Lærer Clemens Saers møter Oslo kommune i retten: – Jeg håper å få en dom som forteller hva en arbeidsgiver forventes å gjøre

– Jeg skulle vært død. Legen sa jeg ikke skulle ha overlevd et slikt angrep, sier Saers.

Det var 15. mai 2014 at fem elever banket på døren til klasserommet hans på Oslo handelsgymnasium, en videregående skole. Han underviste i samfunnsfag og ante fred og ingen fare. Men utenfor døren var det en svært truende elev som ropte at han skulle ha penger fra noen i klassen.

– Han så livsfarlig ut, jeg har aldri vært borti noe lignende. Sammen med de øvrige fire elevene var det en vegg av aggresjon som kom mot meg, sier han.

• Les tilsvaret fra Utdanningsetaten og rektor: Avventer lagmannsrettens behandling

Strupegrep og dødsangst

Som en reflekshandling forsøkte Saers å skyve eleven ut og lukke døren. Da begynte ungdommene å slå etter ham.

– Jeg klarte nesten å få lukket døren, men så «bam!» sa det i halsen.

Den mest aggressive eleven festet et jerngrep i halsen hans på hver side av strupehodet.

– Han trakk først strupehodet ut fra halsen, og da tenkte jeg «fy flate, hvor sterk han er». Så knakk det i halsen, og da husker jeg godt at jeg tenkte «det gjør ikke vondt å dø», sier Saers.

Da reagerte en av jentene i klasserommet og kastet en kost på angriperen, noe som gjorde at han slapp taket.

– Hun reddet livet mitt, sier Saers.

Hendelsen er blant annet beskrevet i dommen fra Oslo tingrett hvor gjerningsmannen ble dømt til seks måneders fengsel et drøyt år senere.

• Les også: Rapport: Kraftig økning av trusler mot lærere i Osloskolen

Mener ledelsen tok elevenes parti

Saers endte opp med uopprettelige skader i halsen. I tillegg til posttraumatisk stressyndrom. Flere år etter kan han fortsatt oppleve flashbacks og har store problemer med å sove om nettene. NAV har vurdert ham til å være 25 prosent invalid etter hendelsen.

Det som imidlertid har plaget han mest i etterkant, er hvordan arbeidsgiveren håndterte det hele. Ifølge Saers valgte skoleledelsen å tro på angripernes historie om at det var Saers som angrep dem først. Den påstanden ble avvist i retten som ikke troverdig.

– Skoleledelsen formidlet at det var jeg som var problemet. Det var tøft, etter 43 år i skolen, å bli definert som et problem etter at jeg nesten ble tatt livet av. Det har vært en kamp om sannheten. Om hvilken historie som skal fortelles. Det er tungt å ha en arbeidsplass der du blir mistenkeliggjort, sier Saers.

Gikk til rettssak mot kommunen

Historien om både for- og etterspillet til det brutale angrepet i klasserommet den maidagen i 2014 er lang og konfliktfylt. Blant annet kom det frem at skoleledelsen visste at det var en åpenbar risiko for voldshandlinger fra denne eleven, uten at alle lærerne ble informert om at det var en slik elev ved skolen. Assisterende rektor sendte en bekymringsmelding til barnevernet tidligere samme år hvor hun skrev at eleven var «en stor fare for sine medelever, lærere og også for sin nærmeste familie». På et tidspunkt hyret også skolen inn en vekter som fulgte med den aktuelle eleven.

Saers valgte til slutt å ta arbeidsgiveren til retten med krav om oppreisningserstatning. I tingretten fikk han medhold i at kommunen ved skoleledelsen hadde opptrådt kritikkverdig, blant annet fordi de burde ha informert alle lærerne om at det var en potensielt farlig elev ved skolen.

Tingretten frifant allikevel Oslo kommune fordi de ikke vurderte de kritikkverdige forholdene som grov uaktsomhet eller sterkt klanderverdig.

Saers har anket saken til lagmannsretten, og den saken kommer opp denne uken.

Han sier dette ikke kun handler om en økonomisk oppreisning, men minst like mye om å plassere ansvaret for slike hendelser på arbeidsgiver.

– Jeg har gått til sak fordi lærerne i dette landet ikke kan ha det sånn at vi blir fortalt at arbeidsmiljøloven kun er veiledende for lærere. Det er jo ikke sant. Vi kan ikke ha det sånn at lærere som blir angrepet blir bedt om å se på det som en privatsak, at det ikke har noe med skolen å gjøre, sier Saers.

– Hva slags utfall ønsker du deg?

– Jeg håper å få en dom som forteller hva en arbeidsgiver forventes å gjøre, både preventivt og i etterkant. Som klargjør hvilket ansvar arbeidsgiver har for de ansatte etterpå. Hvis denne dommen ender med å si noe om det, vil det legge premissene i fremtiden. Da kan ikke skolene lenger oppføre seg sånn som de har gjort gang etter gang fram til nå, sier Saers.

• Les også: Skolebyråen: Vil ha strakstiltak mot vold i skolen

Vil tydeliggjøre ansvaret

Han mener skolene må ha beredskapsplaner som trer i kraft ved slike hendelser og peker på at de i helsevesen, brannvesen, fengselsvesen og andre steder har klare rutiner på plass.

«Vi må ikke bagatellisere vold fordi utøveren er 7 år og frustrert»

– De må ta vare på det mennesket som blir rammet. Ikke én time. Ikke én dag. De må ta seg god tid og vise omsorg og empati, sier Saers.

Han er opptatt av at ansvarsforholdet må være tydelig, og det er først og fremst det han håper en dom vil slå fast.

– Vi kan ikke ha en arbeidsgiver som løper vekk fra sitt ansvar.

Han mener også fagforeningene har håndtert dette dårlig.

– Det er underlig at ikke fagforeningene tar mer tak i dette. At Utdanningsforbundet ikke skjønner at sikkerhet og trygghet er helt sentralt for lærernes arbeidshverdag, sier han.

– Skambelagt å fortelle

Saers har stått åpent fram med sin historie flere ganger. Dermed blir han stadig kontaktet av andre ansatte i skolen som forteller sine egne historier om vold og trusler.

– I snitt får jeg en ny henvendelse hver uke fra noen som er blitt utsatt for noe. For de som rammes er det en total katastrofe som går ut over helsen, familien og jobben, sier Saers.

Han peker på forskningen til Børge Skåland som viser at voldsutsatte lærere opplever mange av de samme ettervirkningene.

– Alle beskrev de samme mekanismene fra miljøet rundt. Ansvarliggjøring for det som skjedde, utfrysing og å måtte slutte i jobben. Det siste som skjedde var at de utviklet skam, sier Saers.

• Les også: Børge Skåland: Hvem ivaretar læreren når elever truer med - og bruker vold?

Han sier det er tøft for lærere å fortelle om slike ting.

– De fleste orker ikke å stå fram og fortelle. Det er skambelagt. Det kan være tøft å bli slått av en åtteåring.

Han sier allikevel at det største problemet med voldsproblematikk i skolen, er at det rammer andre elever.

– Volden rammer først og fremst medelever som er tvunget til å være der og som kastes inn i et system som ikke har kontroll over denne volden, sier Saers.

Omdømme og hemmelighold

Han mener skolene i dag har endt opp med et lov- og regelverk hvor elevene antas å fungere som voksne. Et system hvor eleven alltid har rett, og hvor all bevisbyrde legges på lærerne.

– Vi tillegger elevene voksne kvaliteter når det gjelder atferd. Men barn er barn og voksne er voksne. Slik det er nå har de voksne nærmest abdisert i skolen, sier Saers.

– Men vold i skolen har jo skjedd også i tidligere tider. Tror du det ble håndtert bedre da?

– Ja, for da slapp man å tenke på omdømmebygging.

Selv har han 48 års erfaring som lærer. Han mener skolelederne i dag kun er opptatt av å formidle suksesshistorier fra sine skoler, mens problemer som kan ramme omdømmet fort skyves under teppet.

– Før var det ikke tabu å snakke om negative hendelser. Det hendte også tidligere at en elev kunne punktere sykkelen min fordi han var misfornøyd med en karakter, men da snakket vi om det og ordnet opp i det. Det var ikke noe som ble holdt hemmelig, sier Saers.

– Noen skoler hyrer inn kursing for lærere slik at de skal kunne håndtere truende situasjoner som oppstår. Hva tenker du om det?

– Det er helt misforstått. Vi lærere har ikke valgt et yrke der kampsport er en del av vår arena. Har vi elever som er så utagerende, skal de ikke være i klasserommet. Det er ikke en menneskerett for en elev å ødelegge læringen for alle andre, sier Saers.

• Les også: Lærere vet ikke hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for elevvold

Utdanningsetaten og rektor avventer lagmannsrettens behandling

Rektoren sier de snakket med alle de involverte i voldsepisoden for å kartlegge hva som hadde skjedd og viser til at eleven ble både bortvist og anmeldt.

Trond Lien var rektor ved Oslo handelsgymnasium den gangen Saers ble angrepet. Han er nå rektor ved Foss videregående skole og skriver i en e-post at han «er kjent med at Clemens Saers er av den oppfatning at skoleledelsen valgte å tro på elevens historie om hva som hadde skjedd».

«Jeg syns det er leit at han fortsatt er av denne oppfatningen, selv om jeg har formidlet at skoleledelsen rett etter hendelsen snakket med alle involverte for å kartlegge hva som hadde skjedd. Hendelsen munnet ut i en bortvisningssak og anmeldelse av den involverte eleven», skriver Lien.

– Svært alvorlig voldshendelse

Han skriver at det var en svært alvorlig voldshendelse Saers ble utsatt for.

«Det er svært trist at han har opplevd dette, og de konsekvensene det har hatt for ham. Tingretten kom imidlertid til at kommunen ikke var erstatningsansvarlig for handlingen Clemens Saers ble utsatt for, og frifant kommunen. Vi avventer nå lagmannsrettens behandling av saken», avslutter Lien.

– Ansatte skal ikke stå alene

Utdanningsdirektør i Utdanningsetaten, Kari Andreassen, svarer også via e-post og skriver at det «er svært leit at Saers ble utsatt for en grov voldshendelse, og at hans oppfatning er at han ikke har fått god nok støtte».

Andreassen sier de er opptatt av at ansatte ikke skal føle de står alene etter vold- eller trusselhendelser.

«Det rettsaken handler om, er imidlertid hvorvidt kommunen har opptrådt grovt uaktsomt i forkant av hendelsen. Tingretten slo fast at det ikke var tilfelle. Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media før den kommer opp i lagmannsretten», skriver Andreassen.

Utdanningsforbundet er også forelagt kritikken fra Saers, men de ønsker ikke å kommentere saken.