Sankthans - dag med lange tradisjoner      

Det er informasjonsansvarlig ved Vest-Telemark museum, Øystein Morten, som i magasinet "Levende historie" (nr. 3/2004) skriver om denne gamle skikken. Hvis statuen begynte å svette under prosesjonen, var det et godt tegn. Syke mennesker gned seg inn med denne svetten, og ble så friske.
 
Artikkelforfatteren spør om hvordan noe som måtte være en katolsk skikk, kunne overleve reformasjonen. Forklaringen finner han i Kristian 3. sin instruks til kommandanten i Bergen: "Dere skal la alle kirkelige personer og alle sogneprester overalt i stiftet bli ved deres gamle skikker… slik at man ikke volder noen forskrekkelse eller uenighet blant den fattige og uforstandige allmue der ute i landet."
 
I Olav Bøs bok "Høgtider og minnedagar" (Samlaget 1986) leser vi at det var flere kirker i Sør-Norge der enten bilder eller kors var sentrale i seremonier som skulle gi legedom for ulike sykdommer og skavanker, bl.a. Røldal stavkirke i Odda i Hordaland, Nesland kirke i Vinje, Heggland kirke i Fyresdal - de to siste i Telemark.
 
Til Oldsaksamlingen
I 1836 ble statuen av Nikuls, som helgenen het på folkemunne, nærmest røvet og brakt til Oldsaksamlingen i Oslo. På 1960-tallet ble en kopi plassert i Eidsborg kirke, og helgenen er ifølge Morten blitt en del av bygdas fellesmytologiske stoff.
 
I fjor rekonstruerte museet den gamle skikken gjennom et historisk spill. Den lokale kapellanen gikk ut i lokalavisen og advarte mot å spøke med denne gamle hedenske skikken.
 
- I år skal vi også gjennomføre spillet, men vi har ikke hørt noe fra kapellanen. Han har fått avklart saken med sin biskop, som mener at kirken i dette tilfelle ikke bør skaffe seg motstandere på grunn av dette spillet, forteller Morten.
 
Nikolas stor i Russland
I Norsk Folkemuseums store utstilling Norge-Russland, naboer gjennom 1000 år, finner vi nettopp utstilt Oldsaksamlingens Sankt Nikolas-figur. I katalogen for utstillingen betviles det at treskulpturen kunne ha hatt særlig befatning med vann, dertil er den i for god tilstand.
 
Nikolas var biskop i Lilleasia på 300-tallet, og er en av kirkens mest populære helgener. Mange kirker er viet til St. Nikolas, og grunnet til at han er havnet på denne utstillingen, er at vi har å gjøre med Russlands nasjonalhelgen! Utstillingen står oppe til 31. oktober.
 
Fri sankthansdagen
Sankthans feires til minne om døperen Johannes, men til dagen er det knyttet mange folkelige skikker, som mange har sin rot i gamle midtsommerfester. Dagen kalles også Jonsok, som også viser tilbake på Johannes. Bålet var en bønn til naturen om å få en god høst.
 
Sankthansnatten var hekser og annet trollskap ute, og nettopp ilden holdt den slags vesener borte. De mest kjente norske møteplassene for heksene denne natten var Lyderhorn ved Bergen, fjellet Trommen på Kvaløy utenfor Tromsø og fjellet Domen ved Vardø. 
Fra 1536 til ca.1770 var sankthansdagen alminnelig fridag i Norge. Og ennå i dag lever denne skikken i Vestfold. I en artikkel i Aftenposten fra 24. juni 1999 leser vi at i 1911 vedtok bystyret i Tønsberg at alle forretninger skulle være stengt sankthansdagen, og Kommunaldepartementet stadfestet vedtaket.
 
Videre får vi samme sted greie på at på 1950-tallet prøvde konsernet Treschow-Fritzøe i Larvik å innlemme fridagen i arbeidernes ferie. Det ble rettssak, og arbeiderne, forsvart av høyesterettsadvokat Alf Nordhus, vant.
 
- Denne spesielle fridagen vi har i Vestfold er under press. Det var først de store kjøpesentrene som begynte å holde åpent sankthansdagen. Og da måtte de andre forretningene følge etter. Men de fleste offentlige kontorer er stengt denne dagen. Vi på fylkeskontoret til Utdanningsforbundet skal også ha fri, sier fylkesleder Mette Krogh. Hun mener at ordningen med denne fridag står sterkest sør i fylket.
 
Nattedugg
I Troels-Lunds (1840-1921) store danske referanseverk "Daglig liv i Norden" - som kom i norsk oversettelse i fire bind i årene 1938-1942 - heter det at natteduggen midtsommernatten hadde helbredende virkning, og den vernet også mot lynnedslag og trollskap. Alt lintøy i hjemmet ble lagt ut. Til og med på kirkegården kunne det være mange lakener og kluter. De duggvåte plaggene ble om morgenen svøpt om syke for å gi helsebot.
 
Å oppsøke hellige kilder midtsommer var også populært, for her kunne man bli frisk - noe de mange henslengte krykker fra folk som var blitt friske, bar bud om. Til og med kong Christian IV var jevnlig på besøk ved slike kilder.