringen vil også foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.
- Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur. Viktige beslutninger om kommunale oppgaver, som infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper. Regjeringen mener at dette har svekket demokratiet. En omfattende kommunereform vil derfor også være en demokratireform, mener Høyre og Fremskrittspartiet.
Regjeringen vil:
Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.
Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene.
Gi kommunene økt innflytelse ved etablering av asylmottak.
Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt.
Opprette et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mellom stat og kommune
Arbeiderpartiet: Nei til tvang
Ernas prestisjefylte kommuneforlik kan gå i vasken, skriv Klassekampen i dag. Aps partisekretær Raymond Johansen seier tvert nei til omfattande tvangssamanslåing av kommunar.
- Eg har lite tru på at nokre politikarar i Oslo skal teikne kommunekartet. Vi må ha ein god prosess der vi tek omsyn til meininga lokalt, seier Raymond Johansen, partisekretær i Arbeidarpartiet.
- I august sa du til ANB at «det er en avsporing å diskutere tvangssammenslåing». Meiner du det same i dag?
- Ja. Endringar i kommunestrukturen må byggje på lokale ønske. Det er utgangspunktet for Arbeidarpartiet. Likevel seier vi at dersom seks kommunar er i ein samanslåingsprosess og den sjette seier nei, meiner vi at regionale omsyn må trumfe éin kommune, seier Johansen til avisa.
