Likeverdig og inkluderende opplæring for elever med utviklingshemming i fremtidens skole?

Debatten om spesialundervisning, likeverdig og inkluderende opplæring er i gang. Det var på tide. På Barneombudets seminar mandag 6. mars hvor rapporten « Spesialundervisning- uten mål og mening?» ble lansert fikk vi høre sterke historier fra barn og unge som ikke får den spesialpedagogiske hjelpen de trenger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var til stede på lanseringen og varsler løft i spesialundervisningen. Det gis viktige signaler om at kvaliteten i det spesialpedagogiske systemet må styrkes. Røe Isaksen er også ansvarlig for regjeringens forskningspolitikk. Like viktig er det at videre prosesser og tiltak baseres på relevant forskning fra sentrale forskningsmiljø.              

Elever med utviklingshemming er ofte en utelatt elevgruppe i skolepolitikken. Hva vet vi om denne elevgruppens vilkår i skolen? NOU 2016:17 På lik linje ble levert av Rettighetsutvalgets den 3. oktober 2016 til Barne- og likestillingsdepartementet. Utredningen angir tiltak på flere samfunnsområder for å ivareta menneskerettigheter og realisere politiske målsettinger for personer med utviklingshemning- på lik linje med andre. Likeverdig og inkluderende opplæring er et av områdene som utvalget påpeker må styrkes.

Utredningen påpeker at den ordinære skolen i liten grad evner å tilrettelegge opplæringen for elever med utviklingshemming, at de oftere blir oftere undervist av ufaglærte, at det er svakere systemer for kvalitetssikring og at opplæringstilbudet denne elevgruppen mottar ikke har tilsvarende kvalitet som det andre elever mottar (s. 17). Dette er klart i strid med den skolepolitiske målsettingen om likeverdig og inkluderende opplæring for alle elever. Mangelfull skolegang gir store negative konsekvenser med tanke på fremtidsmuligheter, blant annet på arbeidsmarkedet. Deltakelse i arbeids- og samfunnsfellesskap er sentralt ikke bare for opplevelse av tilhørighet og livskvalitet, men gir også samfunnsøkonomisk gevinst.

På dette feltet trenges det mere kunnskap. Hvordan kan målsettingen om en likeverdig og inkluderende opplæring for alle elever realiseres i praksis? For det første må det politisk vilje til å sette vilkår for elever med spesielle opplæringsbehov og spesialundervisning på agendaen, noe vi omsider så signaler om på mandag.

Elevmangfoldet og ulike læreforutsetninger må synliggjøres i skolepolitiske utredninger slik at skolepolitikk utformes med tanke på å favne alle elever. I NOU 2015:8 angis visjoner for Fremtidens skole, men hvor er oppmerksomheten om behovene og prinsippene for tilpasset opplæring og spesialundervisning? Dette er i liten grad vektlagt i utredningen, noe som også blir påpekt i høringssvaret til denne utredningen fra Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.                                            

For det andre er det behov for bred forskningsbasert kunnskap om spesialundervisningens hva, hvordan og hvorfor. Hva er målet for spesialundervisning og hva slags læreinnhold bør tilbys for å oppnå likeverdig læringsutbytte og en meningsfull skolegang – på lik linje med andre elever? Hvordan organisere undervisningen? Svar knyttet til spesialundervisningens hvorfor – i det hele tatt beskjeftige seg med spesialundervisning- ligger nettopp i den skolepolitiske målsettingen om inkludering og likeverd. Norges forskningsråd vurderer i disse dager innspill fra forskningsmiljøene til ny forskningsinnsats på blant andre temaområdet inkludering. Dersom en likeverdig og inkluderende opplæring for elever med utviklingshemming i Fremtidens skole skal bli en realitet i kjølvannet av Rettighetsutvalgets utredning, og i lys av Kunnskapsministerens lovnad om løft i spesialundervisningen, trengs det politisk vilje og reelle muligheter for en langsiktig forskningsinnsats på dette forskningsfeltet.

Gøril Moljord er PhD-stipendiat, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo