Farvel til skolebiblioteket? Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø

Av Aksjon skolebibliotek, ved Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor ved skolebibliotekarutdanninga, Universitetet i Agder, Cathrine Bergan, Skolebibliotekarforeningen i Norge, Idunn Bøyum, førstelektor bibliotekarutdanninga Oslo Met, Mari Moen Holsve, nestleder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Ann Berit Hultin, generalsekretær i Norsk bibliotekforening, Heidi Kristin Olsen, førstelektor ved Oslo Met, Vibeke Røgler, nestleder i Foreningen Les, Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Oslo Met

I desember 2019 la Opplæringslovutvalget fram forslag til ny opplæringslov (NOU 2019:23). Utvalget foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek, erstatte det med bibliotek og dermed gi kommunene enda større frihet til selv å finne lokale løsninger. Skolebibliotek er et veletablert begrep i forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt, og det er noe annet enn folkebibliotek. Begrepsskiftet er dermed mer enn språklig forkorting.

Vi vet fra forskning at gode skolebibliotek gir vesentlige bidrag til elevenes læringsmiljø. Det er derfor grunn til bekymring at utvalget nå foreslår å fjerne skolebibliotek fra opplæringsloven.

Vi mener forslaget svekker dagens lovverk og vil bidra til enda større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. Utvalget synes å bygge vurderingen på et snevert kunnskapsgrunnlag om hva et skolebibliotek er.

Les også: Biblioteket byttet ut gamle bøker med 3D-printere og lasere

Hjertet i skolen

Skolebiblioteket blir ofte omtalt som hjertet i skolen. Hjertemetaforen synliggjør at skolebiblioteket er en del av kjernevirksomheten til skolen. I skolebiblioteket kan elevene utvikle fantasi og leselyst, de kan utforske tekster og få hjelp til å søke etter informasjon og tenke kritisk. Skolebibliotekets oppgave er å støtte læring og undervisning, det er en viktig faktor i utviklingen av elevenes lese- og skrivekyndighet, og det bidrar til kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap.

Utvalget argumenterer imidlertid for at det lokale biblioteket vil være et godt alternativ dersom skolen ikke har eget bibliotek. Vi er enige i at det er viktig at barn og unge får et godt forhold til folkebiblioteket, men det kan ikke erstatte det læringsbidraget et skolebibliotek i skolens pedagogiske arbeid gir.

Mange års forskning på skolebibliotek har vist at gode skolebibliotek påvirker elevenes læringsmiljø. En svensk kunnskapsoppsummering fra 2017 viser til studier som dokumenterer at der elevene hadde tilgang til skolebibliotek, presterte de bedre enn der elevene ikke hadde tilgang.

Studiene viste også at de skolebibliotekene elevene hadde tilgang til, hadde visse kvaliteter. De var bemannet med fagutdannet skolebibliotekar, lærere og skolebibliotekarer samarbeidet om undervisningen med støtte fra skolens ledelse, og skolebiblioteket hadde et bredt utvalg ressurser. Disse perspektivene mangler helt i Opplæringslovutvalgets vurderinger.

Forskjells-Norge

Utdanningsdirektoratets rapport Spørsmål til Skole-Norge 2018 viser store forskjeller i kvalitet og i hvilken grad skolen benytter skolebiblioteket i læringsarbeidet.

70 prosent av dem som har ansvar for skolebibliotekene på skolene, mangler bibliotekfaglig utdanning. Over 60 prosent av skolene oppgir at bruken av skolebibliotek ikke er nedfelt i skolens planer. Rapporten viser også at rektorer mangler kunnskap om hva er et skolebibliotek kan bidra med. Vi er bekymret for at lovrevisjonen, der det blir opp til den enkelte kommune å definere hva bibliotek vil si, vil resultere i enda større forskjeller.

Les også: Skolebibliotekene må prioriteres

Å lese «meget og mangslags»

Andreas Feragen var en pioner i norsk skolehistorie, og den første som lanserte ideen om skolebibliotek. I 1858 skrev han at det burde være en boksamling på skolen og at det må leses «meget og mangeslags». Argumentet til Feragen er minst like aktuelt i dag i vårt komplekse tekstbaserte samfunn. Dersom elevene skal utvikle seg som lesere, må de ha tilgang til en mangfoldig samling av tekster, både trykte og digitale. De må lese mye og variert.

Vi vet fra PISA-undersøkelsen 2018 at norske elever leser mindre på fritiden, og at de i liten grad leser lengre tekster. Samtidig vet vi at fritidslesing har stor betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter og kan bidra til sosial utjevning. På et skolebibliotek kan elevene bade i bøker, og her finnes tekster som er tilpasset den enkelte elev.

Kildekritikk og kritisk tenkning

Trenger vi virkelig skolebibliotek når skolens tekster i dag bare er et tastetrykk unna? Det digitaliserte informasjonssamfunnet krever at elever utvikler evne til å vurdere informasjon og lese kritisk. Tekstene som elevene skal finne på nett, er ofte ikke kvalitetssikret og tilpasset eleven. En skolebibliotekar har en særlig kompetanse i å vurdere tekster, veilede elever i å finne informasjon og vurdere kilder.

I dagens informasjonsflom trenger elevene opplæring i å søke, lese kritisk og finne informasjon på sitt nivå. Derfor er skolebiblioteket med en utdannet skolebibliotekar en svært framtidsrettet satsing for skolen.

Les også: Meir kritikk i klasserommet

La oss se til Sverige

I Sverige har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på hvordan en kan styrke skolebibliotekene og gi elevene et mer likeverdig tilbud. Den svenske utdanningsministeren sier at å styrke bemanningen i skolebibliotekene og å gi alle elever likeverdig tilgang til skolebiblioteket, er å styrke undervisningen.

I Sverige har skolebibliotekets rolle blitt tydeliggjort i læreplanen. Her har rektor ansvar for at skolebiblioteket brukes som en del av undervisningen for å styrke elevenes språklige ferdigheter og digitale kompetanse. Slik blir det tydelig at skolebiblioteket er en del av skolens kjernevirksomhet. En slik satsing ønsker vi også for elevene i den norske skolen.

Hjertet i framtidens skole

Det er lite framtidsrettet å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovverket. Det åpner for økte forskjeller i Skole-Norge og kan medvirke til en uheldig utvikling, der barn og unge leser mindre og ikke får den hjelpen de trenger for å orientere seg i et kaotisk informasjonssamfunn.

I møte med fagfornyelsen er skolebiblioteket en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Et skolebibliotek bør derfor være hjertet i framtidens skole.

Spetalen skole fikk 490.000 til nytt skolebibliotek