I iveren etter å skape en god skole er det viktig å stoppe opp og spørre hva som er best for barna

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet melder at det er blitt for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen. Er det slik at intensjonene vi hadde da det ble bestemt at seksåringene skulle inn i skolen, ikke er innfridd?

Nå har det oppstått en debatt om dette, og mange har sterke meninger. Det handler om verdier, syn på barndom, samfunnsøkonomi, politiske intensjoner og praktisk gjennomføring.

I iveren etter å skape en god skole er det viktig å stoppe opp og spørre hva som er best for barna. Hva mener vi i Utdanningsforbundet om dette? Etter vår mening er dette et område hvor Utdanningsforbundet trenger en helhetlig politikk.

Det er flere problemstillinger og spørsmål vi mener at vi i Utdanningsforbundet bør drøfte og diskutere de neste månedene. Profesjonsetikken og formålsparagrafen bør ligge til grunn i en diskusjon om skolestarterne. Det er helt nødvendig at profesjonen tar ansvar og involverer seg før det settes i gang lokale tiltak bestemt av politikere. Vi mener de gode intensjonene fra Reform 97 må tas med som et mål og en retning for det videre arbeidet.

Mange gode intensjoner

Utfordringen med debatten om skolestarterne er at den er fragmentert. Det er også flere begreper som peker i ulike retninger etter hvem som bruker dem. Det som ved innføringen av seksårsreformen var en helhetlig poltikk med gode intensjoner, har nå blitt en uoversiktlig situasjon med mange fasetter.

Granavolden-erklæringen, fagfornyelsen, ny overordnet del, rammeplanen for barnehagen, Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalget er eksempler på politiske saker som også handler om elevene i første klasse.

Tidlig innsats er et sentralt politisk begrep, men begrepet blir forstått forskjellig av de ulike aktørene. Mens Nordahl og Stoltenberg mener mer kartlegging og testing må til for å møte utfordringene, mener mange lærere at skolen er blitt for teoritung og instrumentell for de minste.

Tilpasset undervisning

De fleste av lærerne i barneskolen mener nok at skolen skal tilpasse seg barna snarere enn at barna tilpasse seg skolen. Vi må være forsiktige med å snevre inn normalitetsbegrepet, slik kartlegging og testing kan føre til. Det er svært viktig at skolen må tilpasse opplæringen til alle barna innenfor det brede utviklingsspekteret. De elevene som er hekta på tall og bokstaver, som suger til seg all faglig lærdom og fryder seg over å endelig være elev på «ornt’lig», de har vel også behov for å klatre i trær, hoppe i sølepytter og få bestemme litt selv over tiden?

Fleksibel skolestart har også blitt diskutert etter at Stoltenberg-utvalget trakk det frem. Det er et eksempel på at aktører forsøker å løse grunnleggende utfordringer med enkle grep. Er det riktig at seksåringene vil få det bedre og vil barna lære mer på skolen om foreldre eller andre kan bestemme når de skal begynne på skolen etter skjønn eller testing og kartlegging i tidlig alder?

Vi tror ikke det. Vi vil heller diskutere hva som må til for at alle barn blir møtt på en god måte i første klasse.

Les også: Stoltenberg-utvalget: Uenige om fleksibel skolestart

Nasjonal versus lokal styring

Mange av våre medlemmer er opptatt av nasjonal versus lokal styring. Vi mener det er viktig å se tilbake på hva som var intensjonene med ett år tidligere skolestart. Intensjonene Stortinget hadde, var at det i opplegget for seksåringene og gjennom hele småskoletrinnet måtte legges opp til en veksling mellom undervisning, lek og andre utviklende læringsaktiviteter. Opplæringen skulle integreres med tiltak som grenset inn mot lek, eller der lek er brukt som metode for motivering, differensiering eller som tilpasset opplæring.

For mange kommuner setter i gang velmente tiltak som går i motsatt retning av intensjonene med seksårsreformen. Disse tiltakene er ofte basert på «best practice-tenking» og standardiserte opplegg. Kan vi organisere skoledagen på en annen måte, med tid til både fag, gjerne flerfaglig undervisning med mye aktiviteter og lek? En forutsetning for dette vil være gode nok rammer som ivaretar tid til observasjon, nærkontakt med barna og differensiert undervisning.

Les også: Gi norske barn leken og førskolen tilbake

Overgangen fra barnehagen til skolen

I barnehagen spiller leken en annen rolle enn i skolen. I barnehagen er en helhetlig tilnærming til læring et pedagogisk grunnsyn som ser omsorg, lek, læring og danning i sammenheng. I Rammeplanen for barnehagen er sosial kompetanse, kommunikasjon og språk viktige komponenter som skal integreres med lek, læring omsorg og danning. De aller fleste barnehagene har en organisering av barnehagetilbudet til skolestartene som er annerledes enn de andre årskullene. Det skal være noe spesielt og rituelt over det siste året i barnehagen.

Det skapes også store forventinger blant barna til hva de kommer til å møte i skolen. De gleder seg, gruer seg og har hørt mye om lekser. Noen har hørt av eldre søsken at det ikke er like mye utetid på skolen, og da gjelder for eksempel å være raske å kle på seg. Barnehagelærerne er opptatt av at barna som skal på skolen har venner, at de kan gå inn og ut av lek, at de klarer å løse konflikter og kan stå opp for seg selv og andre. Og ikke minst at de har tro på seg selv og sine ferdigheter.

Foreldre har kanskje bekymringer for barna som skal på skolen, som om at barnet kan bare kan den første bokstaven i navnet sitt, sliter med å sitte stille og høre etter og er jo så liten. Derfor må barnehagen og skolen samarbeide godt med foreldrene om hvordan overgangen skal være.

Barnehagen og skolen har ulikt samfunnsmandat og det er viktig å huske på, men hvordan kan disse møtes på en måte som er til skolestarternes beste? Hva er et godt innhold i overgangen mellom barnehagen og skolen? Hva skal komme først? Hva er viktigst? Å kunne skrive hele navnet sitt og kunne alfabetet? Eller det å ha en venn og kunne passe på tingene sine? Utelukker det ene egentlig det andre?

Er det for stort spenn for barna å møte læring og lek på den måten det blir definert i skolen og læreplanene sammenlignet med Rammeplanen og barnehagelæreres tilnærming til lek? Har skolen noe å lære?

Les også: Regjeringen vil ha bedre overgang fra barnehage til skole

Fra rammeplan til kompetansemål

Vi mener absolutt at elevene skal lære noe i første klasse. Men er vår viktigste målsetting å verne om barndommen eller å forberede barna til å tilegne seg kunnskaper i de neste 13 årene?

Vi tror leken er undervurdert i skolen, dessverre, og ikke bare i første klasse. Det er ikke lærernes skyld, de gjør en kjempejobb for at barna skal lære og ha det godt i skolen. Men kompetansemål allerede fra første klasse og et press på kartlegging og testing gjør at det ikke blir satt av tid til den verdifulle leken. Når lærere og skoleledere får dårlig samvittighet av at de gir førsteklassinger tid til å leke, slik vi hører lærere sier, er det på tide at vi tenker oss om.

Bør organisering av dagen i det første skoleåret være bundet av fag- og timefordeling? Skulle det ikke være mer tid til ulike arbeids- og samværsformer, og til nysgjerrighetsdrevet læring og utvikling? Dagsplanen og fysiske fasiliteter må være tilpasset seksåringens behov for lek og bevegelse. Hvordan kan det legges til rette for at barna får nok tid til å hvile, fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill?

Kompetansen til lærerne på de første trinnene er viktig for barnas beste. Bør lærere i de første årene ha fagspesifikk begynneropplæringskompetanse og kunnskap om seksåringer? Er det behov for et overgangsår med det større innslag av skolefritid og lek?

Skolen må ta imot alle barn slik de er, og de som trenger litt ekstra støtte, bør få tilpasset hjelp så tidlig som mulig. Grunnleggende ferdigheter er avgjørende for at elevene skal gjøre det bra når de begynner i videregående skole og i senere utdanning eller yrker. Men like viktig er det at disse elevene får tid til å leke, til selv å velge aktivitet, til å utforske og skape på egne premisser.

Om barna får større muligheter til å leve ut dette i skolegangen, mener vi det vil få positive effekter på resultater og gjennomføring også i videregående opplæring. Vi tror altså at det vil ha en stor effekt for hele skoleløpet til elevene om vi får til en enda bedre skolestart for barna våre.

Sist, men ikke minst, må politikernes styring av seksåringenes hverdag drøftes. Slik det er nå, er i for stor grad profesjonen satt i baksetet. Vi må ta førerplassen.