«Skolen er til for elevene, det må lærerne forstå»

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

I skolepolitikken har det i lang tid vært tilnærmet konsensus om at det skal satses tungt på læreren. Dette har ikke politikerne stått for alene, men i godt selskap av samtlige lærerorganisasjoner. Elevorganisasjonen er ikke uenig. Hvis læreren blir dyktigere, tyder mye på at eleven kan bli tilsvarende flinkere. Derfor har regjeringen, på overmoden tid, oppjustert kravene til fremtidens lærere, til det rimelige.

Min rett til en god lærer er ubetinget. Tilsvarende er din rett til en god lærer. Om du og jeg er fra hver vår kant av landet, skal det ikke være Lotto om våre lærere er gode eller ikke. Om læreren er utdannet før eller etter 1. januar 2014, skal være revnende likegyldig, fordi opplæringen skal holde samme høye kvalitet uansett sted, uansett lærer. Jeg blir skuffet av at noen mener elevenes opplæring skal underordnes lærernes motvilje til å strekke seg så langt som, ærlig talt, er rimelig.

Den uunngåelige konsekvensen av å legge lista høyere, er at det nødvendigvis vil være lærere som før var kvalifiserte, men som ikke lenger kvalifiserer likevel. Likeledes som at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg, kan man ikke få bedre lærere uten å luke bort de som rett og slett ikke når opp til den standarden vi alle er enige om. Vi kan ikke bare stille krav til de håpefulle som vil til klasserommet for å en gang bli lærer; vi må også stille krav til dem som allerede er der, som allerede betyr forskjellen på stryk eller toppkarakter for elevene våre. Det fortjener elevene.

Hvis du som lærer har et problem fordi du realistisk ikke kan etterutdannes før om tre år, fair nok. Det er en egen diskusjon. Men grunnpoenget står fremdeles ved lag: Å holde lærere i klasserommet til tross for at de ikke er kvalifiserte, er å se på skolen som en utviklingsimmun arbeidsplass for voksne ene og alene. Det synes jeg er et grunnleggende galt, og dessuten egosentrisk, syn på skolen, all den tid skolen først og fremst er til for elevene den utdanner.

Problemet lærerorganisasjonene beskriver er marginalt fordi ingen er uenige i at lærere som vil etterutdanne seg, skal få den nødvendige tiden til å gjøre så. Etter all sannsynlighet går de nye kompetansekravene i ekstremt liten grad utover dem lærerorganisasjonene ser ut til å bry seg mest om, med mindre de oppriktig mener at det er et problem å avskilte en lærer som standhaftig motsetter seg å bli flink nok. Det er skadelig å skyve elevers utdanning foran seg for å oppnå at en lærer som ikke fortjener jobben sin, beholder den.

Jeg, eller Elevorganisasjonen, kan ikke være for at elevene skal betale prisen for et marginalt problem. Det jeg imidlertid kan heie på, er at elevenes rett til en god lærer sikres, og alle de lærelystne lærerne som vil gå den ekstra mila for elevene sine.

• Jørgen Ø. Skarstein er politisk nestleder i Elevorganisasjonen