Onsdag fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) overlevert en rapport om mulige alternative organiseringer av skoleåret i videregående opplæring. Rapporten ble overlevert ved Edvard Munch videregående skole i Oslo.
Arbeidsgruppen foreslår i rapporten blant annet å kutte ned eksamensperioden til fem dager, slik at elevene får en ekstra uke med undervisning. Og gruppen anbefaler ikke å ha eksamen før 17. mai.
- Jeg skulle ønske gruppen bak rapporten kom frem til en modell hvor dette var et av forslagene, sier leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, til Utdanning, og utdyper hvorfor han mener eksamensavviklingen bør skje før russetida:
- Russetida er kommet for å bli. For mange år siden flyttet man på eksamenen i et forsøk på å stagge utagerende russefeiring, noe vi nå vel nå kan si ikke var spesielt vellykket, sier han.
I rapporten viser arbeidsgruppen til at en «tidligere eksamensperiode vil gi kortere opplæringstid, og gjøre det vanskeligere å utnytte hele skoleåret».
Får ikke timene de har krav på
Høsten 2016 kom det en rapport fra forskningsinstituttet NIFU, som viste at mange elever ikke får det minstetallet med opplæring som de har krav på. Eksamensperioden er den viktigste årsaken til at planlagte undervisningstimer faller bort.
Anne Hjermann, som har ledet gruppen som leverte onsdagens rapport, sier at nettopp ved å forkorte eksamensperioden, så åpner man for en hel uke mer til undervisning.
- Det kan være snakk om 30-35 undervisningstimer, og jeg vil tro at man kan komme ganske langt bare med det, sier Hjermann til Utdanning. Hun er til vanlig utdanningsdirektør i Fylkesmannen i Hordaland.
- Hvor lett blir det i praksis å gjennomføre eksamen på fem dager?
- Jeg er sikker på at det vil bli en god del arbeid knyttet til det. Det gjelder både det å utvikle to eksamenssett, og at det skal gjennomføres en endring av privatistordningen. Det blir nok intensivt for skolen den uka det står på. Men så er det en avlastning i nettopp fortettingen, ved at man får èn mindre uke hvor man både skal ha eksamen og undervisning, noe som skolene peker på som en krevende øvelse i dag, sier Hjermann.
- I dag tar jo sensorene for eksempel hensyn til om et eksamenssett er spesielt vanskelig og justerer sensuren etter det. Hvordan skal man sikre at elevene blir sikret en rettferdig vurdering når det blir to eksamenssett?
- Det skal skje på samme måte som i dag, ved at man har nemnder som utvikler eksamenssett på et godt faglig grunnlag. Jeg vil tro at utvalget vil være så stort at man kan ha en normalfordeling selv om det er to eksamenssett, sier hun.
Et av forslagene er å ha eksamen i sidemål i Vg2.
- Er det en risiko for at elever tar sidemål mindre seriøst i Vg3 hvis de har avlagt eksamen i Vg2?
- Det vil være en del faglige problemstillinger som man er nødt til å se på hvis man gjør en sånn endring i norskfaget som dette er snakk om. Vi har ikke loddet alle disse problemstillingene så dypt innenfor den tiden vi har hatt tilgjengelig, sier Hjermann.
Positiv Kunnskapsminister
Kunnskapsminister Røe Isaksen sier det er for tidlig å si noe om forslagene, men sier at alle er verdt å diskutere videre.
- De har tenkt godt og viktig, det tar også et godt steg i riktig retning. Det blir av og til fremstilt som en diskusjon om at det er om å gjøre å angripe at elevene har et par koselige skoledager på slutten av skoleåret. Det er ikke poenget. Poenget er at elevene skal få timeantallet sitt, det er det handler om, sier Røe Isaksen til Utdanning.
Høstens NIFU-rapport peker blant annet på at det noen steder i landet er vanskelig å få tak i kvalifisert lærere, og at en spørreundersøkelse viser at «omtrent 1 av 10 lærere og skoleledere oppga at det ble planlagt med færre timer enn minste årstimetall. Praksisen møtte lite forståelse blant lærerne, mens skolelederne anså dette som eneste mulige løsning på et økonomisk problem».
- I hvilken grad vil disse forslagene løse pengeproblemene som det blant annet står om i NIFU-rapporten, kunnskapsminister Røe Isaksen?
- Det er ikke lov å planlegge med færre timer enn det elevene har krav på. Fylkeskommunene blir kompensert for undervisningstimene – dette får de penger for, og det finnes ingen unnskyldning for å bevisst planlegge med færre undervisningstimer. Så er det noen gråsoner her, når det kommer spørsmål om hva som er en fullverdig time. Det er en litt annen diskusjon. Gullstandarden i norsk skole er en time med en kvalifisert faglærer, sier Røe Isaksen.
- Kjent faktum
Påtroppende nestleder i Elevorganisasjonen, Philip Vogsted, sier det er et kjent faktum at enkelte fylkeskommuner har tidvis budsjettert med færre budsjettimer.
- De kaller det planlagt studietid og det kalles ikke inn vikar, det er ikke lærer til stede og elevene må jobbe selv, og det blir ført fravær. Dette regnes som en tapt undervisningstime. Hvis fylkeskommunen ikke har nok penger til det her, så må de flytte penger til utdanningsposten. De skal ikke leke med fremtiden vår, og hvis det må kuttes i veibudsjettet, eller et annet sted, så skal det gjøres det, for ungdom og utdanning skal prioriteres, sier Vogsted til Utdanning.
Han sier at Elevorganisasjonen stiller seg bak mye av det som står i rapporten som ble overlevert onsdag.
- Det viktigste målet som gruppen har hatt, er at elever skal få det timetallet som de har en lovfestet rett til. Systemet per i dag legger ikke opp til det, og den gruppen her foreslår nye løsninger for hvordan skoleåret skal se ut, for per dags dato fungerer ikke systemet, sier Vogsted.
Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, sier at forslagene i rapporten vil gi lærere bedre tid til å gi elevene de timene de har krav på.
- Fordelen med forslaget er at vi slipper å komprimere skoleåret, men kan heller komprimere eksamensperioden, sier Jambak til Utdanning.
Jambak tror dette vil bedre den økonomiske situasjonen.
- Skolene kutter jo prosentvis over hele året, men dette vil bedre kuttene i undervisningen i eksamensperioden. Om det gjør at skolene slutter med timesvindelen, det vet man ikke, sier Jambak.
Vil flytte eksamen til VG1
Et av forslagene i modellene i rapporten er at alle elever på VG1 skal ha én eksamen.
Isolde er elev ved Edvard Munch, og var til stede under overleveringen av rapporten onsdag.
Hun er skeptisk til forslaget om at alle skal ha eksamen i VG1.
- Å ha eksamen i første klasse er ganske dumt, for det er så uvant. Man er ikke vant til eksamensmenspresset. Den karakteren påvirker resten av livet ditt, sier Isolde til Utdanning.
Avdelingsleder for studiespesialisering ved skolen, Herdis Wiig, tror det er bra at man får en mer komprimert eksamensperiode.
- Jeg tror det er bra at man får eksamenene mer fordelt mellom de tre årene, og at det ikke blir så massivt i tredjeklasse og så lite første og andreklasse. Jeg tror det er flere ting som kan fungere bra slik at det blir en bedre avslutning på skoleåret, og at det ikke blir så halvveis, sier Wiig til Utdanning.
Arbeidsgruppa foreslår i rapporten tre ulike modellar:
1) Omfanget og fordelinga av eksamenar mellom trinna som i dag: Tre skriftlege eksamenar og ein munnleg eksamen for Vg3, ein eksamen for Vg2 studieførebuande program og ein eksamen for 20 % av elevane på Vg1 studieførebuande. Eksamen i alle trekkfag for Vg3 blir gjennomført i løpet av to eksamensdagar, med to alternative oppgåvesett for alle dei sentrale programfaga.
2) Ei jamnare fordeling av eksamenar mellom trinna: Alle elevar på studieførebuande utdanningsprogram skal ha ein eksamen på Vg1. På Vg3 reduserer ein frå tre til to skriftlege eksamenar. Det samla omfanget av eksamen vil vere som i dag for 80 % av elevane på studieførebuande program. Det blir ein auke i eksamenar for yrkesfag.
3) Seks eksamenar for elevane på studieførebuande program: Ein eksamen for alle elevar på Vg1, to eksamenar (norsk sidemål og eitt anna fag) på Vg2, og to skriftlege og ein munnleg eksamen på Vg3. Dette alternativet synleggjer sidemål på Vg2 og elevens programfag på Vg3. Forslaget er aktuelt dersom vurderingsordningane i norsk blir endra i samband med fornyinga av læreplanar. Arbeidsgruppa meiner denne modellen er mest interessant.
Artikkelen er oppdatert i sin helhet. Red.
