– Politikerne har glemt SFO i valgkampen

– Å vedta bedre kvalitet er enkelt. Men som oftest er det slik at skal noe blir bedre, koster det mer. Da må det følge penger med, og det gjør det ikke, sier Kjell Arne Haugan.

Haugan er rektor ved Gomalandet skole i Kristiansund. Skolen med cirka 150 elever ligger idyllisk til med utsikt til storhavet. I dag trommer regnet i asfalten i skolegården, men elevene sitter tørre i klasserommene. På rektors kontor er, foruten rektor, også SFO-leder Berit Ulriksborg i ly for det våte været.

Skolens visjon for skolefritidsordningen er å legge til rette for «allsidig lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser.» Fra mandag til fredag har derfor barna ved SFO på Gomalandet mulighet til å delta i kunst og håndverk, kroppsøving, dans, sang og musikk. De får dessuten være med og lage maten som serveres.

– Jeg meiner jo SFO framfor alt skal være et sted for god leik, sier Berit Ulriksborg.

– Men nå har vi også satt i gang et prosjekt med å hente frukt som ellers hadde blitt kasta fra butikkene i byen. Frukten safter og sylter vi eller bruker på andre måter. Dette er svært populært. Og når vi henter og håndterer, teller vi og regner prosenter, og vi skjærer og kutter og koker. Dessuten snakker vi om alt vi gjør. Jeg ser at det er mye læring i dette, sier hun.

Etterlyser engasjement

Begge er glade for at skolefritidsordningen har fått en ny nasjonal rammeplan. Men de savner at det følger med friske penger og at SFO løftes opp på den politiske agendaen, ikke minst nå i valgkampen.

– Den nasjonale rammeplanen viser at det er engasjement. Men det politiske engasjementet må følges helt ut, sier Kjell Arne Haugan.

Flere av partia nevner SFO i sine partiprogram, men da handler det ofte om pris. Både SV og Ap vil ha gratis SFO. Arbeiderpartiet vil i tillegg «utvikle en egen standard for innhold og kvalitet i SFO».

De to på Gomalandet skole ser gjerne at skolefritidsordningen blir gratis. Men de ønsker seg mer, ikke minst penger til å realisere tiltak for en bedre sikring av gode opplevelser på fritids.

– SFO-tida er svært viktig tid for elevene, og den må prioriteres også med ressurser fra politisk nivå, sier Berit Ulriksborg.

– Vi ivaretar noe så viktig som barns leik og fritid. Å gjøre det på en god måte er svært krevende, understreker hun.

Kompetanse på ønskelista

I 2002 konstaterte Øyvind Kvello og Christian Wendelbo i rapporten «Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen» at risikoen var skyhøy for at SFO ikke er et godt sted for meningsfull leik og fritid.

I år, nitten år senere, er ny rammeplan vedtatt og satt ut i livet. I planen lister regjeringen retningslinjer for matservering og tilbud av aktiviteter. Skolene oppfordres til å inngå samarbeid med lokale lag og foreninger for å gjennomføre og organisere aktivitetene. Samtidig understrekes det at skolefritidsordningen ikke er en pedagogisk virksomhet, og det stilles ingen krav til ansattes kompetanse.

I dag mangler flertallet av de ansatte i SFO formell kunnskap i arbeidet. En undersøkelse fra 2018 viste at 27 prosent av de SFO-ansatte har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. 9 prosent har pedagogisk utdanning, 58 prosent har avslutta videregående eller ikke avslutta videregående som sin høyeste utdanning.

Barn som av ulike grunner har særlig oppfølging i skoletida, mister denne når SFO-tida begynner.

– Det er som om diagnosen forsvinner på veien over skoleplassen og til oss, sier Berit Ulriksborg.

Hun minner om at for mange av disse barna er de sosiale utfordringene på fritids svært store. Men de må møte dem uten noen form for ekstra hjelp og støtte.

Flere og bedre kvalifiserte medarbeidere står derfor høyt på ønskelista over nødvendige tiltak for SFO til de to på Gomalandet. Det kreves kunnskap og kompetanse om alle barn skal få delta likeverdig i leiken, konstaterer de.

– Vi må arbeide med leiken med samme mål og virkemidler som de gjør i barnehagene, bare tilpassa eldre barnegrupper. Klarer vi ikke det, er risikoen altfor stor for at leiken på SFO ikke blir god for alle barn, sier Ulriksborg.

Hun forteller at det ofte er ansatte i SFO som «får vite først».

– Det er oss barna forteller det til om dødsfall og graviditeter, og det er vi som skal møte barna på best måte i slike situasjoner, sier hun.

Heldagsskole

– I Oslo heter SFO «aktivitetsskole», AKS. Uttalelser fra politikere fra ulike parti kan gi inntrykk av at flere ønsker å gjøre SFO til en del av en heldagsskole. Er det lurt?

– Det kan virke som om mange foreldre deler et slik ønske. De ser for seg at det vil gjøre en travel hverdag med skole og fritidsaktiviteter lettere, sier Kjell Arne Haugan og minner om at ett av de uttalte måla med SFO er at det skal fungere sosialt utjevnende.

– Det er mitt sterke inntrykk at en SFO-ordning med god leik vil kunne leve opp til den ambisjonen i mye større grad enn leksehjelpa, som kommunens politikere har vedtatt at vi skal ha, gjør. Er det god leik på SFO, er det godt samvær. På leksehjelpa er det lite faglig støtte å få og lite samvær. Der gjør barn fra ulike trinn ulike lekser. De ansattes oppgave er å sikre ro, sier Haugan.