Verdens helseorganisasjon har definert seksuelle overgrep mot barn og unge som et folkehelseproblem. Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge begås av andre barn eller unge. Slike overgrep kan være like skadelig som å bli utsatt for overgrep fra voksne.
Studier med unge informanter viser at de er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep. Barn og unge etterlyser derfor selv at skolen tar et større ansvar for å både snakke om seksualitet, grenser og pornografi, i tillegg til å slå mer ned på seksuelle krenkelser.
Lærere kan for lite om sunn og usunn seksualitet
Norske studier viser at seksualitetsundervisningen i grunnskolen varierer mye, og at den ofte ikke er god nok. Parallelt viser studier fra videregående skole at lærere heller ikke her slår nok ned på seksuelle krenkelser blant unge, og at mange lærere er usikre på å undervise om seksualitet.
Undersøkelser gjort av JanusCenteret i Danmark viser at 30% av den skadelige seksuelle atferden begås i skoletiden. Vi som jobber i skolen må derfor inneha kompetanse på dette området.
Disse funnene danner noe av bakgrunnen for at Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS Midt), i samarbeid med Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd (REBESSA), har utarbeidet en skoleveileder med retningslinjer for forebygging, avdekking og håndtering av problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.
Skoleveileder for å identifisere og vurdere barns seksuelle atferd
Skoleveilederen gir ansatte i skolen et rammeverk for hvordan de skal forstå barn og unges seksuelle atferd. Det er et verktøy som kan være til hjelp med å identifisere og vurdere om seksualiteten er sunn, bekymringsfull eller skadelig.
Veilederen gir først en faglig forståelse for barns atferd og utvikling, og peker på at lærere som ledere av klassefellesskap kan utgjøre den viktigste universalforebyggingen av seksuelle krenkelser blant barn og unge. Deretter blir tegn på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennomgått. Kapitlene inneholder også forslag til tiltak for å fremme sunn seksuell utvikling og håndtere seksuell atferd som er bekymringsfull og skadelig. Veilederen inneholder konkrete tips til hvordan man best kan ivareta både den utsatte eleven og den som utøver krenkende seksuell atferd.
I tillegg viser veilederen hvordan man kan sikre et trygt skolemiljø ved hjelp av en trygghetsplan. Skoleveilederen gir videre en oversikt over hvilke instanser skoleansatte kan rådføre seg med i møte med elever med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd.
Veilederen kan både fungere som et praktisk verktøy for skoleansatte, samt gjøre tilnærmingen til seksuell atferd i skolen enklere. Her finnes også forslag til nyttige ressurser, blant annet nettressurser som kan brukes i undervisningen.
Skolen – en unik arena for forebygging av seksuelle krenkelser
Alle barn i Norge går i grunnskolen, og skolen er dermed en unik arena for å forebygge seksuelle overgrep. Ved å avdekke og sette inn tiltak ovenfor barn som utviser bekymringsfull og skadelig atferd kan ansatte i skolen gjøre nettopp dette. Men, for å kunne sette inn riktige hjelpetiltak kreves det at tillitspersoner rundt elevene får nødvendig opplæring og grunnleggende kunnskap.
Fra høsten 2020 trådde de nye læreplanene i kraft, og et av tre tverrfaglige temaene i overordnet del er Folkehelse og livsmestring. Her er blant annet seksualitet og kjønn nevnt som aktuelle områder. Å bli møtt av ansatte som kan støtte opp under sunn seksualitet, og som evner å identifisere og håndtere bekymringsfull og skadelig seksuell atferd, er viktig.
Slik handlingskompetanse vil fremme et trygt og godt skolemiljø, og god psykisk helse hos elever.
Den nye skoleveilederen og tilhørende e-læringsverktøy er tilgjengelig på www.seksuellatferd.no.
Torsdag 25.03 kl. 9-10 vil det være et lanseringswebinar av veilederen på følgende lenke: https://rvtsmidt.no/event/webinar-om-forebygging-og-handtering-av-bekymringsfull-og-skadelig-seksuell-atferd-hos-barn-og-unge/
Referanser
Aasland, M.W. (2020). Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Aasland, M.W. (2014). « … Si det til noen …». En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Askeland, I.R., Jensen, M. & Moen, L.H. (2017). Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur. (Rapport 1/2017). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Lastet ned 19.03.2021 fra www.nkvts.no
Barneombudet (2018). Alle kjenner noen som har opplevd det. Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom. Oslo: Nilz & Otto Grafisk AS. Lastet ned 19.03.2021 fra www.barneombudet.no
Berggrav, S. (2020). «Et skada bilde av hvordan sex er» - ungdoms perspektiver på porno. Redd Barna, Rapport 2017. Lastet ned 19.03.2021 fra https://www.reddbarna.no/nyheter/et-tastetrykk-unna-porno
Draugedalen, K. (2020). Teachers’ responses to harmful sexual behaviour in primary school – findings from a digital survey among primary school teachers, Journal of Sexual Aggression, DOI: 10.1080/13552600.2020.1773552
Goldschmidt-Gjerløw, B. (2021). Exploring Variation in Norwegian Social Science Teachers’ Practice Concerning Sexuality Education: Who Teachers Are Matters and So Does School Culture, Scandinavian Journal of Educational Research, DOI:10.1080/00313831.2020.1869072
Goldschmidt-Gjerløw, Beate; Trysnes, Irene (2020). #MeToo in school: Teachers’ and young learners’ lived experience of verbal sexual harassment as a pedagogical opportunity.. Human Rights Education Review (HRER). ISSN: 2535-5406. 3 (2). s 27 - 48. doi:10.7577/hrer.3720.
Goldschmidt-Gjerløw, B. (2019). Children’s rights and teachers’ responsibilities: Reproducing or transforming the cultural taboo on child sexual abuse? Human Rights Education Review, 2(1), 25–46. https://doi.org/10.7577/hrer.3079
Hackett, S. (2014). Children and Young People with Harmful Sexual Behaviours. Dartington: Research In Practice
Hafstad, G. S. & Augusti, E. M. (Eds.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019).
Hind, R. (2016). Seksualundervisning i skolen – En undersøkelse blant kontaktlærere i grunnskolen. TNS Gallup, Sex & Samfunn
Ingnes, E.K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
JanusCenteret (2018). Statusrapport XIIII 2003-2017. JanusCenteret : København
Kripos (2016). Seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Hentet 19.03.2021 fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/seksuelle-overgrep-mot-barn-under-14-ar_web.pdf
Kripos (2017). Mindreårige anmeldt for voldtekt i 2016. Hentet 19.03.2021 fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf
Røthing, Å, & Bang Svendsen, S.H. (2009). Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Søftestad, S. (2018). Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn. Universitetsforlaget. Oslo
Søftestad, S. & Andersen, I.L. (2014). Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming. Universitetsforlaget. Oslo
World Health Organization (2017, October 19). Responding to children and adolescents who have been sexually abused. Lastet ned 19.03.2021 fra https://www.who.int/reproductivehealth/topics/violence/clinical-response-csa/en/
