Elever vil ha brødskiver framfor et varmt skolemåltid

– Om lag fem prosent av elevene spiste ikke på skolen i det hele tatt, mens 10 prosent spiste lunsj en til to ganger i uken. Andelen som ikke spiste økte fra 8. til 10. klasse, forteller førsteamanuensis Bodil Bjørndal til forskning.no.

350 elever

Bodil Bjørndal har undersøkt skolemåltid i Trøndelag sammen med professor Eldbjørg Fossgard og førsteamanuensis Eli Kristin Aadland fra Høgskulen på Vestlandet (HVL).

De valgte en ungdomsskole som hadde startet med varmlunsj en dag i uka og en buffet med brødskiver, pålegg og grønnsaker en annen dag i uka.

Totalt deltok 350 elever i undersøkelsen, både i gruppeintervjuer og med spørreskjema.

– Skolen hadde ansvar for skolemåltidet selv, mens vi vurderte hvordan skolematen fungerte, forteller Bjørndal.

Elevene var positive til både skolemat og matpakke, ifølge Eldbjørg Fossgard.

Varmlunsj lite populært

Det var ikke flere elever som spiste når det var varmlunsj enn når det var brødskivebuffet.

– Varmlunsjen bestod ofte av suppe og brød, og det falt ikke i smak hos det store flertallet. I tillegg var det flere praktiske ting rundt serveringen som ikke fungerte. For eksempel måtte de stå i kø ganske lenge og da var det mange som syntes det tok for lang tid fra pausen, sier Fossgard.

Totalt spiste elevene likevel mer når de fikk mat servert på skolen. Andelen som ikke spiste noe, gikk mye ned dagen med brødskiver og pålegg.

– Flere elever spiste når de fikk servert brød og pålegg enn når de hadde med matpakke. Det viser at man må jobbe med innholdet i skolematen. På generell basis var elevene positive til å få skolemat, sier Fossgard.

Elevene spiste dessuten mer frukt og grønt når de fikk servert buffet med brødskiver på skolen.

– Fra før var det 60 prosent som ikke hadde frukt i matpakken. Fikk de tilbudet om frukt og grønt på skolen, var det bare 20 prosent som ikke spiste det.