Rødt vil satse på yrkesfag og lovfestet rett til læreplass

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– Kampen mot Forskjells-Norge. På utdanningsfeltet innebærer det blant annet at skattepenger og foreldrebetaling går til barnas og elevenes beste og til å sikre et godt tilbud, bedre bemanning og gode arbeidsforhold. Så vil vi satse på yrkesfag, blant annet gjennom å øke utstyrsstipendet og å lovfeste rett til læreplass, sier Seher Aydar, Rødts andrekandidat i Oslo.

Utdanningsnytt har spurt representanter for partiene om hva som er deres viktigste utdanningspolitiske saker i årets valgkamp.

Alle intervjuene finner du her.

Nederst i saken finner du også punkter fra partienes partiprogram.

– Å styrke bemanningsnormen i barnehagene vil koste milliarder. Hvor realistisk er det å få til?

– I våre alternative budsjetter har Rødt økt overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, så det er økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen og også ha råd til å sette inn vikarer fra dag én. Når barnehageansatte varsler om at forholdene ikke er til å holde ut, må vi lytte. Velferdsreformer koster penger, men kostnaden ved utslitte ansatte er høyere for barn, ansatte og samfunnet.

– Løfter om mindre klasser og mindre undervisningsplikt krever langt flere lærere, men allerede nå er det lærermangel. Hvordan skal dere få til det?

– Så lenge det ikke gjøres noe i skolen for å gi ansatte bedre arbeidsforhold, vil det mangle lærere. Sikrer vi bedre lønns- og arbeidsforhold, vil flere begynne å jobbe i skolen og bli der.

– Alle løftene kan neppe dekkes inn bare gjennom mer skattelegging av rike, så hvor vil dere kutte?

– Våre alternative budsjetter går i balanse hvert år, blant annet grunnet omfordelende skattepolitikk som innebærer progressiv inntektsskatt, økt skatt på utbytter og progressiv formuesskatt med høyt bunnfradrag. Dette gir økte skatteinntekter på 28 milliarder kroner i året. Så kutter vi for eksempel kostnader til utenlandske angrepskriger. Det viktigste er at Rødt aldri kommer til å kutte velferdskroner.

– Men løftene om økt bemanning vil alene koste flere titalls milliarder årlig, da holder vel ikke det?

– Alle store velferdsreformer må fases inn gradvis, noe vi gjør i våre alternative budsjetter. Vi ønsker gratis barnehage, men det skal fases inn årskull for årskull, og vi begynner med femåringene. Høyresiden har i stedet gitt skattelettelser på nesten 60 milliarder kroner de siste tjue åra, som i hovedsak har kommet de rikeste til gode. Hvorfor har vi råd til skattegaver til de rikeste, men ikke mer til velferd?