– Når det gjelder såkalte skolebidragsindikatorer, er det grunn til å være skeptisk av flere årsaker, skriver Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Arkivfoto: Fred Harald Nilssen, Utdanning.
Skolebidragsindikatorene er en nytteløs rangering
Skolebidragsindikatorene utsetter skoleledere og lærere for et stort press på å sette bedre karakterer enn det er grunnlag for. Slik «karakterinflasjon» er en kjent problemstilling.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner presenterte 11. desember en årlig undersøkelse om forskjeller på videregående skoler i Norge. Han slår fast at noen skoler bidrar mer enn andre til å løfte elevene faglig og hjelpe elevene til å fullføre og bestå.
Når det gjelder såkalte skolebidragsindikatorer, er det grunn til å være skeptisk av flere årsaker.
Undersøkelsen er presentert i Skoleporten.no som er «et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen». Skoleporten er laget i den politiske troen på at rangering og konkurranse skolene mellom skal gjøre at alle skoler «skjerper seg».
Sprikende resultater
Mange av utslagene i denne skolebidragsundersøkelsen er ikke statistisk signifikante. Resultatene spriker fra år til år på grunn av metoden med å korrigere for eksamensresultater.
Undersøkelsen tar ikke hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. Det er for eksempel svært diskutabelt å sammenligne skoler med en homogen gruppe elever fra ressurssterke hjem med skoler som har mange elever med sosiale utfordringer.
I tillegg kommer faren ved at denne typen rangeringer kan skape press på lærere til å gi bedre karakterer og slippe gjennom flere elever. Undersøkelsen er nemlig knyttet til karakterpoeng og gjennomføring. Dette er faktorer som skolen i stor grad kontrollerer selv. Å gjøre dem til grunnlag for rangering på denne måten utsetter skoleledere og lærere for et stort press på å sette bedre karakterer enn det er grunnlag for. Slik «karakterinflasjon» er en kjent problemstilling.
Vi skal også huske at denne typen undersøkelser sier lite eller ingenting om hvordan skoler kan bli bedre. Politikerne bør heller legge til rette for at skoler og fylker kan rette oppmerksomheten mot faglig utvikling og mot å gi elevene kvalifiserte lærere. På det siste punktet vet vi at det skorter i dag.
Et interessant poeng er at i denne undersøkelsen kommer de videregående skolene i Oslo langt dårligere ut enn man kan forvente av det politikere har kalt «verdens beste skole». Derfor er det på sin plass å minne om at en del av argumentasjonen for den påstanden er begrunnet i lignende undersøkelser.
