Færre skoler legges ned, men lokallagsleder er likevel bekymra

De siste ti åra er det i gjennomsnitt blitt lagt ned 55 skoler i året, ifølge Utdanningsdirektoratet. 

I kommuner med færre enn 5000 innbyggere er det i dag 21 prosent færre skoler enn i for ti år siden. Nedgangen i større kommuner er bare på omtrent 4 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 65 elever det siste året de var i drift.

Rapporten fra Utdanningsdirektoratet viser at tallet på skolenedleggelser er gått ned fra 2009, konstaterer Turid Kristensen, som for tida er fraksjonsleder for Høyre i Stortingets utdanningskomité. I 2009 ble 80 skoler lagt ned, i 2018 var tallet 39.

– Det er bra. Kommunene må finne gode skolestrukturer for sine innbyggere. Flere hensyn må balanseres mot hverandre, og det tror jeg kommunene klarer, sier hun.

Kompetansekrava

– Er det slik at tiltak som har som mål å øke skolekvalitet, er vanskelig å oppfylle for små skoler, slik at skolenedleggelse blir resultatet?

– Å øke skolekvaliteten er viktig. Både på store og små skoler skal barna møte godt kvalifiserte lærere og et godt læringsmiljø. Det er ikke noe som sier at tiltak som lærernorm og kompetansekrav påvirker skolenedgangen.

– De nye kompetansekrava er kritisert for å være vanskelig for små skoler å etterleve. Er du enig?

– Bare i år er 7200 lærere i gang med kompetanseheving. Det er ingenting av det vi kan se nå som tilsier at dette blir negativt for de små skolene. Kommunene har en frist på ti år til å gi lærerne nødvendig videreutdanning. Det er gledelig å se at små kommuner prioriterer dette.

– I rapporten står det at man ser ingen langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser, verken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning. Betyr det at å lage større skoler for å øke skolekvaliteten ikke fungerer?

– Det viser vel at gode lærere finnes på både store og små skoler, sier Turid Kristensen.

Tror sentraliseringa vil fortsette

Leder Stig Johansen i Utdanningsforbundet Andøy i Nordland tror ikke skolesentraliseringa har stoppet opp.

– Planer for skoleutvikling tar alltid utgangspunkt i store skoler. Da blir det vanskelig å opprettholde små skoler på små steder, sier han, og fortsetter:

– Ett utslag av det er at det ikke utdannes allmennlærere lenger. Det vil skape store problem for små skoler med et lite lærerkollegium. Disse vil få store problemer med å få balansert krava om fordyping. Alternativet er å ikke tilby fulle stillinger, eller å la en mattelærer reise rundt til tre forskjellige skoler, sier han, og gir sterkt inntrykk av at dette ikke er gode løsninger.

Montessori-skoler

I Andøy er det nå to kommunale skoler. Tidlig på 2000-tallet var det ni. Stig Johansen meiner at det ikke vil bli ytterligere sentralisering i kommunen.

Nå er det imidlertid to Montessori-skoler i Andøy. I rapporten til Utdanningsdirektoratet står det at fem prosent av de offentlige skolene som legges ned, erstattes av Montessori-skoler. I alt blir tolv prosent av de nedlagte offentlige skolene erstatta av en privat skole. Alt i alt har tallet på elever som går i private skoler, økt fra tre til fire prosent de siste ti åra.

– Montessori-skolene i vår kommune er starta av foreldre som ikke ville akseptere kommunestyrevedtaket om å legge ned den lokale skolen. I Utdanningsforbundet Andøy respekterer vi det synet, sier han.

– Privatskolene ligger bare en ti minutters kjøretur fra den offentlige skolen. Men hvis reiseveien alt er lang inn til den gamle skolen som nå er bitt privat, så kan enda ti minutter bli lang reisevei, sier han.

Samtidig innrømmer han at lang reisevei ikke er det eneste som skaper protester mot skolenedleggelse.

– Nei, det handler også om tradisjon og identitet, og om skolen som samlingspunkt i byga, sier Stig Johansen.

Les også: 28.000 barn har mistet nærskolen