Samisk innhold i de nye lærerutdanningene – pilot I

Utbyggingen av lærerutdanninger i nord har i stor grad vært begrunnet i de vekslende utdanningspolitiske og øvrige politiske målsettinger i forhold til samene gjennom tiden. Jeg mener det ligger en særskilt forpliktelse i det faktum at lærerutdanningene og utdanningssystemet i seg selv var helt sentrale redskap i fornorskingen av samene i sin tid. Det kan dessverre virke som om lærerutdanningenes fokus på og innholdet i den delen som omhandler samiske emner er nokså underkommunisert i dagens lærerutdanninger – med unntak av Samisk Høgskole sin lærerutdanning. Likevel – alle lærerne skal ut i skoleverket, og de vil få både samiske elever og andre elever i sine klasser og de samfunnsmessige behovene for å formidle god kunnskap om samiske emner vil gjelde for alle elevene. Kunnskapsformidling også om samiske emner vil bidra sterkt til å fremme forståelsen for hverandre og dette har stor betydning for fremtiden.

Det er ulike samiske kompetansemål i nesten alle læreplanene som gjelder for grunnskolen i dag. Ansvaret for opplæringen i samiske emner fremgår ikke minst av den generelle delen av læreplanverket. Utviklingen i forhold til det samiske innholdet i læreplanverket har vært positiv. Hva som faktisk skjer i praksis er likevel viktig. Jeg får ofte høre historier om hvordan de samiske ungene selv kan oppleve å bli ansvarliggjort for innholdet i undervisningen når det er snakk om samiske emner – da spesielt i de områder hvor man ikke følger samisk læreplan. Da blir det slik at tredjeklassingen blir oppfordret til å "fortelle klassen" om den samiske historien, språket, samfunnet eller andre større tema (alt ettersom). Om det ikke er samiske elever i klassen, blir temaene kanskje ikke berørt i det hele tatt i undervisningssammenheng.

Den samiske eleven blir ikke født som samisk historiker, språkviter eller samfunnsviter. Om arbeidet med å oppfylle samiske kunnskaps- og kompetansemål i skoleverket kun foregår gjennom barnas egenopplevelse som same – så må elevenes totale kunnskapsutvikling bli både vilkårlig og meget varierende. Kanskje kommer mor eller far eleven til hjelp i saken, men mor og far er ofte heller ikke født som samiske historikere eller fagpersoner, selv om de gjør sitt beste. Dette er hovedgrunnen til at kunnskapsformidlingen bør skje på systematisk og kvalitetsmessig vis i henhold til de faktiske kompetansemålene i læreplanene. At elevene trekkes inn i arbeidet med temaet er selvsagt både ønskelig og bra. Det er likevel ikke greit at læreren er passiv i så måte.

Eksempelet ovenfor kan være resultatet av mange forhold. Læreren har ikke fått oppdatert kunnskap om samiske emner gjennom utdanningen, og har kanskje i dagens hektiske skolehverdag svært dårlig med tid og rom til å sette seg inn i oppdatert materiale som angår samiske emner. Kun i noen tilfeller har skoleeiere prioritert systematisk videre- og etterutdanning når det gjelder samiske emner for sine ansatte, Troms fylkeskommune er en av disse skoleeierne. Ofte drukner dette feltet i prioriteringer – og resultatet er dessverre at de samiske emnene i læreplanene kan bli et nokså uberørt felt i grunnopplæringen.

Universitetet i Tromsø og andre høgere utdanningsinstitusjoner arbeider nå med utviklingen av nye lærerutdanninger som følge av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen. I fokus for nyutviklingen er behovet for mer spesialisering, en utvidelse og nytenkning omkring pedagogikkfaget og bedre veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere. NOKUT-evalueringene av allmennlærerutdanningen hvor det påvises svak sammenheng mellom teori og praksis gjør selvsagt at man nå søker å styrke kvaliteten på dette feltet i struktureringen av de nye lærerutdanningene. Utviklingsarbeidet skjer som samarbeid mellom flere utdanningsinstitusjoner og nå skal faggrupper blant annet arbeide videre med innholdet i studieplanene for nye lærerutdanninger ved UiTø.

Det er da jeg mener at faggruppene må tenke på å innarbeide undervisning i og om samiske emner i fagplanene. Universitetet i Tromsø har en utmerket tverrfaglig halvårsenhet som heter samisk kulturkunnskap. Å bygge denne halvårsenheten inn i utdanningsløpet for de nye lærerutdanningene kan også være en måte å gjøre dette. Innarbeidingen i lærerutdanningene bør i uansett skje på en måte som gjør fremtidens lærere i stand til å formidle korrekt og oppdatert kunnskap tilpasset elevenes nivå og ikke minst læreplanene i Kunnskapsløftet i forhold til samiske samfunn, språk, kultur, næringsveier og ikke minst samisk historie.

Det burde ikke gå en eneste lærer ut av lærerutdanningene uten kunnskaper om samiske forhold fremover! Dette målet er mulig å realisere når man nå reviderer lærerutdanningene!