For disse elevene er det gladlaks som gjelder
Ved Strand videregående lærer de naturbruk av det blå slaget.
Gjennom store, runde koøyne kan du se inn den moderne akvahallen på Strand videregående skole, som ligger på Tau utenfor Stavanger. Her svømmer forskjellig fisk rundt i litt over 20 oppdrettskar, og det er elevenes oppgave å lære om utviklingen og passe på at fisken har det bra. Mange av de unge ser for seg en jobb i oppdrettsnæringen, mens andre skal prøve lykken som fiskere.
Dette er den eneste videregående skolen fra svenskegrensen og til Austevoll vgs. i Hordaland som tilbyr naturbruk av det blå slaget.
Et samarbeid
– Elevene er ute på anlegg en dag i uken hele året, og vi samarbeider tett med næringen, sier Camilla Skappel Vidnes, som er avdelingsleder på naturbruk.
I tillegg til akvahallen har skolen også settefiskanlegg og matfiskanlegg i sjøen. Nå går det 36 elever på vg1 og 40 elever på vg2, og det har søkt flere elever enn det er plass til. Fra denne høsten er det også mulig å fortsette på vg3 naturbruk, som også gir generell studiekompetanse.
– Karaktersnittet har økt. Vi får inn flinke, praktiske elever, som også er gode i teori. De liker også å ta i et tak og være ute, sier Camilla Skappel Vidnes.
Flertallet av elevene går ut i lære etter to år.
– Vi krysser fingrene fra år til år for at alle skal få læreplass, og har også god hjelp av opplæringskontoret.
Fiskestell
En gruppe fra vg1 har undervisning i akvahallen. De har på seg blått, vanntett arbeidsantrekk og tåler en vannsprut. En av oppgavene er å flytte fisk fra ett oppdrettskar til et annet. Det gjelder å holde håven stødig og bære med seg fisken så raskt og rolig som mulig. En del fisk skal også veies for å se hvordan de vokser og utvikler seg.
En del av oppdrettsnæringen har slitt med dårlig rykte. Lakselus, fisk på rømmen og forurensning ved merdene er av det som har fått kritikk.
– Vi jobber med den biologiske biten og vil gjerne ha en glad laks. Da må vi finne ut hva som skal til for at den trives. God plass, passe med mat og kontroll over sykdommene er viktige stikkord. Fisken må også håndteres minst mulig slik at vi reduserer stresset. Dette er ingen husdyr som kan sosialiseres, sier faglærer og biolog Sven Atle Kvernenes, som har en master i fiskefysiologi.
Ved hjelp av vannteknologi kan det pumpes inn vann som er varmt og kaldt, ferskt og salt slik at laks, piggvar, kveite og annen fisk skal trives.
Mellom blått og grønt
– Driver du grønt naturbruk, må du ha traktor, mens for blått naturbruk trenger du båt, oppsummerer Sven Atle Kvernenes på en enkel og humoristisk måte.
Disse to grenene har vært adskilte på de videregående skolene, men nå kan det gå mot en endring.
Du kan kalle det blågrønt, turkis eller akvaponikk, som det heter på fagspråket. Enkelt forklart betyr det at fiskeavføring gir næring til planter som renser fiskevannet. Dette skal elevene ved Strand videregående skole teste i praksis.
– Samdrift av planter og fiskeproduksjon er stort i USA, og vi er så vidt i gang med forberedelsene, sier faglæreren.
Et drivhus er under planlegging, og der skal elevene kunne være med på å dyrke jordbær, urter, salat og andre grønnsaker i fiskeskitt og vann.
– Vi holder til i et stort, åpent rom, med datastyring og målinger, og det skjer noe nytt hele tiden, sier Sven Atle Kvernenes.
Ut på fiske
Det finnes også noen elever som ikke har tenkt seg videre innen akvakultur. De satser på fiske og fangst.
– Jeg liker å holde på med fisk, men visste lite om det før jeg begynte på skolen, sier Bjarne Henriksen (16) som helst vil ha læretida på fiskebåt.
– Er det vanskelig?
– Nei, bare tungt, når du skal være med ut og dra not. Da må du ta i et tak.
– Hvorfor vil du bli fisker?
– Jeg har hørt at det er gode penger å tjene, bra friordninger, og jeg har vokst opp i en fiskerikommune, sier unggutten.
