Pornografi og kritisk tenkning

Vår tids digitalisering gjør at barn og unge har lett tilgang til pornografi og seksualisert innhold på nett, og mange deler også, frivillig eller ufrivillig, seksualisert innhold der de selv er deltakere.

Elevers personlige kjennskap til og opplevelser med pornografi gjør denne tematikken både emosjonell og sensitiv. Uenighet og ulike oppfatninger om lovverk og reguleringer er også med på å gjøre pornografi til et kontroversielt tema.

Selv om pornografi i seg selv ikke er eksplisitt nevnt i kompetansemålene, berører det sentrale områder i skolens læreplaner: sosialisering, kjønnsroller, kritisk tenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og menneskehandel. Pornografi er også relevant for læreplanens tverrfaglige tema: demokratisk medborgerskap, folkehelse og livsmestring samt bærekraftig utvikling i sosial forstand (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette gjør pornografi til et ypperlig emne for dybdelæring både i og på tvers av fag – i norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og etikk.

I undervisning om pornografi beveger du deg som lærer inn i et spenningsfelt: Skal pornografi ses i positiv sammenheng med de unges utforskning av seksuell lyst og tilfredsstillelse? Eller bør det undervises med et kritisk perspektiv på pornografiens representasjon av asymmetriske maktrelasjoner og kjønnede fremstillinger av hvordan vi skal være som seksuelle vesen? Bør pornoindustrien ses i sammenheng med menneskehandel og seksuell utnyttelse?

Vi skal i det følgende kort beskrive noe av forskningen som er gjort på feltet, før vi deler våre egne erfaringer med å undervise om pornografi i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Vår tilnærming er inspirert av autoetnografi (Anderson, 2006; Ulvik, Riese & Roness, 2016), som vi kommer nærmere tilbake til. Forskningsspørsmålet vi belyser er følgende: Hvordan kan skolen være en arena for kritisk tenkning i møte med pornografi?

Denne artikkelen er en kortversjon av vårt kapittel om pornografi og kritisk tenkning i boken Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Frøvik, Torstensen & Goldschmidt-Gjerløw, 2022).

Studier om ungdom og pornografi

Medietilsynet sin undersøkelse Barn og medier 2020 viser at halvparten av norske 13–18-åringer har sett pornografi på nettet, og hele 57 % av disse tenåringene så pornografi første gang før de fylte 13 år. Flere gutter enn jenter oppgir å ha sett pornografi på nett: 72 % av guttene mot 25 % av jentene (Medietilsynet, 2020, s. 3).

I Redd Barna sin rapport Et skada bilde av hvordan sex er forteller unge om hvordan porno brukes som et verktøy for å få mer kunnskap om seksualitet og sex (Berggrav, 2020, s. 4). Ungdommene som blir intervjuet i denne rapporten, oppgir at de opplever det som problematisk både med stor tilgang til pornografi og det endeløse utvalget av ulike typer pornografi samt hvordan seksualitet fremstilles, og hvordan porno kan påvirke kropps- og selvbildet (Berggrav, 2020, s. 4–5). Ungdommene hevder at skolen er godt egnet til å gi dem verktøy som kan myndiggjøre dem i møte med pornografien (Berggrav, 2020, s. 38).

Forskning på undervisning om pornografi

Det er gjort lite forskning på undervisning om pornografi i Norge, med unntak av noen få studier (se f.eks. Nordbø, 2019; Røthing & Svendsen, 2008; Stubberud mfl., 2017). Et viktig funn i Stubberud mfl. (2017) sin studie blant lærere er at «lærere savner verktøy som kan gjøre det lettere å snakke om porno» (Stubberud mfl., 2017, s. 35).

Disse forskerne peker på at sex ofte fremstilles i et negativt lys, og at elevers positive erfaringer med sex ikke reflekteres i undervisning. Slik vi ser det, bør en helhetlig seksualitetsundervisning også fremheve de positive sidene ved seksualitet. Dette står ikke nødvendigvis i motsetning til det å oppøve elevenes kritiske blikk på måten pornografien fremstiller seksualitet på.

Lærertypologi i møte med undervisning om pornografi

Gode samtaler om pornografi fordrer at læreren er bevisst sin egen forståelse av pornografi og hvilken undervisningsstrategi som brukes. Nordbø (2019) presenterer en lærertypologi i møte med undervisning om seksualitet og pornografi inndelt i den moralske lærer, den relasjonelle lærer og den liberale lærer. Her følger en kort oversikt over Nordbøs typologi:

• Den moralske læreren er opptatt av skillet mellom rett og galt og vektlegger moral og etikk på relasjonsnivå. En slik undervisningsstrategi vil belyse de umorals­ke og uetiske dimensjonene ved pornografi, slik som voldtekt og overgrep, og hvordan pornografi kan være negativt for individ og parforhold.
• Den relasjonelle læreren har fokus på gode lærer–elev- relasjoner, tar seg tid til elevene og fremhever samtaler og åpenhet i undervisning om temaet.
• Den liberale læreren har en åpen tilnærming til temaet og belyser sammenhengene mellom pornobruk og individets utfoldelse og utforskning av seksualitet. Kritiske aspekter som kan belyses, er pornografiens urealistiske fremstilling av kropp og sex.

Typologien kan oppleves som forenklet, men vi anser likevel at den kan være nyttig for å legge til rette for at du som lærer kan innta en reflektert holdning til ulike undervisningsstrategier, før du introduserer pornografi som tema i klasserommet. Positive elementer kan trekkes ut fra hver av strategiene, men hver enkelt strategi vil ikke alene fange kompleksiteten i pornotematikken.

Eksempelvis kan en lærer som inntar en moralsk undervisningsstrategi, både undervise om overgrep og voldtekt og samtidig vektlegge et relasjonelt perspektiv i undervisningen, ha et positivt syn på seksualitet og være var på elevers perspektiv.

På samme måte kan en lærer med en liberal strategi være relasjonell og ha tid til samtaler med elevene. I tillegg til å bruke disse tre strategiene enkeltvis eller i kombinasjon med hverandre er det behov for at læreren inntar en mer myndiggjørende holdning. Vi har derfor utviklet en fjerde strategi – den samfunnskritiske læreren som inkluderer en myndiggjørende komponent. Da vi anser den samfunnskritiske strategien som vårt funn, presenterer vi denne i mer detalj etter en kort redegjørelse for metoden.

Metode

Vi baserer denne artikkelen på våre erfaringer med å undervise om pornografi både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. En slik metodisk tilnærming er inspirert av autoetnografi, hvor forskeren selv er deltaker i gruppen eller fenomenet som studeres (Anderson, 2006; Ulvik, Riese & Roness, 2016).

En slik tilnærming betrakter forskerens erfaringer og følelser som en del av empirien, samtidig som den skal beskrive noe mer enn forskerens egen erfaring. I så måte har autoetnografien en relasjonell karakter i den forstand at forskeren går i dialog med andre (Anderson, 2006). Vi vektlegger her vårt møte med elevene.

Forfatternes egne erfaringer i møte med elever

Vi har erfaring med å besøke både store og små klasser innenfor alle de ulike klassetrinnene. Vi starter gjerne undervisningen med å skape et trygt rom for å ta opp denne vanskelige problematikken, vi kaller det en icebreaker:

«[V]i vil at dere skal vite at ingen her må beskrive hvordan porno ser ut i dag eller bli spurt om egne erfaringer med å se på porno. Dere skal selvsagt heller ikke bli vist porno. Vi dømmer ingen som ser på porno, og vi er ikke her for å øke skammen eller shame noen. Men vi synes det er et viktig tema siden mange barn og unge i dag har lett tilgang til porno. Og ettersom vi vet at barn og unge i Norge bruker porno, er det nødvendig å reflektere sammen om hvordan pornoindustrien ser ut, og om hvordan pornobruk kan påvirke menneskers helse, menneskeverd og grunnleggende rettigheter samt vår holdning til oss selv og andre (Frøvik & Torstensen, 2021, s. 53).»

Her legger vi vekt på den samfunnskritiske dimensjonen gjennom å belyse menneskehandel som tema, der den røde tråden har vært å vise hvordan ungdommer med sin forbrukermakt kan være med på å redusere etterspørselen etter et produkt som medfører at mennesker blir utnyttet. Vi diskuterer den seksuelle utnyttelsen som skjer i pornoindustrien og utfordringer knyttet til pornobruk blant unge. [Se note 1] Vi fremhever ungdommenes forbrukermakt og diskuterer hvordan de kan utøve motstand i møte med pornografi, for eksempel ved å oppfordre ungdommene til å stille spørsmål og diskutere eget syn på pornografi og ta egne valg i møte med voldelige pornografiske fremstillinger.

Vår erfaring er at en slik kritisk, men samtidig inkluderende og myndiggjørende undervisningsform kan stimulere til elevenes aktive utøvelse av sitt demokratiske medborgerskap.

Ved å anvende aspekter fra den relasjonelle strategien har vi gjennom samtaler med unge fått førstehåndskjennskap til hvordan dette temaet kan berøre de unges liv. De fortrolige samtalene kommer ofte i etterkant av vårt foredrag. Noen ungdommer har fortalt oss om nakenbilder eller filmer som er blitt spredt av ekskjærester, i enkelte tilfeller også på pornosider. Andre har vært åpne om egen avhengighet av porno, eller avhengighet som de har opplevd at en venn eller kjæreste sliter med.

Det å være i en utsatt posisjon som følge av avhengighet eller andre utfordringer i møte med tematikken fordrer at man som lærer også bringer temaet på banen med varsomhet (Frøvik & Torstensen, 2021). Noen forteller at de syns det er vanskelig å sette grenser, og at dette kan ha sammenheng med påvirkning fra porno. Jenter formidler hvordan de unngår kjæresterelasjoner i frykt for at noen skal trå over deres egne seksuelle grenser, og fordi de ikke har lyst til å ta del i smertefulle former for sex (Frøvik & Torstensen, 2021).

Den samfunnskritiske lærerens perspektiv

Den samfunnskritiske læreren diskuterer pornografi med elevene ved å se på pornoindustriens karakter og pornografiens innhold knyttet til kjønn, likestilling og asymmetriske maktforhold. Denne tilnærmingen inviterer til å utvikle elevenes forståelse av sammenhenger mellom konsum, etterspørsel, markedskrefter og utnyttelse. Å legge til rette for kritisk tenkning innebærer at elevene utfordres til å tenke både relasjonelt og kontekstuelt (Lim, 2015; Ferrer & Wetlesen, 2019).

Vi belyser her det relasjonelle med et blikk på asymmetriske maktrelasjoner og subjekt–objekt-relasjoner og det kontekstuelle med vekt på menneskehandel. Vi anser at menneskehandel er en del av konteksten, selv om vi også erkjenner at ikke all pornografi er knyttet til menneskehandel og seksuell utnyttelse. Gjennom både de relasjonelle og kontekstuelle perspektivene kan elevene se hvordan deres liv, relasjoner til andre og konsum av pornografi er forbundet med andre menneskers liv og livsvilkår (jf. Lim, 2015).

Den samfunnskritiske undervisningsstrategien legger til rette for undervisning i demokratisk medborgerskap. Undervisning om demokratisk medborgerskap handler om «å lære å bli en samfunnsborger og hvordan leve i et demokratisk samfunn» (Bîrzea, Cecchini, Harrison, Krek & Spajić-Vrkaš, 2005, s. 24, vår oversettelse).

Vår demokratiforståelse bygger på at et demokratisk samfunn karakteriseres av idealer og verdier som frihet, rettferdighet, likeverd og respekt (Lim, 2015). Maktmisbruk og frihetsberøvelse i den kommersielle pornoindustrien er ikke i tråd med disse verdiene, og undervisningen bør legge til rette for at elevene gjennom å opparbeide seg en kritisk forståelse av fenomenet vil mobiliseres til samfunnsengasjement for å forebygge utnyttelse i pornoindustrien og fremme seksuelt samtykke og likeverdige relasjoner for alle mennesker.

Synliggjøring av det relasjonelle og kontekstuelle

I pornofilmer som retter seg inn mot et heterofilt marked, fremstilles ofte asymmetriske maktrelasjoner der mannen er i en overordnet maktposisjon i forhold til kvinnen og får sin seksuelle vilje igjennom, uavhengig av hva kvinnen måtte ønske.

Slike relasjoner kan også defineres som en subjekt–objekt-relasjon der det er subjektets (mannens) ønsker og behov som skal dekkes av objektet (kvinnen). Mannen fremstilles ofte som dominant, aggressiv og fornedrende mot kvinnen, mens kvinnen fremstilles som underdanig og som tvunget til å akseptere nedverdigelsene. Pornografi viser ofte seksuelt maktmisbruk (Bridges mfl., 2010).

Når ungdommer ser slike kjønnede og voldelige fremstillinger av sex, kan dette påvirke deres relasjoner til andre mennesker i det virkelige liv. Dette er et essensielt poeng i Redd Barna-rapporten Den som er med på leken (Berggrav, 2015), der gutter mellom 14 og 17 år forteller at det er vanskelig å atskille seksualiteten som pornoen skildrer, fra den seksualiteten som knytter seg til relasjoner i det virkelige liv. Jentene setter ord på det de opplever som et press om å ta del i seksuelle handlinger som er smertefulle og nedverdigende. Eksempler på dette er munnsex som utløser kvelningsrefleks, analsex [Se note 2] og sex som involverer verbal eller fysisk aggresjon.

I det pornografiske materialet er det ekte mennesker. Mennesker som utnyttes seksuelt mot sin vilje i pornoindustrien, er ofre for menneskehandel. I 2007 ratifiserte Norge Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (Europarådet, 2005), noe som gjør at Norge er juridisk forpliktet til å fremme tiltak mot menneskehandel. Undervisning om menneskehandel er dermed en politisk satsing, og undervisning om menneskehandel i pornoindustrien kan føre til økt bevisstgjøring om denne problematikken.

Ifølge en rapport som er produsert av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (2020), beregnes det at 50 % av ofrene for menneskehandel blir utsatt for seksuell utnyttelse og 38 % blir utsatt for tvangsarbeid. Rapporten viser at 7 av 10 ofre var kvinner eller mindreårige jenter (FN, 2020, s. 31). Gjennom å se på pornofilmer bidrar man som seer til å opprettholde et marked som delvis baserer seg på seksuell utnyttelse av mennesker, og dette er et sentralt kritisk aspekt å inkludere i undervisningen.

Men å innta en strategi som samfunnskritisk lærer kan skape en distanse mellom realitetene som formidles rundt pornoens negative sider og barn og unges egne erfaringer med porno. Elevene kan oppleve skam over å ha sett på porno, og kanskje også over å like å se på porno. Derfor er det hensiktsmessig at læreren skaper en bro mellom elevenes følelsesliv og undervisningen, slik at elevene ikke lukker seg for samtale.

Dette innebærer å anerkjenne et spekter av følelser som kan oppstå i møte med pornografi – både gode følelser, slik som opphisselse og lyst, og også mindre gode følelser knyttet til ubehag og skyld over å ha sett på porno. Det er et viktig poeng at det er de voksnes ansvar at barn ikke får tilgang til pornografi.

Avsluttende refleksjoner

I undervisning om pornografi er det en balansekunst for en lærer å anerkjenne elevenes seksuelle følelser, imøtekomme elevenes potensielle skambelagte følelser og samtidig legge til rette for deres muligheter til kritisk tenkning rundt fremstillinger av kjønn og makt. Man bør unngå å ha en streng pekefinger om at pornografi er en «forbudt frukt», fordi det er en frukt mange ungdommer er godt kjent med fra før (jf. Medietilsynet, 2020), og samtidig kan en slik tilnærming lukke elevene for diskusjon om tematikken.

Undervisningen kan gjerne starte på en åpen måte ved å først ha en liberal tilnærming for deretter å koble på den samfunnskritiske læreren når elevene føler seg trygge på å snakke om tematikken. I så måte er god undervisning om pornografi å balansere mellom ulike undervisningsstrategier for å få frem ulike perspektiv og oppfatninger av pornografi.

Mange voksne er også selv konsumenter av pornografisk innhold som formidler både vold og negative stereotypier om kjønn, likestilling og maktforhold. Likevel trenger ikke dette hindre barn og unge fra å være en generasjon som åpner øynene for hvilke forandringer som trengs for å fremme rettferdighet både i nære mellommenneskelige relasjoner og på tvers av landegrenser. Som lærer har du makt og mulighet til å nyansere pornografiens domene som seksuell veileder, og vi oppfordrer deg til å bruke denne muligheten.

Kort om bakgrunnen for studien

Gjennom flere år har to av forfatterne av dette kapittelet, Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen, jobbet med tematikk knyttet til overgrep, menneskehandel og pornografi i organisasjonen Lightup. Dette er en internasjonal ungdomsorganisasjon som er politisk og religiøst uavhengig.

En viktig del av arbeidet handler om å holde foredrag og workshops for unge på ungdomsskoler og videregående skoler. Våre møter med elever har gjort et sterkt inntrykk på oss, og det utgjør en del av vår motivasjon for å skrive denne artikkelen som et bidrag til å styrke læreres kompetanse til å undervise om pornografi.

Frøvik og Torstensen har nylig publisert boken Pornoprat – slik tar du den viktige samtalen med barn og unge (Frøvik & Torstensen, 2021), og refleksjoner fra denne boken flettes inn i det empiriske grunnlaget. Vår undervisningserfaring utgjør grunnlaget for våre perspektiv på strategien som den samfunnskritiske læreren.

Noter

1 Porno innebærer ikke alltid menneskehandel, tvang eller seksuell utnyttelse. Dette er en viktig nyanse å få frem i undervisning om temaet porno og sex. Samtidig kan det likevel være andre sårbarhetsfaktorer, slik som fattigdom og omsorgssvikt, som fører mennesker inn i pornoindustrien.

2 Analsex er ikke nødvendigvis smertefullt eller nedverdigende, men i denne undersøkelsen knyttes det til press, tvang og manglende samtykke.

Litteratur

Anderson, L. (2006). Analytic Autoethnography. Journal of Contemporary Ethnography, 35(4), 373–395. https://doi.org/10.1177/0891241605280449

Berggrav, S. (2015). Den som er med på leken. Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/nyheter/den-som-er-med-paa-leken

Berggrav, S. (2020). Et skada bilde av hvordan sex er. Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/nyheter/et-tastetrykk-unna-porno

Bîrzea, C., Cecchini, M., Harrison, C., Krek, J. & Spajić-Vrkaš, V. (2005). Tool for quality assurance for democratic citizenship in schools. Hentet 04.09.2021 fra https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000140827

Bridges, A.J., Wosnitzer, R., Scharrer, E., Sun, C. & Liberman, R. (2010). Aggression and Sexual Behavior in Best-Selling Pornography Videos: A Content Analysis Update. Violence Against Women, 16(10), 1065–1085. https://doi.org/10.1177/1077801210382866

Dahle, G. (2017). Sesam sesam. Oslo: Cappelen Damm.

Europarådet. (2005). Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel nr. 197.

Hentet 04.09.2021 fra https://rm.coe.int/168008371d

Ferrer, M. & Wetlesen, A. (red.) (2019). Kritisk tenkning i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Forente Nasjoner (FN). (2020). Global report on trafficking in persons [Global rapport om menneskehandel]. Hentet fra https://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/tip/2021/GLOTiP_2020_15jan_web.pdf

Frøvik, J.K. & Torstensen, R.L. (2021). Pornoprat – Slik tar du den viktige samtalen med barn og unge. Oslo: Spartacus forlag.

Frøvik, J.K., Torstensen, R.L & Gold-schmidt-Gjerløw, B. (2022). Pornografi og kritisk tenkning. I: Goldschmidt-Gjerløw, Eriksen & Jore (red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet 04.09.2021 fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Lim, L. (2015). Critical thinking, social education and the curriculum: foregrounding a social and relational epistemology. The Curriculum Journal, 26(1), 4–23. https://doi.org/10.1080/09585176.2014.975733

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. Ungdoms erfaring med porno på nett. Hentet 04.09.2021 fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200526-delrapport-5-ungdoms-erfaring-med-porno-pa-nett_barn-og-medier-2020_.pdf

Nordbø, Y.M. (2019). Undervisning om seksualitet – et spenningsfelt. Et kultursosiologisk blikk på læreres erfaringer [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70607/Masteroppgave_ferdig_YMN.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Røthing, Å. & Svendsen, S.H. (2008). Undervisning om seksualitet ved ungdomsskolene i Trondheim kommune. Trondheim kommune.

Stanley, N., Barter, C., Wood, M., Aghtaie, N., Larkins, C., Lanau, A. & Överlien, C. (2018). Pornography, Sexual Coercion and Abuse and Sexting in Young People’s Intimate Relationships: A European Study. Journal of Interpersonal Violence, 33(19), 2919–2944. https://doi.org/10.1177/0886260516633204

Stubberud E., Aarbakke, M.H., Bang Svensen, S.H., Johannesen, N. & Hammeren, G. (2017). Styrking av seksualitetsundervisning i skolen – En evalueringsrapport om bruken av undervisningsopplegget «Uke 6». Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, KUN – rapport. Hentet 04.09.2021 fra https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/stubberud_mfl_2018_-_styrking_av_seksualitetsundervisningen_i_skolen.pdf

Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Å forske på egen praksis. Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet. Bergen: Fagbokforlaget.

Om forfatterne

Jeanette Kalmar Frøvik er rådgiver i ungdomsorganisasjonen Light-up Norge. Hun jobber med ungdom gjennom undervisning og utvikling av undervisningsopplegg om menneskehandel, seksuell utnyttelse og pornografi. Sammen med kollegaen Ragnhild Lindahl Torstensen er hun aktuell med boken Pornoprat: Slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom.

Ragnhild Lindahl Torstensen er samfunnsviter og jobber som daglig leder i ungdomsorganisasjonen Lightup Norge. Sammen med Frøvik jobber Torstensen med ungdom gjennom undervisning og utvikling av undervisningsopplegg om menneskehandel, seksuell utnyttelse og pornografi.

Beate Goldschmidt-Gjerløw er doktorgradsstipendiat i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Agder, der hun forsker på undervisning om seksuell trakassering, overgrep og livsmestring. Hun er også forsker i EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo, som evaluerer innføringen av fagfornyelsen i fag knyttet til livsmestring, digital og utforskende kompetanse.