Kunnskapsministeren: Fallitterklæring med adgangskontroll på videregående

Bjørnholt videregående skole har, som den første skolen i Oslo, og så vidt Utdanningsforbundet kjenner til også som første skole på landsbasis, innført adgangskontroll for elever og ansatte.

– Det ville vært fint om alle skoler kunne vært åpne, men vi har hatt flere uheldige episoder og trusler om vold hos oss. Derfor innfører vi nå et adgangskontrollsystem, for å hindre uønskede elementer i å ta seg inn på skolen, sier rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen til  Aftenposten.

Med det sikter hun til elever fra andre skoler, men også personer og gjenger som bare kommer for å lage bråk.

Røe Isaksen sier til  P4 at han forstår skoleledelsens valg, men at han ikke liker det.

– De gjør det de mener er riktig for å beskytte elevene. Det som er fallitterklæringen er at vi har kommet dit en del steder at en føler at en må ha adgangskontroll ved norske skoler for at elevene skal være trygge, sier Røe Isaksen.

Videre sier kunnskapsministeren at han ønsker at politi, justismyndigheter, kommune og skole bør jobbe sammen for å bryte ned gjengmiljøene, slik at denne typen tiltak ikke blir nødvendig.

Selv om Bjørnholt foreløpig er alene om dette tiltaket, er situasjonen ved skolen ifølge politiet ikke i noen særstilling.

– Det er ikke bare ved Bjørnholt at dette skjer, bekrefter Jane Bechmann Dahl, leder for forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon til  Dagsavisen.

– Hvis det er konflikter i ungdomsmiljøene, kan skolen bli en slags arena for å gjøre opp. Og det er jo nettopp dette Bjørnholt videregående skole ønsker å forhindre, legger hun til.

Røe Isaksen får bred støtte fra sine politikerkolleger i at tiltaket ikke bør være nødvendig i utgangspunktet. Samtlige uttrykker imidlertid forståelse for Roscher-Nielsens beslutning.

Frps førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, sier til NTB at han håper at ikke andre skoler følger etter. Han mener heller de andre partiene må våkne opp og se på det han mener er problemene som ligger bak.

– Årsaken til brorparten av problemene er en for høy andel dårlig integrerte mennesker med ikke-vestlig bakgrunn, mener han.

Venstre ønsker også alternativer til adgangskontroll, men ser ikke mot strengere innvandringspolitikk.

– Målet må være at dette er et midlertidig tiltak i en krevende situasjon, og at ikke flere skoler ser seg nødt til å gjøre det samme, sier gruppeleder for Venstre i Oslo, Guri Melby.

Hun støtter leder i Elevorganisasjonen, Rahman Akhtar Chaudry, som mener tiltaket er brannslukking når man heller bør arbeide forebyggende. Venstre har foreslått å bevilge penger til å opprette en egen tverrfaglig «taskforce» som skal bistå skoler i en vanskelig situasjon.

SV ønsker også mer penger til forebyggende tiltak, som ungdomsklubber og arbeid mot ledighet, fremfor vakthold i skolen. De mener imidlertid også at man må ta tak i skolenes struktur.

– Man må ta tak i finansieringssystemet og inntakssystemet til skolene. Vi må bort fra stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, som fører til skoler med store forskjeller og utenforskap, sier Kari Elisabeth Kaski, førstekandidat i Oslo og partisekretær i SV.

I praksis betyr adgangskontrollen at innenfor hovedinngangen ved skolen vil et portsystem kreve at elever og ansatte viser adgangskort for å komme inn. Besøkende vil måtte skrive seg inn i resepsjonen. Adgangskontrollen er et toårig prøveprosjekt, som er klarert med Utdanningsetaten, kommunen og politiet, samt skolens formelle organer.

(©NTB)