FN: Norge må skaffe mer dokumentasjon på diskriminering i skolen

Hvert fjerde år møter en norsk delegasjon opp i FNs rasediskrimineringskomité for å rapportere på hva som er situasjonen på dette feltet. Høringen ble denne gang avholdt i Genève 5. og 6. desember.

Den norske delegasjonen ble bedt om å skaffe mer dokumentasjon, statistikk og forskning på en rekke områder som omhandler skolegang, helsetilbud, hatytringer og hatkriminalitet. Universiteter, skolemyndighetene og politiet var blant dem som ble bedt om å skaffe dokumentasjon.

Diskriminering av nasjonale og etniske minoriteter i skole og arbeidslivet var tema.

– Det kan virke som om vi stiller ekstra strenge krav til Norge, men vi har spesielt høye forventninger til Norge når det gjelder å iverksette tiltak mot diskriminering, sa Keiko Ko, den japanske jusprofessoren som ledet utspørringen.

Det som særlig opptok komiteen i denne runden var diskriminering av samer, kvener og romfolk. Særlig ble det snakket om manglende muligheter til å bruke eget språk. For romfolk var høyt skolefravær og manglende fullføring et tema.

– Norge ble også spurt om bakgrunnen for at flere unge med minoritetsbakgrunn dropper ut av videregående skole. Det ble også pekt på at flere gutter enn jenter dropper ut og at situasjonen er særlig vanskelig for afrikanske gutter og gutter med afrikansk opprinnelse.

Alternativ rapport tar opp asylsøkeres manglende rett til skole

I tillegg til den offisielle rapporten som norske myndigheter har oversendt til FNs rasediskrimineringskomité, ble det lagt fram en alternativ rapport fra sivilsamfunnet. Til sammen 23 organisasjoner har bidratt til den alternative rapporten som ble presentert på Antirasistisk senter i Oslo 28. november.

På møtet sa seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Anne Kathrine Blyverket:

– Aller vanskeligst er situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin. Dette er barn og unge som har vært på flukt alene eller sammen med voksne og som har sett og opplevd ting de fleste andre barn, og heller ikke voksne, har erfart.

– Derfor har Utdanningsforbundet i vår alternative rapport til FNs rasediskrimineringskomité fremmet følgende anbefaling: Alle barn må ha rett til en organisert hverdag med meningsfullt innhold, som kan bidra til håp og livsmestring. Retten til utdanning bør gjelde for alle barn, sier Blyverket.

Hun peker på at det ikke er lett å komme tilbake til hjemlandet uten å ha fått utdanning, uten jobberfaring og å ha hatt mulighet til å tjene penger. For dem som får avslag på asylsøknaden, som opplever knuste drømmer, så er dette situasjonen i dag påpeker hun.

Blyverket viser til at i opplæringslovens paragraf 3.1 står det helt tydelig at vilkåret for å ha rett til videregående opplæring er at søkeren har lovlig opphold i landet. Man kunne tenke seg at når man har fått avslag, men fortsatt skal være i landet inntil man er 18 år og voksen, så burde man kunne få skolegang.

– Slik er det altså ikke fikk vi tydeliggjort sist uke. Da fremmet SV et forslag i Stortinget om lovfestet rett til videregående skole for asylsøkere som har fått endelig avslag, inntil de reiser ut av landet. Dette forslaget fikk kun Senterpartiets og Kristelig folkepartis stemmer. I stedet fattet man følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av hvordan kommuner og fylkeskommuner kan bidra til relevante returforberedende aktiviteter for ungdom med endelig avslag på asylsøknaden.

Dette er vedtak Blyverket mener må endres.

Bekymret for diskriminering

– Det er en generell bekymring for omfanget av både diskriminering og hatefulle ytringer rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning i Norge. Vi har også utfordringer knyttet til diskriminering i arbeidslivet, uttalte statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet i forkant av konferansen. Skaug er leder for den norske delegasjonen.

Skaug kommenterte verken enslige asylsøkeres manglende skolegang eller stortingets vedtak om at enslige mindreårige skal tilbys returforberedende aktiviteter i stedet for skole da han innledet. Han la i stedet vekt på at regjeringen i oktober lanserte en ny integreringsstrategi.

– Integrering er en av hovedprioriteringene i regjeringens politiske plattform. Målet er å gi flyktninger og andre innvandrere mulighet til å delta i arbeids- og samfunnslivet. En av de viktigste tiltakene for å forbedre levevilkårene for flyktninger og innvandrere, er sysselsetting og utdanning, sa han.

I oktober lanserte regjeringen en integreringsstrategi som prioriterer utdanning og kompetanse.

– Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnsfag er blant våre viktigste virkemidler for å hjelpe innvandrere til å få tilgang til utdanning og arbeid. I 2019 skal introduksjonsprogrammet endres. Vi skal ha klarere forventninger til resultater og sette i verk flere arbeidsrelaterte tiltak.

Skaug la til at regjeringen også arbeider for å forhindre negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Høyt skolefravær blant norske rom

I forkant av høringen har Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) sendt sitt innspill til komiteen om hvilke temaer de mener komiteen bør ta opp med Norge.

NIM peker blant annet på at Barneombudet viser til at halvparten av barn med høyt skolefravær er barn av norske rom. Dette er omfattende tall når man ser det i forhold til andelen norske skolebarn som er barn av norske rom. NIM skriver at skolefravær i mange tilfeller fører til at elever faller ut av skolen. Tiltak for å forhindre at barn av norske rom dropper ut av skolen er et temaene når Norge høres i komiteen.

NIM påpeker også at det foreligger for lite statistikk om nasjonale minoriteters levevilkår i Norge. De påpeker at nasjonale minoritetene føler seg «usynliggjort» i samfunnet. NIM ber også om at myndighetene må øke kunnskapen om nasjonale minoriteter og deres utfordringer. En undersøkelse gjort av NIM i 2018 viste at det generelt er lite kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge og at kun halvparten av de som svarte visste om menneskerettsutfordringene minoritetene opplever.

Under høringen tok Petter Wille opp hatprat og hatkriminalitet, diskriminering av barn med  minoritetsbakgrunn og samisk bakgrunn, diskriminering av minoriteter på bolig- og arbeidsmarkedet, enslige mindreårige asylsøkeres situasjon og østsamenes (skoltesamenes) situasjon.

Vold mot samekvinner

Mange av delegatene uttrykte bekymring for at den alternative rapporten forteller at samer, spesielt kvinnene, er mer utsatt for vold enn befolkningen ellers og at hjelpeapparatet og politiet mangler kompetanse til å følge opp denne gruppen.

– Vi har bekjempelse av vold og overgrep generelt høyt på agendaen og vi er i gang med en opptrappingsplan. Vi mener at tiltakene i denne planen vil bidra til å avhjelpe problemet også for den samiske befolkningen, sier Skaug.