Skole og evaluering

Resultatet av undersøkelsen skal så skolens ledelse i samarbeid med angjeldende klasse og lærer bruke til å sette opp et forbedringsnotat! Det kom flere negative reaksjoner på dette opplegget i fjor og stemningen er ikke bedre i år. Jeg finner det derfor betimelig å se litt på "evaluering i skolen" så vel som "evaluering av skolen" fra en generell, pedagogisk synsvinkel. Deretter koble det opp til disse pålagte spørreundersøkelsene.

Vi kan skille mellom ekstern og intern evaluering. Ekstern evaluering er når man ser på og vurderer skolens virksomhet utenfra. Intern evaluering er målinger innen husets fire vegger, først og fremst i klassen. Intern evaluering kan foregå på mange forskjellige måter og som regel vil en samtale med enkeltelever, grupper av elever eller med samlet klasse sørge for en god kommunikasjon lærer/elev. En mer formell form kan være å skriftlig svare på spørsmål.

Det er ikke likegyldig når man evaluerer. Vurderinger bør flettes inn på en naturlig måte i forhold til klassens sosiale og faglige utvikling. Læreren, eventuelt med hjelp fra skolens ledelse, har ansvaret og forutsetningene for å kunne evaluere på en skånsom og riktig måte. Siktemålet for evalueringen kan være å si noe om alt fra sosiale forhold og trivsel i klassen til undervisningsmetoder, arbeidsformer og faglig utbytte.

Skal man så evaluere lærerens rolle i dette bilde, er det viktig å tenke på hva man egentlig er ute etter. Det kan ikke være lærerens skikkethet. Den ivaretar utdanningen. En lærer kan imidlertid forandre seg med tiden og i verste fall bli mindre skikket. Det blir i så fall en personalsak.

Uansett kan det være fornuftig for en skole å ha mest mulig åpne klasseromsdører, eventuelt et tolærer eller flerlærersystem, fordi lærere i samarbeid uvegerlig vil måtte ta hensyn til og vurdere hverandres undervisning. Man lærer av hverandre. Man "evaluerer" hverandre. I gamle dager var det rektors oppgave å visitere klasserommene. Overhøre undervisningen for deretter eventuelt å komme med kommentarer. Slike former for praksis kan lett etableres.

Elevene er selvsagt en viktig faktor i denne sammenheng. De gir på mange måter læreren en direkte tilbakemelding på undervisningen blott ved sin måte å være på. Men elevene må ikke ta roret. Når man i storsamfunnet snakker om gode og dårlige lærere, og det kan vel til tider være et yndet tema, så er det elevene som på sett og vis er bestemmende. "Det er en god lærer, altså!", sier elevene. "Han var flink!" osv. Det er fint at elevene har meninger og man skal lytte til de unge. Men det er nødvendigvis forskjell på hvilken side av kateteret du befinner deg. Den beste undervisningen behøver faktisk ikke være der elevene mener at alt er fryd og gammen.

En lærer kan spenne den pedagogiske bue høyere enn hva elevene kan fatte. Det kan være ting de ikke skjønner før senere, kanskje etter at de har sluttet på skolen! Det er viktig at elevene trives, men der er ikke noe mål at alle skal forstå alt med en gang. Derfor kan heller ikke elevenes uttalelser og meninger alene være kvalitetskriterier i denne sammenheng. Intern evaluering er således et viktig, men komplekst fenomen og bør brukes med nennsomhet.

Går vi så ut av klasserommet og skolebygningen kommer vi over i former for ekstern evaluering. Da er situasjonen en helt annen. Nå er det ikke spørsmål om direkte undervisningsmessige virkemidler, men om måling av skolens virksomhet på et mer generelt plan. Det stilles her strenge krav til hvordan en slik undersøkelse skal bygges opp og gjennomføres. For eksempel vil en spørreundersøkelse kreve godt gjennomarbeidede spørsmål, som tar hensyn til målgruppen den er myntet på så vel som til det klare siktemål evalueringen skal ha. Vi er inne på et vitenskaplig arbeidsfelt og følgelig bør man kreve vitenskaplig kompetanse for å gjennomføre slike målinger. Det er nærliggende å tenke universitet og/eller høyskole.

I denne "evaluering av lærere" er utformingen, tidspunktet og rammene for øvrig eksternt gitt. Undersøkelsen kan altså ikke harmoniseres inn i klasseundervisningen og er derfor et fremmedlegeme. Ser vi på spørsmålene som skal besvares omhandlet de blant annet lærerens kompetanse og hvorvidt han er forberedt til timen o.l. Hvordan kan en sekstenåring uttale seg om lærerens kompetanse og hva forstår elevene av dette å være forberedt til timen? Undersøkelsen synes å forutsette at egget kan lære høna å verpe! Det som skjer er vel at elevene svarer på helt andre ting. Når fokuset er satt direkte på læreren og de har det bra i denne lærerens timer søkte de vel å gi en positiv tilbakemelding uansett hva de ble spurt om. En art trivselsundersøkelse med andre ord. Men det betyr igjen at spørsmålene er lite presise og dekkende og man distanserer seg nettopp fra det som kjennetegner en seriøs vitenskaplig undersøkelse, nemlig krav om validitet.

Når undersøkelsen ikke er en del av undervisningen og ikke er et objektivt måleinstrument som tilfredsstiller vitenskaplige krav, da er den hverken fugl eller fisk.

Nå kunne man bare la humla suse og ikke ta noe notis av resultatene. Jeg vil tro at skoler kan ordne seg og finner en "modus vivendi". Men så enkelt er det ikke. Det å føre inn et måleinstrument vil uvegerlig også påvirke stedet man måler ): klasserommet, skolen. Ber du sekstenåringer uttale seg om voksne menneskers væremåte og kompetanse, så sier man implisitt at de er i stand til å gjøre det. Man sier på sett og vis at elevene kan irettesette lærerne. Fremkommer det negative ting på en gal måte, kan det bli veldig belastende for læreren. Man skal være ganske pedagogisk blind hvis man tror at forsuring av forholdet mellom lærer/elev resulterer i bedre undervisning. Det er derfor problematisk, og absolutt ikke demokratisk, at folk utenfra skal bestemme det som skal skje i klasserommet. Skal man så fortsette med slike undersøkelser og la de bli en del av skolehverdagen, vil de på sikt kunne påvirke og forringe undervisningen. Ja, selve lærerstanden kan forandres. Man fremhever visse sider ved mennesket og tilrettelegger for en kritikkløs og herdet lærertype som med letthet kan godta og tilpasse seg alle mulige krav og påbud. Slike lærere vil så visst ikke gjøre skolen bedre.

For øvrig kan man til overnevnte "evaluering av lærere" bemerke; Hvorfor blir ikke slike spørreundersøkelsen stanset lenge før de kommer inn i klasserommet? Og dernest; Hvem står ansvarlig for den ugang de kan avstedkomme?