”Roten av minus en”

Hvis du har en kalkulator og prøver å ta kvadratroten av minus en, får du til svar enten ’Error’ eller bokstaven i. Vi har selv erfart at fremmelige elever i videregående skole spør matematikklæreren hva denne i-en betyr. De blir da fortalt at ved å føye til denne i-en til de vanlige tallene får vi et nytt tallsystem, de komplekse tallene. De er svært viktige i høgre matematikk og fysikk.

Det var matematikeren Leonhard Euler som innførte denne i-en. Næss’ roman er om en norsk matematiker som skal skrive en biografi om nettopp Riemann.

Næss forteller til Utdanning at den nå 89 år gamle norske matematikeren Atle Selberg ”er med” i romanen. Selbergs store innsats for bl.a. å løse ”komplekse” problemer initiert av Riemann har gjort han til en verdensstjerne innen fagfeltet.

Næss har tidligere skrevet biografier om Edvard Munch og om Galileo Gallilei.

Alnæs i mål

Karsten Alnæs’ store prosjekt ”Historien om Europa” avsluttes i høst med bind fire. Boka har fått undertittelen ”Mørkets tid”. I tid spenner beretningen fra ca. år 1900 og fram til avslutningen av andre verdenskrig. I tillegg til den politiske historien, som er spekket med krig, foretar Alnæs streif gjennom kulturhistorien i det nevnte tidsrom.

Mens vi er i det historiske hjørnet: Den store biografien om ”Caesar” er skrevet av Adrian Goldsworthy. Han er historiker med doktorgrad i antikk militærhistorie. Denne romerske keiseren sto for fascinerende meritter både som hærfører, politiker og kvinneforfører.

Tom Holland har i si bok ”Rubicon. Romerrepublikkens triumf og tragedie” et bredere blikk enn på Romerriket enn Goldsworthy. Han skriver om hele perioden dette imperiet varte.

Den kinesiske mur

Det er mange myter omkring den 6400 kilometer lange muren, som regnes som verdens største byggverk. Feilaktig påstås det at man kan se den fra månen. Historikeren Julia Lovell forteller i boka ”Den kinesiske mur” ikke bare om muren, som ble bygd i tidsrommet fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Den skulle verne mot mongolske og tyrkiske stammer. I boka utvider hun perspektivet til å fortelle om Kinas historie fra år 1000 f.Kr. fram til i dag.

Krigen vi aldri blir ferdig med

Det er skrevet et stort antall bøker om siste verdenskrig slik den forløp i Nord-Norge. Alf Jacobsen har de siste årene gitt mange bidrag her. I boka ”Nordfronten. Hitlers skjebneområde” har journalist Asbjørn Jaklin satt seg som mål å oppsummere hva som skjedde i nord.

Tyskerne valgte å ha store troppestyrker og en sterk flåtestyrke der oppe. Churchill ville at russerne skulle invadere Norge, men istedenfor ble det tyskerne som gikk over grensa og innover Kolahalvøya. I 1944 hadde tyskerne 150.000 soldater i Nord-Norge.

Professor Jakob Lothe og doktorgradsstipendiat Anette Storeide har redigert boka ”Tidsvitner, Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen”. Her får vi lese om de omstendighetene som førte åtte norske menn til fangeleirer i Tyskland, og om oppholdet i fangeleirene. De har også berettet om hvordan tiden etter krigen har vært for dem. De har alle siden båret med seg de dystre minnene fra fangeoppholdet.

Fru Ibsen

I all oppmerksomheten omkring Henrik Ibsen i hundreårsmarkeringen for hans død er det knapt noen som tenker på Suzannah, som var kona hans gjennom et halvt århundre. Men det har imidlertid førsteamanuensis Astrid Sæther gjort. Boka ”Suzannah. Fru Ibsen” forteller blant annet om de hjemmene Ibsen-familien hadde, om mennesker de møtte og ekteparets forhold til hverandre.

Ekteskap handler også boka ”I gode og onde dager” om. Amerikanske Stephanie Coontz skriver om hvordan synet på ekteskapet som samfunnsinstitusjon har endret seg fra de tidligste tider fram til dagens krav om romantikk mellom partene. Ekteskap bygd på kjærlighet gjør det til en sårbar pakt.