Simon Malkenes har fått en av sine skolepolitiske hjertesaker på dagsorden
Nesten to år etter det mye omtalte debatten i Dagsnytt 18 går diskusjonen om inntaksordninger til videregående skole som aldri før. Og Simon Malkenes er tilbake i Oslo-gryta.
Publisert
Sist oppdatert
Vinteren 2018 søkte Simon Malkenes om permisjon fra lektorjobben på Ulsrud videregående skole øst i Oslo. Han og familien ønsket seg forandringer i livet og ville prøve et år på Vestlandet.
I ett og et halvt år jobbet Malkenes som lærer på ungdomstrinnet i vestlandskommunen Bremanger. Da han ikke fikk forlenget permisjon fra Osloskolen ett skoleår til, gikk han i tenkeboksen. Det endte med at han sa opp jobben.
Høsten 2019 dukket det opp en mulighet som gjorde at han er i permisjon igjen. Denne gangen fra jobben på Vestlandet. Malkenes ble foreslått som medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, og på landsmøtet i november 2019 ble han valgt.
Det var ikke lett for ham å ta avgjørelsen om å forlate stedet han det siste halvannet året har vandret langs hvite sandstrender og klatret opp bratte fjellsider. Her ytterst i havgapet kan man kaste seg ut i det iskalde vannet en rolig sommerdag, eller snøre regnjakka tett, oppleve at vinterstormene uler, regnet pisker og havet skummer.
Både han og kona stortrives i Bremanger. Hit kom de med båt den aller første sommeren de møtte hverandre.
– Ungene savnet vennene sine i Oslo, forklarer Malkenes om returen til hovedstaden. Dermed passet vervet som topptillitsvalgt i Utdanningsforbundet fint.
I tillegg begynte han i januar på doktorgradsstudier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Sist uke deltok han på sin aller første doktorgradsforelesning i Trønderhovedstaden.
To år siden Dagsnytt 18
Det er snart to år siden Simon Malkenes varslet om en uholdbar skolehverdag for sårbare elever på Oslos østkant i Dagsnytt 18 i NRK. Fra å være en helt vanlig lærer gikk han på noen måneder over til å bli rikskjendis.
I Dagsnytt 18 ville Malkenes snakke om konsekvensene av såkalt «fritt skolevalg» i videregående skole. I programmet hevdet han at Osloskolens karakterbaserte inntak har ført til en uholdbar klasseromssituasjon for elever på skoler med store sosioøkonomiske problemer.
Inntaksordningen er nå blitt ett av de heteste utdanningspolitiske debattemaene på Stortinget. Regjeringen foreslo i august 2019 å innføre karakterbasert over hele landet til sterke protester fra opposisjonen.
Etter Dagsnytt 18-sendingen endte Malkenes opp med reprimande fra rektor. Han ble beskyldt for å ha anonymisert elevene for dårlig. Og elevene skrev leserinnlegg i Aftenposten. Selv ble han sykemeldt.
Men Malkenes mottok også mye støtte etter å ha varslet fra om forholdene ved skolen. Programleder i Dagsnytt 18, Fredrik Solvang, var blant dem som forsvarte ham.
Han fikk Fritt Ords honnør, Stockmanns hammer og Skjervheimprisen for sitt ytringsmot. Men allerede lenge før intervjuet i Dagsnytt 18 hadde han søkt om permisjon fra jobben som lærer ved Ulsrud videregående skole.
Har gjort inntrykk
Under årsmøtet til Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane i Loen våren 2019 tar Utdanning turen ut til ungdomsskolen i Bremanger der lektoren har fått seg jobb. Greit å ta en svipptur når man allerede er i fylket.
En litt nærmere titt på kartet og fergerutene viser at det fort tar tre timer hver vei å kjøre ut dit læreren nå befinner seg. Greit å vite når debatten om såkalt fritt skolevalg begynner å dra seg til i distriktene.
– Skal en elev til tannlegen, tar det fort en dag, inkludert en ferge eller to, sier han.
Smale veier snirkler seg langs fjorden fra fergekaien og på lange strekninger er det bare plass til en bil av gangen. Vel framme dukker det opp et bygg under rehabilitering med en stor idrettsplass utenfor.
Oppe i andre etasje underviser Malkenes elever på syvende trinn som har kommet hit med buss fra Kalvåg. Elevene skal få gjøre seg kjent med skolen de skal begynne på til høsten.
Elevene oppsummerer dagen med at pausene er det aller beste. Men Malkenes blir lettet når flere også bidrar til å gjenfortelle noe av det faglige innholdet.
Inne på rektors kontor treffer vi sjefen for Hauge oppvekst, Kåre Magne Moe. Han er stolt av å ha fått Simon Malkenes med på laget.
– Vi trenger hans kompetanse, sier han.
– Du har fått en medarbeider som er mye på farten med foredrag Norge rundt. Hvordan takler du det som skoleleder?
– Han har holdt foredrag i Danmark og England også. Det er vi stolte av. Og tiden han er borte tar han alltid igjen, sier Moe.
Kollega Roger Nyborg har som Malkenes tilbrakt sommerferiene i Bremanger. Så tok han med seg familien og flyttet ut hit. Foreløpig har Simon Malkenes permisjon, men om Moe og Nyborg får se ham som kollega og ansatt igjen, gjenstår å se.
Etter skoletid reiser vi forbi pensjonatet Havly som bestemoren drev, eller «besta», som Malkenes kaller henne. Den hvite sandstranda rett bortenfor var lekeplass. Her ute stiger bratte fjell rett opp av havet. Denne vårdagen er det blå himmel og blikkstille. Et ungt par kaster seg ut i det iskalde vannet og svømmer utover.
Malkenes peker på stien oppe i fjellsiden.
– Helt siden jeg var barn har jeg løpt opp den stien du ser der, forklarer han.
Store forandringer i Osloskolen
Etter at Simon Malkenes flyttet vestover, har skoledirektør Astrid Søgnen gått av. Så tok konstituert direktør Kari Andreassen over. Sist vinter ble stillingen lyst ut og Marte Gerhardsen tilsatt. Hun begynte i sin nye jobb 1. juni 2019.
I august sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag på høring som som begge innebærer såkalt fritt skolevalg i alle fylker.
Opposisjonen protesterte, og Arbeiderpartiet har levert inn et forslag i stortinget om å gi fylkene lovfestet rett til å velge inntaksordning selv. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i Oslo har nedsatt et ekspertutvalg som utreder ulike alternativer til «fritt skolevalg» i hovedstaden, og rapporten skal offentliggjøres i mars 2020.
Dermed har Malkenes endelig fått en av sine skolepolitiske hjertesaker på dagsorden.
Malkenes har også kritisert stykkprisfinansieringen av elevplasser i Osloskolen. Fra 1. januar 2020 ble det flertall for å endre finansieringsmodellen. Malkenes ser på det som en liten skolepolitisk seier, et skritt på veien mot en mer rettferdig skolepolitikk i Oslo.
