Kunnskap om sex, seksualitet, identitet og kropp er bare et kjapt PornHub-søk unna

Ingen videregående elever trenger mer kunnskap om sex, seksualitet, identitet og kropp. Skulle de trenge mer dyptgående kunnskap er jo informasjonen bare et kjapt PornHub-søk unna.

I den videregående skolen finner vi ingen elever som har behov for mer informasjon og refleksjon om disse temaene. Elevene har uansett passert 16 år, mange av dem har allerede blitt seksuelt aktive, og de bør kunne forventes å vite det som vites må om grenser, egenbestemmelse, og respekt for andres grenser. Dette tyder i hvert fall dagens læreplaner på, og kjerneelementene de nye læreplanene skal bygge på er dessverre ikke noe bedre på dette området.

Som lærer i den videregående skolen ser jeg dessverre lite som tyder på at elevene i videregående skole er ferdig utlært på disse områdene. #MeToo, #JegHarOpplevd, og engasjementet til de politiske ungdomspartiene, PRESS, og Elevorganisasjonen tyder dessverre på det samme. Det er et behov, også blant videregående elever, for å få alderstilpasset, grundig, og normkritisk seksualitetsundervisning. Dette melder også UNICEF, som anbefaler at skolen gir elevene slik undervisning fra de er helt små til de går ut av skolesystemet – for å oppfylle elevenes seksuelle og reproduktive rettigheter. De trenger å reflektere over egne grenser, ønsker, og identiteter, og de trenger kunnskap om normer, kritikk av normer, seksualiteten, kropper, respekt, og andres grenser – blant annet.

Jeg har tidligere reagert på at disse temaene har vært forbeholdt grunnskolen i dagens læreplaner og kompetansemål. En slags forventning om at elevene nå er blitt så gamle og kunnskapsrike om sex og så trygge i egne kropper og identiteter at dette ikke lenger er nødvendig å gjennomgå. Det samme ser ut til å gå igjen i de nye kjerneelementene som skal danne grunnlaget for de nye læreplanene – for der hvor temaet i hvert fall går igjen i flere fag i grunnskolen, som i KRLE, samfunnsfag, og naturfag, så forsvinner temaet helt ut fra kjerneelementene så raskt vi beveger oss over i den videregående skolen.

Det vi vet om seksuell debutalder tyder på at det er nettopp i løpet av videregående mange norske ungdommer begynner å utforske sin seksualitet i flersomhet og begynner å utforske sine romantiske relasjoner. Min antagelse er at det nettopp er i en slik fase at det vil være særlig nyttig å få påfyll av kunnskap, få reflektere i fellesskap over disse temaene, og få diskutere normer, grenser og identitet under god ledelse av en pedagog. Når vi også ser hvor mange unge som sliter med egen kropp og egen identitet, så er det lite som tyder på at vi i skolen burde være ferdig med dette før vi kommer til videregående skole.

Du sier kanskje at dette bare er kjerneelementene, at det vil komme kompetansemål som bygger ut det vi finner i kjerneelementene. Det er nettopp det som er problemet, det er ingenting i kjerneelementene å bygge videre på om vi skal ha seksualitetsundervisning inn i noen av fagene i den videregående skolen. Om det ikke er i kjerneelementene vil vi heller ikke se det blant kompetansemålene. Hvis ikke det er i kompetansemålene vil det svært sjelden bli prioritert inn i skolehverdagen –. Det er også viktig at vi finner kompetansemål om temaet i flere fag, med forskjellig inngang og fokus, slik som det gjøres i grunnskolen. Kompetansemålene må finnes i fag både for studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger av den videregående skolen.

Elever i videregående skole trenger god og alderstilpasset seksualitetsundervisning. Dette må reflekteres både i kjerneelementer og i læreplaner i skolen – slik at vi lærere blir nødt til å ta det opp og prioritere det. Slik er det ikke i dag.