Denne artikkelen beskriver hvordan Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, siden 2010, har implementert kurs i temaet Kropp-Identitet-Seksualitet-Samliv (KISS), som et fast tilbud på timeplanen for elever med lærevansker og ulike utviklingshemminger.
Elevgruppa går på Arbeids- og hverdagslivstrening (AHT), og har Individuelle opplæringsplaner (IOP) i de fleste fag. Vi er ansatt som spesialpedagoger med videreutdanning i Sexologi og funksjonshemning og har nå utarbeidet en veileder til KISS-kurs for bruk i videregående skole.
Innledning
Behovet for å gi mennesker med utviklingshemming en tilpasset og god seksualopplysning etterspørres ganske unisont i litteraturen. Vansker utviklingshemmede i alminnelighet har med å generalisere innlærte ferdigheter fra en situasjon til en annen, har vist seg å være en stor utfordring. Derfor trengs det fortsatt en utvikling av effektive opplæringsprogram, spesielt hva angår ferdigheter i å sette egne grenser og forstå andres (Zachariassen, Fjeld, Kristiansen & Mathisen, 2013, s. 25). Elever med ulik grad av utviklingshemming har ofte mangelfull eller fraværende opplæring innen temaet seksualitet (Fjeld, 2009, s. 27). I 2017 kom regjeringen ut med en strategiplan for seksuell helse (2017-2022), som de har kalt «Snakk om det!» Der står det blant annet at informasjon og seksualitetsundervisning som er tilpasset målgruppens kognitive funksjon og informasjonsbehov, vil være vesentlig for å ivareta autonomi, selvforståelse og forståelse av egne og andres grenser (s. 49). (nettressurs 1).
Hvordan kan man tilrettelegge for undervisning i kropp, identitet, seksualitet og samliv for elever med lærevansker og ulike utviklingshemminger i videregående skole? Ansatte i videregående opplever dette som utfordrende, de finner ikke egnede læreplanmål, mangler støtte blant ledelse og personalgruppa og vet ikke hvordan de skal komme i gang. I artikkelen skriver vi om kurset vi har utviklet og gitt navnet: Kropp-Identitet-Seksualitet-Samliv: KISS. Vi sier noe om viktigheten av å få satt undervisning i seksualitet på agendaen. Vi skriver også om hvordan vi har funnet egnede mål i de individuelle opplæringsplanene
(IOP), slik at man kan få gitt elever med utviklingshemming tilbud om KISS-kurs på videregående nivå. Etter midler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen, har vi i tillegg utarbeidet et veiledningshefte, med metode og undervisningsopplegg i KISS.
I grunnskolen og i videregående opplæring danner læreplanverket for Kunnskapsløftet fundamentet for opplæringen i skole og bedrift. Kunnskapsløftet består av læreplaner for fag, generell del av læreplanen, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. I 2006 kom Kunnskapsløftet ut med nye kompetansemål i forhold til undervisning om seksualitet i skolen (Røthing & Svendsen, 2009). De fleste kompetansemål knyttet til seksualitet er fra 4.-10. trinn. For å kunne undervise elever med utviklingshemming i temaet seksualitet på videregående nivå har vi valgt å bruke kompetansemål fra Helse og oppvekstfag, vg1, når vi skriver IOP. KISS-kurset vi har utarbeidet bygger på SexKunn-testen (Fjeld, Zachariassen & Fiske, 2003) og Veileder til opplæringsprogram: «Utviklingshemmede, samliv og seksualitet» (Fjeld, 2001).
Begrepet seksualitet er et omfattende tema å undervise i. I 1999 utarbeidet World Association i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) en erklæring om seksuelle rettigheter. Erklæringen er oversatt til norsk av Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås: «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Dens fullstendige utvikling baserer seg på tilfredsstillelsen av basale menneskelige behov så som lengselen etter kontakt, intimitet, følelsesmessige uttrykk, nytelse, ømhet og kjærlighet» (Almås, 2004, s. 119). Røthing & Svendsen påpeker at seksualitet er et sentralt element i daglig samhandling i skolen, både mellom elever og mellom elever og lærere. De mener derfor det er viktig at lærere har best mulig kompetanse på dette området uansett hvilke fag de underviser i. God undervisning om seksualitet i skolen kan gi elever økt kompetanse til å mestre seksuell samhandling, identitetsutvikling og grensesetting (2009, s. 11).
Rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming understreker at alle, også mennesker med funksjonshemninger, har rett til et seksualliv. Videre påpekes det at forholdene må legges best mulig til rette for at den enkelte skal få et godt og harmonisk forhold også til denne side av livet (NOU 1991:20, 1991). Med dette som utgangspunkt, ønsket vi å ta faglig ansvar og komme i gang med undervisning i temaene kropp, identitet, seksualitet og samliv for elever med utviklingshemming.
Elevgruppa
Felles for elevgruppa vi holder KISS-kurs for, er at de er elever med lærevansker og ulike grader av utviklingshemming, og de er tilknyttet AHT avdelingen på Thor Heyerdahl videregående skole.
Rammebetingelser
Rammefaktorene kan variere noe fra kurs til kurs ut ifra elevgruppa, men en del ting gjentas fordi det funger fint. Elevene settes sammen i grupper ut fra funksjonsnivå, og ofte blir det grupperinger av hverdagslivselever og arbeidslivselever. Antall elever har variert fra to til ni, og som oftest er det blandet kjønnsmessig. KISS-kursets varighet er over en termin, enten fra skolestart om høsten og fram til juleferien, eller fra nyåret og ut til skoleslutt om sommeren. Vi har fire undervisningstimer en dag i uka og er alltid to faste pedagoger. Dette for vår egen rettssikkerhets skyld, i tillegg kan elevene komme med informasjon om overgrep, og i slike situasjoner er det godt å være to (Fjeld, 2001).
Vi er bevisste på variasjon i undervisningsopplegget, da det er viktig for å holde motivasjonen og konsentrasjonen oppe hos elevgruppa. I løpet av en kursøkt legger vi opp til praktiske oppgaver, filmfremvisning, tegne- eller skriveoppgaver, samtaler og whiteboard undervisning.
Elever med utviklingshemming har vanskeligheter med å forstå bildespråk og ironi, de tenker og handler konkret og har vansker med sammenhengen mellom årsak og virkning (Buttenschøn, 2001). Derfor er vi alltid tydelige i formidlingen og bruker ingen metaforer eller bortforklaringer når vi underviser. Vi ønsker å ha fast struktur og forutsigbare rammer og har alltid en fast kursagenda.
Kompetansemål og IOP
For å kunne måle kunnskaper og læringsutbytte elevene tilegner seg i undervisningen på AHT, skriver vi IOP, også i forhold til KISS-kurs. Vi har da valgt å bruke kompetansemål fra Helse- og oppvekst, vg1, selv om eleven er søkt inn på en annen studieretning. Dette har vi måttet gjøre for å finne egnede mål i forhold til temaene elevene skal tilegne seg kunnskaper i. Nedenfor kommer et eksempel på hvordan vi har tilpasset kompetansemål fra Læreplanen til mål i IOP til en arbeidslivselev:
Kompetansemål fra Helse- og oppvekst, vg 1:
- drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk
Tilpasset mål:
Eleven skal være bevisst sine egne grenser og verne om dem, forebygge krenkelser av seksuell art, tolerere og akseptere andres grenser.
Følelser, sanser og selvbilde: definere følelsesuttrykk, gode sosiale ferdigheter og egen identitet.
- gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil
Tilpasset mål:
Eleven skal kunne forklare hva følgende ord betyr og innebærer: seksualitet, pubertet, ulike seksuelle orienteringer, prevensjon, kjønnssykdommer, onani, samleie og sex.
Resultater
Det viktigste resultatet vi har oppnådd, er at KISS-kurs har blitt implementert i timeplanen og at kurset tilbys alle elever som går på AHT på THVS. Etter kursing og veiledning av personale på AHT avdelinger i Vestfold fylkeskommune, har i tillegg ytterligere fire AHT avdelinger kommet i gang med KISS kurs for sine elever. Vi har også utarbeidet et veiledningshefte i KISS-kurs, alt dette som et resultat av midlene fra Fylkesmannen i Vestfold.
På Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) sin samling i Stavanger i 2015, holdt høgskolerektor og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS ved Høgskolen i Trondheim (HiST), Vigdis Moen, et innlegg om: «Seksuell dannelse - et ansvar for skolen». Hun påpekte at læreren innehar den pedagogiske kompetansen, de kjenner elevene sine godt og bør derfor også ta ansvar for seksualundervisningen. Hun understrekte betydningen av å ikke la undervisningen bli en gjesteopptreden fra helsesøster, eller et bestillingsverk fra Habiliteringstjenesten (Stavanger, 11.03.15). Ved å tilby KISS-kurs til alle AHT elever, blir det ikke et tilbud kun for dem som har foreldre eller andre aktører som melder inn et behov.
Tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte og elever
Å bringe emnet seksualitet på banen, kan gjøre at man får avdekket vansker og utfordringer den enkelte kan ha. Det gir også en mulighet for å vise at det er lov å ha behov for kjærlighet, nærhet og sex (Eggen et al., 2014). I samtaler gjennomført etter KISS-kurs, får vi tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte om at barna deres har fått et mer bevisst forhold til egen kropp og grensesetting. De sier at deres datter eller sønn nå er mer opptatt av god hygiene og de er mer restriktive med hensyn til hva de deler på sosiale medier. Elever som har gjennomført KISS-kurs, oppgir at kurset var svært nyttig.
Veileder til KISS-kurs
I 2016 søkte vi Fylkesmannen i Vestfold om prosjektmidler fra Helsedirektoratet til å utarbeide et veiledningshefte i KISS, samt drive kompetanseheving i temaet «Seksuell helse». Dette fikk vi midler til og har gjennom dette kurset ansatte ved skoler med en AHT-avdeling i Vestfold fylkeskommune. «Veileder til KISS-kurs» (Haga & Lindstøl, 2017) ble revidert høsten 2017, og kan nå bestilles via: kiss@vfk.no.
Avslutning
Vår oppfordring til alle pedagoger som arbeider med elever med utviklingshemming er å gjøre det samme som oss, sett dette viktige temaet på dagsorden, start med å prate om seksualitet, opparbeid et seksualvennlig miljø på arbeidsplassen.
Det nytter og elevene har stort læringsutbytte av det. De har faktisk lovfestet krav på det.
Om forfatterne:
- Kari Tvetene Haga: Faglærer i ernæring, helse og miljøfag. 1. og 2. avdeling i spes.ped. Videreutdanning i sexologi og funksjonshemming.
- Hilde Christoffersen Lindstøl: Vernepleier, Idrettspedagog, Spesialpedagog og videreutdanning i sexologi og funksjonshemming. Begge jobber som spesialpedagoger på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, på Arbeids og hverdagslivstrening, AHT.
Referanser:
Almås, E. (2004). Sex og sexologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Buttenschøn, J. (2001). Sexologi – en bog
for professionelle og forældre om udviklingshæmmedemenneskers sexualitet (2. udg). Næsted (DK): Eiba press.
Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S & Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging. Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus.
Fjeld, W., Zachariassen, P. & Fiske, A. (2003). SexKunn testen – et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet. Hamar: Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Fjeld, W. (2001). Veileder til opplæringsprogram - utviklingshemmede, samliv og seksualitet.Hamar: Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Fjeld, W. (2009). Mennesker med utviklingshemming og seksualitet: hvordan undervise og veilede? Spesialpedagogikk, 74 (3), 26-35.
Haga, K.T. & Lindstøl, H.C. (2017). Veileder til KISS-kurs. Et metodehefte i faget Kropp- Identitet- Seksualitet – Samliv. Utarbeidet ved Thor Heyerdahl videregående skole.
NOU 1991:20. (1991). Rettsikkerhet for mennesker med utviklingshemming. Hentet fra https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2001-22/id143931/?q=seksualitet&docId=NOU200120010022000DDDEPIS&ch=18
Røthing, Å. & Svendsen, S. H. B. (2009). Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning(1.utg.). Cappelen Damm AS.
Zachariassen, P., Fjeld, W., Kristiansen, H. & Mathisen, A. (2013). Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet): prosjektrapport. Hentet frahttp://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf lest 01.06.15
Nettressurser:
1. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/snakk-om-det/id2522933/ lest 02.11.17
