– Det sørsamiske språket er truet. Skal det overleve som bruksspråk, må det inn i barnehagen, sier varaordfører Bjørn Salvesen (SV) i Røros kommune i Sør-Trøndelag.
Sørsamer
- Sørsamene lever spredt over et område fra omtrent polarsirkelen i nord til Hedmark fylke i sør på norsk side.
- I Sverige bor de fleste sørsamer i Jämtland og Härjedalen.
- De teller omkring 1000 mennesker.
- Sørsamisk er et eget skriftspråk, og forskjellen mellom sørsamisk og nordsamisk tilsvarer omtrent som den mellom norsk og islandsk.
Kilde: Store norske leksikon
Både ILO-konvensjonen, grunnloven og sameloven fastslår at det skal gis gode tilbud, slik at kulturen og språket kan bli beholdt. Sørsamisk står nå på Unescos rødliste over truede språk.
Politikerne i Røros kommunestyre har vedtatt enstemmig å utrede mulighetene for å gjøre om en av dagens barnehageavdelinger til en sørsamisk avdeling.
– Det er sterk vilje til en sørsamisk barnehageavdeling, både politisk og administrativt i Røros kommune, sier Salvesen.
Røros har så svak økonomi at kommunen har havnet på Robek-lista, som innebærer at kommunen må ha statlig godkjenning for å kunne ta opp lån eller gjøre investeringer som vil føre til langsiktige utgifter. Derfor håper Salvesen at Sametinget vil gi økonomisk støtte til barnehageavdelingen de to første årene.
Initiativet til barnehagen kom fra det samiske miljøet.
– Strålende. Tiden er overmoden for en sørsamisk barnehageavdeling, sier Salvesen.
Fornorskning
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros er en viktig samarbeidspart i denne saken nå.
– Fornorskningspolitikken i Norge har slått hardt mot det sørsamiske språket. Et av Aajeges hovedmål er å revitalisere sørsamisk språk og kultur. Den beste måten å revitalisere språket på er å begynne i barnehagen når ungene er små, sier daglig leder i Aajege, Toini Bergstrøm.
Flere av foreldrene til de samiske barna kan heller ikke samisk, som følge av fornorskningspolitikken.
Hvis ungene lærer sørsamisk i barnehagen, kan det bli et bruksspråk, både på skolen og senere i livet.
En revitalisering.
Initiativtager Aino Danielsen (23) skal ha mye av æren, dersom barnehagetilbudet til de sørsamiske ungene i Røros-traktene blir forbedret.
– Jeg så hvor mange sørsamiske barn som kom til verden i løpet av kort tid. Og jeg syntes det var synd om en slik stor gruppe barn skulle gå glipp av språk- og kulturopplæringen i barnehagealder.
Så mange sørsamiske unger, på et lite sted som Røros, er det veldig sjelden man opplever, i hvert fall i sørsamisk område.
Ifølge Danielsen er mellom 12 og 16 barn aktuelle for den sørsamiske barnehagen avhengig av hvilke familier som viser interesse.
Aino Danielsen er lærer i sørsamisk på Røros videregående skole og på Røros ungdomsskole. For to år siden arbeidet hun som språkstimulator i en liten stillingsprosent i barnehagen hvor de samiske barna i Røros kommune gikk.
Hun har arbeidet for etablering av en sørsamisk barnehage, også fordi hun ønsker et godt sørsamisk tilbud i barnehagen, når hun selv får barn. Og blir det sørsamisk barnehageavdeling, er det mye større muligheter for at hun selv blir boende på Røros.
Sametinget
Aino Danielsen startet arbeidet for sørsamisk barnehage på Røros i desember 2013. Høsten 2015 fikk Aajege innvilget inntil 110.000 kroner av Sametinget til forprosjekt for barnehageetableringen, inkludert blant annet penger til lønn.
– Vi leide inn to flinke damer, som begge har vært med og etablert samisk barnehage andre steder, både i Norge og i Sverige. De hadde informasjonsmøte for foreldre og en svært nyttig kompetanseheving for ansatte og politikere i Røros kommune, sier hun.
Det sørsamiske miljøet ønsket driftstilskudd fra Røros kommune til å drive en privat sørsamisk barnehage. Røros kommune sa nei til den søknaden. Men vedtaket som ble gjort i Røros kommunestyre, om å utrede en sørsamisk barnehageavdeling, er hun veldig godt fornøyd med. Alt tyder med andre ord på at deres arbeid fører fram.
– Det er veldig artig å se resultater. Jeg har lært at det hjelper å stå på og ikke gi opp, selv om det ser mørkt ut til tider. Skal man få gjennomslag for samiske saker, må man kjempe for dem selv, det er ingen andre som gjør det for deg.
– En tilleggsfinansiering
– Sametinget gir økonomisk tilskudd til samiske barnehager etter bestemte vilkår. Søker man, så får man tilskudd, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
En slik støtte er ment som tilleggsfinansiering for å sikre samisk språk og kultur best mulig.
Sametingspresidenten minner likevel om at det er et kommunalt ansvar å drive barnehager.
– Vi er veldig glad for at Røros kommune ser på mulighetene for å gi sørsamiske barn et bedre tilbud enn de har i dag. En sørsamisk barnehageavdeling har både vært et behov og et ønske på Røros. Vi vil strekke oss langt for å støtte opp om denne avdelingen, fordi vi ser at den er så viktig, sier Aili Keskitalo.
