– Lærerne må snakke med elevene om skoleangrep

– Skoleangrep er en økende trussel i velstandssamfunn. Det er et skremmende fenomen som ikke henger sammen med andre kriminalitetsutfordringer, sier Stig Ole Johannessen. 

Han er professor ved Institutt for Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU og har i en ny bok samlet forskning om blant annet skoleangrep. Johannessen mener lærere på ungdoms- og videregående skole bør snakke med elevene sine om dette temaet.

– Det er en myte at man øker risikoen for skoleangrep med å snakke om det. Tvert imot, å snakke om hvorfor det skjer, kan forhindre at det skjer, sier han. 

De siste årene har det vært mange skoleangrep i både Europa og USA. Johannessen mener at dette kan skje i Norge også. 

– Skoleangrep er noe vi må være forberedt på at kan skje her i landet, og da må vi våge å snakke om det. 

NTNU-professoren mener lærere er med på å forebygge skoleangrep ved å skape gode skole- og klassemiljøer. Men de kan gjøre enda mer. 

– Ansatte i skolen kan snakke om de underliggende temaene rundt skoleangrep. For eksempel psykiske helse, selvmord, hevn, vold og behov for oppmerksomhet, sier Johannessen.

Skoleangrep i Norden 

I Sverige har det vært fire skoleangrep de siste ti årene. I Trollhattan ble to lærere og en elev drept i 2015. I 2021 og 2022 var det tre skoleangrep i Malmø. 

Et av dem forteller Utdanningsnytt om i podkasten: Skoleangrep- den nye terroren (lenker nederst i saken). I dette angrepet på Kallebergskolan i Esløv ble en lærer alvorlig skadet. 

I Finland har det vært tre store skoleangrep. I 2007, 2008 og 2019. Over 20 mennesker ble drept og mange skadet i angrepene.

I Danmark ble en 17 år gammel jente i 2017 dømt til åtte års fengsel for forsøk på å bombe sin egen skole da hun var 15 år. Her var det et terrormotiv bak planene. 

I Norge har det ikke vært noen skoleangrep av den typen man har sett i andre land. Men i 2009 tok en 9 år gammel gutt med seg en hagle på barneskolen han gikk på i Harstad i Troms. Han hadde planer om å skyte noen elever som mobbet han. To skudd ble avfyrt, men ingen ble truffet. 

I 2016 ble også en tjue år gammel mann dømt til 17 års forvaring for drapet på en venn. 20-åringen sa i avhør at han hadde planer om å sette fyr på et auditorium på sin egen videregående skole mens elever var der inne.

Motivene bak skoleangrep

Professor Stig O. Johannessen presiserer at skoleangrep ikke er det samme som vold mot en person på en skole. 

– Det er et angrep hvor en elev angriper et skolemiljø, og ikke en spesiell person, sier han. 

Motivet bak angrepene er ulike, men forskeren mener det er mange likhetstrekk mellom dem.

– Motivene er flerfoldige hvor flere ting spiller seg sammen over tid. Hevn og oppmerksomhet er viktige drivkrefter, sier forskeren. 

Et annet motiv er selvmord.

– Forskning viser at omtrent halvparten av skoleangrepene er såkalt utvidete eller spektakulære selvmord. Eleven går inn i angrepet med en plan om å enten bli skutt av politiet eller å ta livet av seg selv, sier Johannessen. 

Dette motivet henger sammen med en annen motivasjon, nemlig søken etter oppmerksomhet. 

– I USA ser man en trend hvor elever som går til angrep på skolen gjør det for å få oppmerksomhet. Her oppgir gjerningspersonene at de ønsker å gjøre noe spektakulært, sette spor etter seg og vise seg fram, sier Johannessen.

Politisk overbevisning kan også være et motiv for en elev som angriper sin egen skole. PST skriver i sin trusselvurdering for 2023 at de frykter at en radikalisert ungdom skal angripe sin egen skole. 

– Flere av gjerningspersonene har brukt nazistiske symboler og slagord, men i mange tilfeller er dette mer kostymer og noe som er klistra utenpå, enn en politisk overbevisning, sier forsker Stig. O. Johannessen.