Skolevalget kan påvirke valgresultatet
– Trenden ved skolevalget går ofte i samme retning som det endelige valgresultatet, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. Ved skolevalget som ble offentliggjort på onsdag viste resultatene at det var MDG og Venstre som hadde størst fremgang og fikk henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent av stemmene.
– Vil vi se det samme ved det kommende valget på mandag?
– Det som er en trend under skolevalget går ofte i samme retning, men nivået kan variere. Av og til ser vi at det er ganske så likt, men ikke alltid. De unge har en helt klar rødgrønn bølge og den kommer vi nok til å se i resten av befolkningen også, sier Bergh.
Kan gi en bust
Arbeiderpartiet holder stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. Høyre lander på 12,9 prosent. FrP lander på 8,2 og får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må også notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent.
– Kan offentliggjøringen av resultatet av skolevalget spille inn på valgresultatet?
– Ja det kan påvirke valget. Resultatene får oppslag i media og det er stor interesse knyttet til hva de unge stemmer. Gladnyhet om gode resultater under skolevalget kan også gi enkeltpartier en bust under valgkampinnspurten, sier forskeren.
Rekordmange har stemmerett
Johannes Bergh er leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning. Han var tidligere prosjektleder for lokaldemokratiundersøkelsen.
Bergh forsker på tema som politisk deltagelse, stemmegivning, politisk mobilisering av ungdom, valgordninger og ulike prosjekter knyttet til demokratiske innovasjoner og reformer. Hvem som påvirker de unge har det også blitt sett på.
– Har lærerens politisk overbevisning noe å si for elevenes valg?
– I liten grad. Lærerne som underviser skal være politisk nøytrale og vil i liten grad ha noe å si for hvilket parti de unge velger å stemme på. De unge lytter mer til venner og familie enn til læreren når de skal bestemme seg for hvem de stemmer for, sier Johannes Bergh.
Ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett, aldri tidligere har så mange hatt stemmerett i et valg i Norge, skriver SSB.
