Alle skoler oppfordres til å tilby skolegudstjenester
Alle skoler bør tilby skolegudstjeneste og et likeverdig alternativ for elever som ikke vil gå i kirken. Det slås fast i en ny veileder for skolegudstjenester.
Etter ønske fra Stortinget om å rydde opp i regelverket rundt skolegudstjenester, presenterer nå Utdanningsdepartementet en revidert, nasjonal veileder. Der heter det at alle skoler oppfordres til å tilby skolegudstjeneste, eller et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta i den tradisjonelle gudstjenesten.
– Mange har etterspurt en slik revidert veileder, og vi varslet allerede i vår at den ville være på plass før årets julegudstjenester, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Håper på flere gudstjenester
Enkelte steder i landet har det vært uro og uklarhet knyttet til gjennomføringen av skolegudstjenester. I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, rundt 600 av landets vel 3.000 grunnskoler, valgte å droppe skolegudstjenesten.
Statsråden håper nå at så mange som mulig av kommunene og skolene legger til rette for skolegudstjenester.
– Det er flott at mange skoler tilbyr elevene besøk til kirken i forbindelse med jul. Kristen tradisjon og kulturarv har en naturlig plass i skolen, og gudstjenester kan være en fin måte å oppleve dette på, sier Sanner.
Han mener at den reviderte veiledningen vil føre til at det er en klarere ansvarsfordeling.
– Kommunene som skoleeier bestemmer om det skal være tilbud om skolegudstjeneste. Skolen bør ha dialog med foreldrene og gi god informasjon i forkant av skolegudstjenesten eller om det alternative opplegget, sier statsråden.
Aktiv påmelding
Tidligere ble det anbefalt at skolene hadde påmelding til skolegudstjenestene, men i den nye veilederen tas det ikke stilling til om det bør være påmelding eller avmelding. Det vil være opp til skolene selv.
– Jeg mener nasjonale politikere bør unngå detaljstyring av skolenes hverdag, også når det kommer til kultur- og tradisjonsformidling rundt jul og ellers. Veilederen gir derfor kun noen rammer rundt skolegudstjenester, sier Sanner.
For dem som ikke vil delta i skolegudstjenesten, står det i veilederen konkrete eksempler til hva skolene kan tilby i stedet, blant annet temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter.
I veilederen blir det også understreket at alle skoleavslutninger skal være inkluderende og tilrettelagt for alle, og at skolegudstjenestene derfor ikke bør være del av skoleavslutningen.
Skuffede humanetikere
Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund er skuffet over at regjeringen nå anbefaler alle skoler å gjennomføre skolegudstjenester, men synes det er bra at regjeringen har fått på plass en nasjonal veileder som gir forutsigbarhet for elever og foresatte.
– Vi er fornøyd med at veilederen slår fast at foresatte og elever skal ha et valg mellom to likeverdige arrangementer. Et likeverdig arrangement må, for å være likeverdig, tilby samme høytidsstemte opplevelse som en gudstjeneste. Mange skoler har allerede gode, likeverdige ordninger, men det er store variasjoner landet rundt, sier Enger.
Aktiv påmelding
Tidligere ble det anbefalt at skolene hadde påmelding til skolegudstjenestene, men i den nye veilederen tas det ikke stilling til om det bør være påmelding eller avmelding. Det vil være opp til skolene selv.
– Jeg mener nasjonale politikere bør unngå detaljstyring av skolenes hverdag, også når det kommer til kultur- og tradisjonsformidling rundt jul og ellers. Veilederen gir derfor kun noen rammer rundt skolegudstjenester, sier Sanner.
For dem som ikke vil delta i skolegudstjenesten, står det i veilederen konkrete eksempler til hva skolene kan tilby i stedet, blant annet temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter.
I veilederen blir det også understreket at alle skoleavslutninger skal være inkluderende og tilrettelagt for alle, og at skolegudstjenestene derfor ikke bør være del av skoleavslutningen.
– Det er en seier at det er slutt på praksisen at gudstjenesten kan være del av den felles avslutningen for elevene. Vårt håp er at disse kravene vil medføre at alle barn i Norge vil oppleve en mer inkluderende førjulstid, sier Trond Enger.
(©NTB)